Ressurs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ressurs er en kilde til forsyninger som kan anvendes til å skape goder eller nytte.[1] For at kilden skal kunne kalles en ressurs må den være tilgjengelig, den må kunne gi preferert nytte, og den må være begrenset. Kilden kan gi forsyning av energi, krefter eller fysisk materiale til en eller flere fysiske prosesser. Ressurser er et svært vidt begrep og angir kilder til alt fra fysiske omdanningsprosesser, produksjon, eller krigføring, til menneskelig handling og livsutfoldelse. Ressurser kan således omfatte naturressurser, økonomiske ressurser, militære ressurser, eller ulike menneskelige ressurser som fysisk arbeidsevne, intellektuell kapasitet, innovasjonskraft, kulturell kapital, psykologisk overtak eller kollektiv motivasjon.

Mengden tilgjengelige ressurser er avgjørende for evnen til handling og utfoldelse, både for stater, lokalsamfunn, selskaper og enkeltmennesker. Kollektiver eller individer som er rike på ressurser, har evnen til å overleve, utfolde og utvikle seg, handle eller dominere andre. Tradisjonelt har staters ressursrikdom vært sidestilt med overflod av naturressurser, men i moderne tid har menneskelige, intellektuelle og kulturelle ressurser («kapital») kommet mer i fokus. Nasjonalformue er et mål på et lands ressurser og i nasjonalformuen er den «menneskelige kapital», dvs befolkningens evne til produksjon og innovasjon, stadig mer sentralt. Eksempel på land med store naturressurser er Russland og USA, mens land med små naturressurser som har omdannet menneskelige ressurser til stor verdiskaping omfatter Japan, Singapore, Nederland, m.fl.

Fordelingen av ressurser mellom mennesker, eller mellom stater, representerer ressursenes fordeling. Skjev fordeling av ressurser kan gi opphav til konflikt, rivalisering og i siste instans krig.

Ressurser kan studeres gjennom ulike forskningsdisipliner. Ressursenes dannelse og omfang studeres innen biologi og geologi, de knappe ressursenes fordeling og bruk studeres innen økonomifaget, mens ressursenes gensidige interaksjon i naturen studeres innenfor økologi.

Naturressurser[rediger | rediger kilde]

Naturressurser er forekomster av energi eller råvarer i naturen, som er tilgjengelige og kan omdannes til varer eller tjenester som tilfredsstiller menneskelige behov. Ordet naturressurs brukes ofte ensbetydende med råvarekilde, men omfatter også ressurser si form av energi. For at ressursbegrepet skal gi mening må kilden være tilgjgneglig - eksempelvis er jernmalmen i jordskorpa en ressurs mens jernet i jordens indre kjerne ikke er en ressurs, fordi dette jernet ikke er tilgjengelig for menneskelig utnytting. Naturressurser kan deles inn i minst fire grupper:

  • Direkte energi i form vannfall, jordvarme, vind, solstråling, osv. All energi på jorda oppstår som følge av enten den ytre generasjon fra sola (fordamping, regnvær) eller den indre generasjon fra jordrotasjonen (jordvarme, vind).
  • Organisk materiale som er oppstått av naturens biologiske prosesser, og som inneholder kilder til energi. Organisk materiale kan være fornybare ressurser som relativt raskt gjenskapes i naturen eller har konstant mengde (oksygen, skog, korn), eller det kan være ikke-fornybare ressurser som ikke kan gjenskapes eller bare gjenskapes over svært lang tid (råolje, naturgass, kull). Organiske matvareressurser gir energi til fysiologisk arbeid i mennesker eller husdyr, mens organiske energikilder gir energi til mekanisk arbeid i kraftverk, biler, osv.
  • Anorganisk materiale som er oppstått av naturens geologiske prosesser, og som kan inneholde kilder til energi. Anorganisk materiale kan på samme måte være fornybart (stein, metall, vann), eller ikke-fornybart (uran, plutonium). Sistnevnte gruppe er ikke fornybar fordi ressursen etter omdannelse antar andre former (redusert atomvekt) og omdannes til andre stoffer enn de opprinnelige, gjennom radioaktiv spalting. Radioaktive, anorganiske materialer gir energi til mekanisk arbeid i kjernekraftverk, mens ikke-radioaktive, anorganiske ressurser er kilder til produksjon av fysiske varer, ofte ved omdanning av råvaren til murstein, stål, legeringer, osv.

Organiske ressurser er dynamiske og ikke endelig gitt - mengden appelsiner kan økes og utbres geografisk, mens mengden råolje eller kull ikke kan økes og ikke oppstå på nye steder enn der hvor de allerede er lagret.

Naturressurser kan gjennom foredling bearbeidedes til varer eller tjenester som dekker menneskelige behov. Stater eller lokalsamfunn som har tilgang til en uforholdsmessig stor andel av den enkelte naturressurs, vil kunne nytte mer av ressursen til verdiskaping gjennom produksjon eller tjenesteyting, eventuelt til krigføring. Naturressursene er svært ulikt fordelt geografisk, fordi de ulike delene av jordskorpa har vært utsatt for ulike geologiske prosesser og har ulikt klima (solpåvirkning) som gir grunnlag for ulik fordeling av organiske naturressurser.

Kjente reserver av noen naturressurser omkring 2008[rediger | rediger kilde]

Tabellen nedenfor angir anslåtte, utvinnbare reserver i jordskorpen av en del vikige naturressurser, hvor stor mengde reserver som finnes per innbygger, og hvor lenge reserven vil vare med dagens (2011) utvinningstakt.[2][3]

Ressurs Reserve totalt
mill tonn
Reserve per person
tonn
Reservens varighet
(R/P), år
Bruk Viktigste reserver
Skog drivverdig 4.033 mill ha 0,60 ha .. Bygningsmateriale, papir Russland, Brasil, Canada, USA, Kina, Kongo, Australia, Indonesia, India, Peru, Mexico, Colombia, Angola[4]
Matjord dyrket 1.500 mill ha 0,25 ha .. Matproduksjon ..[5]
Matjord 0,25 ha .. Matproduksjon Australia 2.2, Kasakhstan 1.5, Canada 1.3, Russland 0.9, Argentina 0.8, Uruguay 0.6, Paraguay 0.6, Guyana 0.6, Hviterussland 0.6, USA 0.5, Moldova 0.5 [6]
Ferskvann 6.242 m³ .. Mat, matproduksjon, energiproduksjon Fransk Guyana, Island, Guyana, Kongo, Surinam, Bhutan, Papua Ny-Guinea, Gabon, Canada, Norge[7]
Fisk fra fangst 90 0,018 .. Mat, fôr Kina, Indonesia, India, USA, Peru, Russland, Japan, Myanmar, Chile, Norge, Filippinene[8]
Fisk fra havbruk 60 0,012 .. Mat, fôr Kina, India, Vietnam, Indonesia, Bangladesh, Thailand, Norge, Egypt, Myanmar, Filippinene[9]
Mineraler
Kull 847.488 124 133 Energi USA, Kina, Russland, Australia, India, Tyskland, Kasakhstan, Ukraina, Sør-Afrika[10]
Råolje 168.600 25 42 Energi, plast Saudi-Arabia, Canada, Iran, Irak,Venezuela, Kuwait, Emiratene, Russland, Libya, Nigeria[11][12]
Naturgass (LNG-ekv) 128.611 19 60 Energi Russland, Iran, Qatar, Saudi.Arabia, Turkmenistan, Emiratene, USA, Nigeria[13]
Vannkraft 39.842 TWt/år .. .. Energi Kina, Brasil, India, Russland, Indonesia, Canada, USA, Kongo, Peru[14]
Torv 3.973.500 km² .. .. Energi Russland, Canada, USA, Indonesia, Finland, Sverige, Kina, Peru [15]
Jern 70.000 10 72 Stål Russland, Brasil, Australia, Kasakhstan, Ukraina, Kina, India, Sverige, USA, Canada, Iran[16]
Aluminium (bauxitt) 27.000 3 150 Materialer Guinea, Australia, Vietnam, Jamaica, Brasil, India, Kina, Guyana, Hellas, Surinam[17]
Magnesium 2.200 0,3 4.481 Legeringer, landbruk Russland, Nord-Korea, Kina, Australia, Tyrkia, Brasil, Slovakia, Hellas, Østerrike, India [18]
Titanium (TiO2), ilmenitt 680 0,1 90 Industri, mat, romfart Kina, Australia, India, Sør-Afrika, Brasil, Norge, Canada, Mosambik[19]
Kobber 550 0,1 35 Legeringer, elektronikk Chile, Peru, Mexico, Indonesia, USA, Kina, Polen, Australia, Russland, Zambia[20]
Sink 220 0,03 24 Legeringer Australia, Kina, Peru, Kasakhstan, USA, Mexico, Canada[21]
Bly 79 0,013 25 Batterier, fargestoff Australia, Kina, USA, Kasakhstan, Polen, Sverige, Marokko [22]
Nikkel 70 0,011 24 Legeringer, rustfritt stål Australia, Ny-Caledonia, Russland, Cuba, Canada, Brasil, Sør-Afrika, Indonesia [23]
Titanium, rutil 45 0,007 .. Industri, mat, romfart Australia, Sør-Afrika, India, Ukraina, Sierra Leone[24]
Vanadium 13 0,002 .. Legeringer, metallurgi Kina, Russland, Sør-Afrika, USA[25]
Kobolt 7,1 0,001 175 Legeringer, kjemikalier Kongo, Australia, Cuba, Zambia, Russland, Ny-Caledonia, Canada, Kina, USA[26]
Strontium, celestitt 6,8 0,001 .. Legeringer, metallurgi Kina, Spania, Mexico,Argentin, Tyrkia Marokko, Pakistan[27]
Tinn 6,1 0,001 24 Legeringer, elektronikk Kina, Indonesia, Peru, Brasil, Malaysia, Bolivia, Russland, Thailand, Australia[28]
Litium 4,1 0,0006 291 Batterier, kjemikalier Bolivia, Chile, Kina, Brasil, Canada, Australia, USA, Zimbabwe[29]
Uran 3,5 0,0005 97 Energi, våpen Australia, Kasakhstan, Russland, Canada, USA, Sør-Afrika, Namibia, Brasil, Niger, Ukraina[30]
Wolfram 3,0 0,0004 65 Legeringer, verktøy Kina, Canada, Russland, USA, Bolivia, Østerrike[31]
Thorium 1,2 0,0002 .. Legeringer, energi Australia, India, Norge, USA, Canada, Sør-Afrika, Brasil[32]
Kadmium 0,6 0,0001 35 Batterier, fargestoff Kina, Australia, Peru, USA, Kasakhstan, Canada, Mexico, India, Russland[33]
Yttrium (Y2O3) 0,054 0,0001 .. Legeringer, elektronikk (sjelden jordart) Kina, USA, Australia, India, Malaysia, Brasil, Sri Lanka, Canada[34]
Sølv 0,27 0,00004 14 Elektronikk, metallurgi Polen, Mexico, Peru, Australia, Kina, USA, Chile, Canada[35]
Platina 0,071 0,00001 157 Elektronikk Sør-Afrika, Russland, USA, Canada, Zimbabwe, Colombia[36]
Gull 0,043 0,000006 17 Industri, investering Sør-Afrika, Russland, Australia, Indonesia, USA, Canada, Chile, Brasil, Ghana, Kina[37]
Tellur (selenium) 0,021 0,000003 123 Legeringer, metallurgi, elektronikk Chile, USA, Canada, Peru, Filippinene[38]
Molybden 0,009 0,000001 123 Legeringer, metallurgi, elektronikk Kina, USA, Chile, Canada, Russland, Armenia, Peru[39]
Indium 0,003 0,0000004 8 LCD-skjermer, elektronikk Kina, Japan, Canada, Sør-Korea, Belgia[40]
Niob, columbium 0,003 0,0000004 .. Legeringer, superlegeringer Brasil, Australia, Canada, USA[41]
Zirkonium (ZrO2), Hafnium (HfO2) 0,001 0,00000015 .. .. Australia, Sør-Afrika, USA, Ukraina, Brasil, India[42]
Tantal 0,0001 0,000000015 .. Legeringer, metallurgi Brasil, Australia, Etiopia, Canada, Rwanda[43]
Scandium < 0,0001 < 0,000000015 .. Legeringer, aluminium, elektronikk, laser Australia, Kina, Kasakhstan, Norge, Madagaskar, Russland, Ukrania[44]
Diamant (industriell) 580 mill karat .. .. Apparater, maskiner Kongo, Botswana, Australia, Sør-Afrika, Russland, Kina[45]

Fornybare og ikke-fornybare naturressurser[rediger | rediger kilde]

Fornybare ressurser er enten organisk materiale som nydannes i naturlige, biologiske prosesser, eller anorganisk materiale som det ikke blir mindre av. Slike ressurser som sollys, vann eller oksygen antar vi at vil bevares eller tilføres i konstant mengde gjennom hele menneskehetens tidshorisont. Andre ressurser er bare betinget fornybare, avhengig av menneskets atferd - drikkevann, matjord, planter og skog, pattedyr og fisk kan utpines eller utryddes gjennom menneskelig overbelastning eller overbesktning.

Ikke-fornybare ressurser eller lagerressurser er enten organisk materiale som nydannes naturlig først etter millioner av år, eller som ikke nydannes ved naturlige kretsløp i det hele tatt. Enkelte av disse er gjenvinnbare og kan brukes på ny, som metaller eller mineraler. Andre ikke-fornybare ressurser lar seg ikke gjenvinne eller fornye, slik som råolje, naturgass, kull, uran og plutonium.

