Hormonterapi (kvinner i overgangsalderen)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen handler om behandling med kjønnshomoner brukt overfor kvinner i overgangsalderen. For hormonbehandling av transkjønnede, se hormon-substitusjonsbehandling (mann til kvinne) og hormon-substitusjonsbehandling (kvinne til mann)

Hormonterapi (HT), også omtalt under den eldre betegnelsen hormon-substitusjonsbehandling, evt. hormonerstatningsterapi (engelsk: Hormone replacement therapy (HRT) eller hormone therapy (HT)) er en medisinsk behandling som brukes overfor kvinner i perioden omkring og etter menopausen (overgangsalder). Terapien bygger på antagelsen om at det er mulig å forebygge ubehag og helseproblemer som skyldes at kroppens egenproduksjon av kjønnshormoner synker. En rekke forskjellige legemidler er utviklet for å øke hormonivåene. Det er i første rekke snakk om å tilføre kroppen østrogener, progestagener og progestiner. HT er en systemisk terapiform i hovedsak basert på tabletter, men i noen grad plaster.

I USA har NIH nå valg å bruke begrepet Menopausal hormonterapi siden substitusjon impliserer at kvinner trenger å bruke legemidler for å tilføre hormoner i overgangsalderen.[1]

Preparattyper[rediger | rediger kilde]

Legemidlene som brukes finnes med forskjellige sammensetninger av de aktive virkestoffene som er basert på syntetiske hormoner. En hovedinndeling kan gå på ensidige hormonpreparater og kombinasjonspreparater. De ensidige preparatene inneholder doser av østrogen alene, mens kombinasjonspreparatene også inneholder progesteron eller den kjemisk likeverdige substansen som kalles progestin.

Kvinner som har fått fjernet livmor gis oftest ensidige preparater. For andre kvinner har kombinasjonspreparater vært det vanlige da bruk at disse gir lavere risiko for livmorkreft.

Man kan også dele inn i sekvensielle og kontinuerlige preparater. I de sekvensielle varieres forholdet mellom østrogen og progesteron/progestin gjennom hver 4 ukers periode. I de kontinuerlige er forholdet konstant.

Indikasjoner[rediger | rediger kilde]

Tidligere bruk[rediger | rediger kilde]

HT er brukt som behandling mot plager i overgangsalderen (hetetokter, uregelmessig menstruasjon etc.), til å forebygge hjerte-/karsykdommer og til å forebygge bentap for dermed å redusere risiko for å utvikle osteopeni som kan føre til osteoporose (benskjørhet). Yngre kvinner som kommer i for tidlig overgangsalder blant annet som følge av feil på eggstokker eller operativt inngrep, kan behandles med HT helt frem til de når «normal» alder for forventet menopause.

Enkelte kvinner har vært motstandere av medisinbruk i forbindelse med menopausen siden den er en livsfase og ikke en sykdomstilstand.

Gjeldende terapianbefaling[rediger | rediger kilde]

Gjeldende terapianbefaling i Norge (fra 2003) ble utarbeidet på bakgrunn av studier med overraskende, negative resultater som ble publisert i 2002. De nye dataene ledet til reviderte anbefalinger for indikasjoner, risikovurderinger og behandlingsvarighet ikke bare i Norge, men også fra medisinsk hold og helsemyndigheter i flere andre land. Forholdet mellom nytte og risiko syntes å være forrykket i forhold til det som tidligere hadde vært antatt. Dette burde tilsi større tilbakeholdenhet med bruk av hormonbehandling. Nøkkelpunkter for denne anbefalingen er at den skal være individuell, kontrollert og tidsbegrenset.[2]

Hver kvinne må vurderes individuelt. Det må alltid være en klar indikasjon for å starte og eventuelt videreføre en hormonterapi. Målet med behandlingen er å bedre kvinnens livskvalitet. Det er viktig at legen og kvinnen har en felles og informert tilnærming, som omfatter terapeutiske effekter, risikofaktorer, mulighetene for å velge alternative intervensjoner og strategier som kan redusere risiko for benbrudd, hjertesykdom og kreft. Basert på disse faktorene må det gjøres en individuell vurdering av nytte versus risiko, og legges en strategi for oppfølging og revurdering av behandlingsvarigheten.

Behandling med bioidentiske hormoner[rediger | rediger kilde]

De senere årene har såkalte bioidentiske hormoner fått økt oppmerksomhet. Begrepet brukes om legemidler som inneholder de tre hovedformene av østrogen hos mennesker; østradiol, østron og østriol samt bioidentisk pogesteron og i noen tilfeller også testosteron. Så sent som i 2004, før publiseringen av de omfattende analysene av WHI-materialet, var de relative fordelene med bioidentiske hormoner fremfor konvensjonelle ikke etablert.[3] Preparater med bioidentiske hormoner brukes ofte lokalt i form av krem eller gel på huden og er derfor forbundet med færre bekymringer for bivirkninger enn perorale former. Større studier er fremdeles nødvendige for å bekrefte de relative fordelene og sikkerhetsaspektet som i noen grad er påvist i pilotstudier. Selv om disse hormonene er kjemisk identiske med de som finnes i kvinnekroppen, kan de ikke kopiere måten kroppen frembringer disse stoffene på og heller ikke doseringen. Kvinnekroppen har mer enn 25 forskjellige former for østrogen, og de tre nevnte formene er bare de tre vanligste. Kroppen har imidlertid i noen grad evne til å omdanne østrogener til forskjellige hormoner.

Den amerikanske etaten, Food and Drug Administration (FDA), har avgjort at påstander om sikkerhet og effekt vedrørende bruk av bioidentiske hormoner ikke støttes av data fra kliniske forsøk, og regnes for å være falske og misvisende. Apotek kan ikke selv fremstille preparater med østriol uten å ha innhentet autorisasjon for fremstilling av nye legemidler. FDA har videre avgjort at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å bruke data fra spyttester til å måle hormonnivået som grunnlag for individuelt tilpassede bioidentiske hormonpreparater.[4]

Kontraindikasjoner[rediger | rediger kilde]

Absolutte[rediger | rediger kilde]

  • Udiagnostiserte vaginalblødninger
  • Alvorlig leversykdom
  • Graviditet
  • Åreforkalkning (Aterosklerose/CAD)
  • Venetrombose

Relative kontraindikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Migrene
  • Tidligere brystkreft
  • Tidligere fibroleiomyom i livmor
  • Atypisk hyperplasi i bryst (vevsendringer)
  • Aktiv sykdom i galleblæren

Bivirkninger[rediger | rediger kilde]

Vanlige[rediger | rediger kilde]

  • Hodepine
  • Urolig mage, magekrampe, oppblåsthet
  • Diaré
  • Endret appetitt og vektøkning
  • Endret sexlyst og -evne
  • Nervøsitet
  • Brune eller sorte flekker på huden
  • Akne
  • Hevelse i hender, føtter, legger
  • Endret menstruasjonsforløp
  • Ømme bryst, større bryst, slappere bryst
  • Problemer med å bruke kontaktlinser,

Uvanlige[rediger | rediger kilde]

  • Dobbeltsyn
  • Alvorlige smerter i underlivet
  • Gulnende hud og øyne
  • Alvorlig depresjon
  • Uvanlig blødning
  • Tap av appetitt
  • Kløe i huden
  • Feber
  • Mørkfarget urin
  • Lys avføring
  • Dansesyke (chorea minor)

Nyere viten[rediger | rediger kilde]

Etter 2002 er det omdiskutert hvorvidt fordelene med bruk av østrogenmedisinene er større enn ulempene. HRT har gjentatte ganger vært i medias søkelys etter at resultatene fra store studier ble presentert i USA i 2002[5] og i Storbritannia i 2003.[6]

En rekke andre, større og mindre, studier har i årene etter tusenårsskiftet påvist at bruk av østrogenmedisiner har alvorlige bivirkninger og medfører økt risiko for en lang rekke sykdommer, blant annet brystkreft[7][8], eggstokkreft[9][10], Alzheimer/demens[11], hjerte-/karsykdommer og slag samt økt risiko for dødelig lungekreft.[12] Resultatene som er presentert i den nye forskningen har ført til at terapianbefalingene fra helsemyndighetene i de fleste vestlige land er endret og bruken av hormonmedisiner er sterkt redusert.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Menopause, as Brought to You by Big Pharma, artikkel i The New York Times besøkt 18. desember 2009
  2. ^ Statens Legemiddelverk: Hormonbehandling av kvinner med menopausale symptomer, besøkt 2. januar 2010
  3. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15167316
  4. ^ Estrogen and progestogen use in postmenopausal women: 2010 position statement of The North American Menopause Society, Menopause: The Journal of The North American Menopause Society Vol. 17, No. 2, pp. 242/255, besøkt 2. januar 2011
  5. ^ http://jama.ama-assn.org/cgi/content/abstract/288/3/321
  6. ^ http://www.millionwomenstudy.org/publications/27/breast-cancer-and-hormone-replacement-therapy-in-the-million-women-study
  7. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15305384?dopt=Abstract
  8. ^ http://www3.interscience.wiley.com/journal/112224628/abstract?CRETRY=1&SRETRY=0
  9. ^ http://jama.ama-assn.org/cgi/content/full/302/3/298?rss=1
  10. ^ http://jama.ama-assn.org/cgi/content/full/302/3/298
  11. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12771112
  12. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19767090