Carl Ben Eielson
| Carl Ben Eielson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. jan. 1897 Nord-Dakota | ||
| Død | 9. nov. 1929[1] (32 år) Alaska | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, flyger | ||
| Utdannet ved | University of North Dakota | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Utmerkelser | National Aviation Hall of Fame | ||
Carl Benjamin «Ben» Eielson (født 20. januar 1897 i Hatton i Nord-Dakota i USA, død 9. november 1929 nær Mys Schmidta i Sibir) var en amerikansk flypioner, bushpilot og oppdager.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Carl Ben Eielson var norskamerikaner som sønn av de norske innvandrerne Olava Rendine (født Baalson) og Olaf Eielson. Hans flyinteresse ble vakt allerede i bandommen.
Under første verdenskrig ble han utdannet til militærflyver, men kom ikke til fronten i Europa før krigen var over. Etter krigens slutt startet han sammen med venner Hatton Aero Club og med et utrangert krigsfly, en Jenny, turnerte han Midtvesten med barnstorming.
Han begynte jusstudier i Washington, DC i 1921, men de ble snart avbrutt, og han begynte å jobbe som lærer på en ungdomsskole i Fairbanks, Alaska.
Flyver i Alaska[rediger | rediger kilde]
I februar 1924 fløy han Alaskas første luftpostrute fra Fairbanks til MacGrath, en fire timers tur som tok 21 dager med hundespann. I 1926 fløy han luftpost i Florida, og ble senere samme år engasjert av den australske polarforskeren Hubert Wilkins som pilot. Sammen skulle de fly fra Point Barrow i Alaska til Spitsbergen. Hensikten var å se om det fantes land mellom Alaska og Nordpolen.[2]
De gjorde to mislykkete forsøk i 1926 og 1927, og i 1928 klarte de det. 21. april 1928 landet de ved radiostasjonen i Barentsburg etter et fire døgns ufrivillig opphold på Daudmannsodden. I den antarktiske sommer 1928–1929 var han med på kartlegging av land på Den antarktiske halvøy. Hvalkokeriet «Hektoria» ble brukt som base.
I juni 1929 ledet Carl Ben Eielson det nystartede Alaskan Airways i Fairbanks.[3]
Redningsaksjon, død[rediger | rediger kilde]
Eielson omkom 9. november 1929, da hans Hamilton H-47 havarerte under en forsøkt redningsaksjon 15 personer fra lasteskipet Nanuk som lå fastfrosset nord for Beringstredet.[4] I 1928 fikk han Norsk Aero Klubbs hederstegn.[5] Eielson er også hedret flere steder i USA, blant annet bærer flybasen i Fairbanks hans navn. I Endicott Mountains heter en fjelltopp «Mount Eielson». I 1958 fikk han sitt navn i National Aviation Hall of Fame i Ohio, der alle amerikanske flypionerer minnes.[6]
Eielson er gravlagt i hjembyen Hatton, hvor hans barndomshjem er et museum med memorabilia fra hans liv.[7]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Dorothy Page: Polar Pilot. The Carl Ben Eielson Story
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Find a Grave, oppført som Carl Benjamin Eielson, Find a Grave-ID 6283, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Hatton Carl Ben Eielson Museum :: Ben Eielson». hattonmuseum.com. Besøkt 20. juli 2016.
- ^ «Carl «Ben» Eielson | UA Journey». www.alaska.edu. Besøkt 20. juli 2016.
- ^ «LitSite Alaska | Land Sea Air > Aviation > Carl Ben Eielson: The Father of Alaskan Aviation - 1897–1929». www.litsite.org. Arkivert fra originalen 18. april 2015. Besøkt 20. juli 2016.
- ^ Tiden flyr. Hundre år i luften. Norges Luftsportforbund 1909–2009
- ^ «Denali National Park and Preserve - The Eielson Visitor Center (U.S. National Park Service)». 29. mai 2010. Arkivert fra originalen 29. mai 2010. Besøkt 20. juli 2016.
- ^ http://www.explorenorth.com/library/weekly/aa022800a.htm