Menneskelige, kulturelle og økonomiske ressurser[rediger | rediger kilde]

Ressurser som tilhører enkeltmennesker eller kollektiver skapt av mennesker (kulturer), kan brukes til å skape verdier eller behovstilfredsstillelse, eksempelvis gjennom omdanning av naturressurser (produksjon) eller gjennom tjenesteyting, tankearbeid eller kunstnerisk utfoldelse. Kilder til menneskelig handling, livsutfolde, oppfinnelser og innovasjon omfatter ulike kogntive eller intellektuelle kilder som kunnskapstilfang, utdanningsnivå, eller mental helsetilstand. Enkelte ressurser er vanskelige å måle eller sammenlikne, slik som skaperkraft, kollektiv motivasjon, eller personlig mot.

Økonomiske ressurser er tilgjengelige reserver av innsatsfaktorene arbeidskraft, kapital, land og restfaktoren entreprenørskap eller innovasjonsevne, som kan brukes til å produsere varer eller andre goder som gir nytte[46]. For individer vil økonomiske ressurser omfatte penger, produksjonskapital eller fordringer på andre, i form av investerte overskuddskapital eller utlån. Norge er eksempel på et land med stor finansformue, som er en viktig økonomisk ressurs for økonomisk handlingsrom, og maktutøvelse gjennom eierskap. Både stater og individer har svært ulik gtilgang til ressurser (grad av rikdom eller fattigdom), det betyr at ressursene er skjevt fordelt.

Tilgjengelige reserver av noen menneskelige og økonomiske ressurser[rediger | rediger kilde]

Nedenfor gjengis noen viktige reserver av menneskelige og økonomiske ressurser:

