Herman Backer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Herman Backer
Herman Backer
Herman Major Backer ca.1895
Født 30. oktober 1856
Christiania
Død 21. mai 1932 (75 år)
Christiania
Yrke Arkitekt
Nasjonalitet Norsk

Herman Major Backer (født i Christiania 30. oktober 1856, død samme sted 21. mai 1932) var en norsk arkitekt. Han er best kjent å ha tegnet mange luksuriøse villaer og storslåtte, offentlige bygninger og forretningsbygg i tillegg til hoteller og kirker. Backer var svært produktiv og en av de ledende arkitektene i Norge i tiårene rundt 1900.[1] Sønnen Lars Thalian Backer ble senere en av Norges ledende arkitekter innen funksjonalismen.[2]

Herman Backer var utdannet ved Wilhelm von Hannos tegneskole, Den kgl. Tegneskole i Christiania og hadde studert i Dresden. Da han kom tilbake til Norge etter utenlandsoppholdet arbeidet han først tre år som konstituert bygningsinspektør i Christiania før han etablerte egen praksis i byen i 1882.[3]

Utvalgte arbeider[rediger | rediger kilde]

Statsråd Astrups villa eller Vitenskapsakademiets hus i Drammensveien 78
Villa Fridheim er en villa ved innsjøen Krøderen. