Hispano 20 mm maskinkanon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hispano 20 mm maskinkanon
Hispano 20 mm maskinkanon
To Hispano-Suiza.404 som antiluftskyts
Basisdata
Opphavsland: Frankrike Frankrike
Type: Maskinkanon
Designer(e): Marc Birkigt
Produsent(er): Hispano-Suiza
Bruker(e): Frankrike, Storbritannia, USA, Jugoslavia
Tekniske data
Kaliber: 20×110mm
Skuddtakt: 700 skudd/min
Vekt, uladet: 43 kg

Hispano 20 mm maskinkanon er en lett maskinkanon designet i Frankrike på 1930-tallet, og brukt som bevæpning i jagerfly i mange av de allierte landene under andre verdenskrig.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

På 1930-tallet lisensproduserte Hispano-Suiza den sveitsiske Oerlikon 20 mm maskinkanonen. Oerlikon-kanonene har en relativt temperamentsfull lademekanisme, og bilingeniøren Marc Birkigt arbeidet med å bedre dette. Han endte med å redesigne hele lademekanismen og løpet, og resultatet ble et langt lettere våpen med høyere skuddtakt, som ble gitt navnet Hispano-Suiza HS.404.

Franske jagerfly[rediger | rediger kilde]

På grunn av vekten og den høye skuddtakten ble den sett på som ideell for bruk i jagerfly, og montert som akselkanon (der den skyter gjennom propellakslingen) i flere franske jagere. Et problem med kanonen var ammunisjonen, som kom i 60-skudds tønnemagasiner som på Oerlikon-kanonene. Disse ble fort tomme, og franskmennene Hispano-Suiza utarbeidet et nytt ammunisjonssystem med ammunisjonsbelter. Det ble også arbeidet med tyngre kalibre. Et program for å utvikle en 23 mm versjon ble stoppet da tyskerne invaderte i 1940.

RAF[rediger | rediger kilde]

I mellomtiden hadde Storbritannia skaffet seg rettighetene til å bygge HS.404 på lisens. Denne ble kalt Hispano Mk.I og var utstyrt med et 60-skudds trommelmagasin. Designen ble første gang brukt i det tomotors jagerflyet Westland Whirlwind, som var kampklart i 1940. Dette var den første britiske jageren med maskinkanoner i stedte for maskingevær. RAF var misfornøyde med Whirlwinden, men likte bevæpningen, og tilsvarende våpen ble installert i Bristol Beaufighter, en annen tomotors jager.

Forsøk med å montere den samme kanonen i vingene på énmotors jagerfly under slaget om Storbritannia hadde ikke vært vellykkede. Hispano Mk.I var i utgangspunktet designet for montering i skroget (slik som på Whirlwind og Beaufighter). Trommelmagasinet gav problemer i vingene på jagerfly som i noen grad beveger seg under manøvre, med forkiling og avbrutt mating av ammunisjonen som resultat. En forbedret Hispano Mk.II-kanon kurerte problemene. Disse hadde beltemating av ammunisjon, noe som økte mengden skudd og derved anvendeligheten for maskinkanonen betraktelig. Både Spitfire og Hurricane fikk slike i 1941.

Britene fortsatte å utbedre designen, og den kulminerte i Hispano Mk.V med kortere løp og høyere skuddtakt. Den nye kanonen kunne skjules helt i vingene på nye jagerfly som Hawker Tempest, og ble brukt gjennom resten av krigen.

USA[rediger | rediger kilde]

I 1942 forsøkte amerikanerne å lage sin egen lisensbyggede Hispano Mk.II, men deres første versjon, M1 viste seg ikke å holde mål. Mange av skuddene ble gikk ikke av, med det resultat at hele kanonen stoppet. Feilen ble sporet til at amerikanerene hadde forlenget kammeret med 2 mm, men dette ble forsøkt utbedret gjennom å forsterke tennstiften, utbedringer så ikke ut til å hjelpe.[1] Noe av bakgrunnen for produksjonen av M1 var at Britene skulle kunne bruke den om deres egen produksjonen av Hispano-kanonene ikke holdt tritt med behovet, men britene ble skuffet over M1, og satset på sin egen Hispano.

Forbedrede Hispano Mk.II ble sendt til USA for å hjelpe til med å luke ut feilene fra det amerikanske våpenet. En ny modell, M2 så dagens lys i 1943. Den ble installert i en del av US Navys jagere, men slet med de samme problemene som sin forgjenger. På det daværende tidspunkt hadde amerikanerne 40 millioner skudd liggende på lager, men bare noen få fly der kanoner var så viktige at man var villig til å se bort fra at de hadde en tendens til å låse seg. Et nytt forsøk på å oppgradere til den samme standard som den kortløpede britiske Mk.V førte til M3, men problemene ble fortsatt ikke løst. Første etter krigen ble en utbedret M24 med elektrisk tenning tatt i bruk.[2]

Etter krigen ble det arbeidet for å finne ut hva som lå bak problemene. Den viktigste årsaken var trolig at amerikanerne hadde redesignet kammeret noe. Hva som enn lå bak, førte fadesen med de amerikanskbyggede kanonene til at de fleste amerikanske jagerfly fløy hele krigen med utdaterte 12,7 mm M2 Browning mitraljøser.[3]

Fly som har brukt Hispano 20 mm[rediger | rediger kilde]

To lange Hispano-løp stikker fram fra vingen på en Hawker Typhoon.

Frankrike[rediger | rediger kilde]

HS.404

Storbritannia og det Britiske samveldet[rediger | rediger kilde]

Hispano Mk. I
Hispano Mk. II
Avro Shackleton, med to HS.404 i nesa.
Hispano Mk. V

USA[rediger | rediger kilde]

M1
M2
M3
M24

Jugoslavia[rediger | rediger kilde]

HS.404

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Chinn, G.M, Oblt. (1951): The Machine Gun. History, Evolution, and Development of Manual, Automatic, and Airborne Repeating Weapons, bind IV. Utgitt av Bureau of Ordnance Department of the Navy, Washington, USA. Tilgjengelig for nedlasting som PDF
  2. ^ Williams, A.G & Gustin, E. (2003): Flying Guns World War II, Development of Aircraft Guns, Ammunition and Installations 1933-45. Crowood Press, Ramsbury, Storbritannia. 352 sider
  3. ^ Williams, G. (2004): Canons or machine gun? The Second World War Aircraft Gun Controversy. Aeroplane Magazine, september (2004). elektronisk utgave
  4. ^ Wartime British Remotely Controlled Guns and Turrets (9. mai 2003). Besøkt 5. august 2008.
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Hispano-Suiza HS.404 – bilder, video eller lyd