Ressurs Mengde År Bruk Største reserver
Befolkning 7.000.000.000 2012 Produksjon, innovasjon Kina, India, USA, Indonesia, Brasil
Ernæring (kcal/innb/dag) 2.805 2008 Arbeid, helse USA 3.750, Canada 3.530, Israel 3.530, Kasakhstan 3.510, Tyrkia 3.500, EU 3.453, Sveits 3.450, Norge 3.450, Cuba 3.420, Tunisia 3.330, Russland 3.320, Ukraina 3.290[47]
Levealder (år) 68,9 2010 Erfaring, kunnskap Japan 82.7, Sveits 81.8, Australia 81.4, Island 81.3, Israel 80.7, Norge 80.5, Canada 80.5, New Zealand 80.1, Sør-Korea 80.0 [48]
Forskere per mill innb 1.280 2008 Erfaring, kunnskap Singapore, Island, Japan, Sverige, Norge Sør-Korea, USA, New Zealand, Canada, Australia, Sveits, Russland, EU[49]
Produksjonsevne (BNP per innb)[50] $ 7.958 2007 Velferd, nytte Norge, Luxemburg, Sveits, Danmark, Island
Valutareserve (mill US$)[51] > 5.000.000 2006 Finansiell handlefrihet Kina, Japan, Russland, Taiwan, Sør-Korea
Gullreserve (mill US$)[52] > 400.000 2006 Finansiell handlefrihet USA, Tyskland, Italia, Frankrike, Sveits
Fordeling (Gini-koeffisient) .. 2009 Velferd, sosial utvikling, politisk tillit Sverige 23.2, Danmark 24.0, Japan 24.9, Norge 25.8, Luxemburg 26.0, Østerrike 26.0, Finland 26.0, Nederland 27.0, Hviterussland 27.2, Ukraina 27.5, Tyskland 28.0, Ungarn 28.0, Frankrike 28.0, Serbia 28.2, Afghanistan 29.4, Etiopia 29.8, Montenegro 30.0 [53][54]
Fordeling (20% fattigste, inntektsandel %) .. 2009 Velferd, sosial utvikling, politisk tillit Norge 9.6, Ukraina 9.4, Bangladesh 9.4, Etiopia 9.3, Hviterussland 9.2, Egypt 9.0, Pakistan 9.0, Burundi 9.0, Afghanistan 9.0, Armenia 8.8, Kirgisistan 8.8, Irak 8.7[55]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ G T Miller og S. Spoolman, Living in the Environment: Principles, Connections, and Solutions, 17.utgave. Brooks-Cole, 2011. ISBN 0-538-73534-1
  2. ^ Beyond Petroleum: BP Statistical Review of World Energy June 2008. British Geological Survey: World Metals & Minerals Review 2005.
  3. ^ The Economist, Pocket World in Figurs 2009 Edition, side 38.
  4. ^ FAO 2012 Statistical Yearbook, World Food and Agriculyure.
  5. ^ FAO 2012 Statistical Yearbook, World Food and Agriculyure.
  6. ^ FAO 2012 Statistical Yearbook, Food and Agriculture, del 1.
  7. ^ FAO 2012 Statistical Yearbook, Food and Agriculture, del 1.
  8. ^ FAO 2010 Yearbook, Fishery and Aquaculture Statistics.
  9. ^ FAO 2010 Yearbook, Fishery and Aquaculture Statistics.
  10. ^ World Energy Council: 2010 Survey of Energy Resources
  11. ^ U.S. Energy Information Adm: Internatonal Energy Annual 2005, 2008.
  12. ^ World Energy Council: 2010 Survey of Energy Resources
  13. ^ World Energy Council: 2010 Survey of Energy Resources
  14. ^ World Energy Council: 2010 Survey of Energy Resources
  15. ^ World Energy Council: 2010 Survey of Energy Resources
  16. ^ U.S. Geological Survey: Mineral Commodity Summaries, 2009.
  17. ^ U.S. Geological Survey: Mineral Commodity Summaries, 2009.
  18. ^ U.S. Geological Survey: Mineral Commodity Summaries, 2009.
  19. ^ U.S. Geological Survey: Mineral Commodity Summaries, 2009
  20. ^ U.S. Geological Survey: Mineral Commodity Summaries, 2009
  21. ^ U.S. Geological Survey: Mineral Commodity Summaries, 2009
  22. ^ U.S. Geological Survey: Mineral Commodity Summaries, 2009
  23. ^ U.S. Geological Survey: Mineral Commodity Summaries, 2009
  24. ^ U.S. Geological Survey: Mineral Commodity Summaries, 2009
  25. ^ U.S. Geological Survey: Mineral Commodity Summaries, 2009.
  26. ^ U.S. Geological Survey: Mineral Commodity Summaries, 2009.
  27. ^ U.S. Geological Survey: Mineral Commodity Summaries, 2009.
  28. ^ U.S. Geological Survey: Mineral Commodity Summaries, 2009.
  29. ^ U.S. Geological Survey: Mineral Commodity Summaries, 2009.
  30. ^ World Energy Council: 2010 Survey of Energy Resources
  31. ^ U.S. Geological Survey: Mineral Commodity Summaries, 2009.
  32. ^ U.S. Geological Survey: Mineral Commodity Summaries, 2009.
  33. ^ U.S. Geological Survey: Mineral Commodity Summaries, 2009.
  34. ^ U.S. Geological Survey: Mineral Commodity Summaries, 2009.
  35. ^ U.S. Geological Survey: Mineral Commodity Summaries, 2009.
  36. ^ U.S. Geological Survey: Mineral Commodity Summaries, 2009.
  37. ^ U.S. Geological Survey: Mineral Commodity Summaries, 2009.
  38. ^ U.S. Geological Survey: Mineral Commodity Summaries, 2009.
  39. ^ U.S. Geological Survey: Mineral Commodity Summaries, 2009.
  40. ^ U.S. Geological Survey: Mineral Commodity Summaries, 2009.
  41. ^ U.S. Geological Survey: Mineral Commodity Summaries, 2009.
  42. ^ U.S. Geological Survey: Mineral Commodity Summaries, 2009.
  43. ^ U.S. Geological Survey: Mineral Commodity Summaries, 2009.
  44. ^ U.S. Geological Survey: Mineral Commodity Summaries, 2009.
  45. ^ U.S. Geological Survey: Mineral Commodity Summaries, 2009.
  46. ^ C R McConnell, S.L. Brue og S.M. Flynn, Economics: principles, problems, and policies, 19. utgave. McGraw-Hill/Irwin, 2011. ISBN 0-07-351144-7.
  47. ^ FAO 2012 Statistical Yearbook, Food and Agriculture, del 1.
  48. ^ FAO 2012 Statistical Yearbook, Food and Agriculture, del 2.
  49. ^ FAO 2012 Statistical Yearbook, Food and Agriculture, del 1.
  50. ^ The World Bank, The World Bank Atlas 2008
  51. ^ The Economist, Pocket World in Figurs 2009 Edition, side 38.
  52. ^ The Economist, Pocket World in Figurs 2009 Edition, side 38.
  53. ^ Eurofund, Gini Index
  54. ^ FAO 2012 Statistical Yearbook, Food and Agriculture, del 2.
  55. ^ FAO 2012 Statistical Yearbook, Food and Agriculture, del 2.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]