Hydrogenklorid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hydrogenklorid
Hydrogen-chloride-2D-dimensions.png Hydrogen-chloride-3D-vdW-labelled.png
Identifikatorer
CAS-nummer 7647-01-0
Kjemiske egenskaper
Formel HCl
Molar masse 36,46 g/mol
Utseende fargeløs gass
Smeltepunkt -114.2 °C
Kokepunkt -85.1 °C
Farer
Hovedfarer Giftig (T)
Etsende (C)
Relatert
Andre lignende forbindelser Saltsyre

Hydrogenklorid er en kjemisk forbindelse med formel HCl. Ved romtemperatur er hydrogenklorid en fargeløs gass, som danner en hvit damp av saltsyre når det kommer i kontakt med vanndamp i luft. Formelen HCl refererer ofte også til saltsyre, som er hydrogenklorid i vannløsning. Hydrogenklorid og saltsyre er svært viktige stoffer i teknologi og industri.

Kjemi[rediger | rediger kilde]

Hydrogenklorid er et diatomisk molekyl, bygget opp av en kovalent binding mellom ett hydrogenatom og ett kloratom. Siden kloratomet er langt mer elektronegativt enn hydrogenatomet, er den kovalente bindingen svært polar. Molekylet har derfor et stort dipolmoment med en negativ partiell ladning δ- ved kloratomet, og positiv partiell ladning δ+ ved hydrogenatomet. Den høye polariteten bidrar til at hydrogenklorid er svært løselig i vann (og andre polare løsemidler).

Når hydrogenklorid kommer i kontakt med vann, vil det dannes oksoniumioner (H3O+) og klor anioner (Cl) i en reversibel kjemisk prosess:[1][2]

HCl + H2O → H3O+ + Cl

Den resulterende løsningen kalles saltsyre, og er en sterk syre. Syrekonstanten Ka er høy, hvilket betyr at praktisk talt alle HCl-molekylene dissosierer i vannet. Selv i fravær av vann, kan hydrogenklorid opptre som en syre. For eksempel kan hydrogenklorid løses i enkelte andre løsemidler slik som metanol, protonere molekyler eller ioner og virke som en syrekatalysator for kjemiske reaksjoner hvor man ikke ønsker tilstedeværelse av vann.

På grunn av syreegenskapene til hydrogenklorid, er det en korrosiv gass. Dette gjelder spesielt når man samtidig har tilstedeværelse av vanndamp.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lide, David (1980–1981). CRC Handbook of Chemistry and Physics (61st utg.). CRC Press. 
  2. ^ Perry, R; Green D, Maloney J (1984). Perry's Chemical Engineers' Handbook (6th utg.). McGraw-Hill Book Company. ISBN 0-07-049479-7. 
kjemistubbDenne kjemirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.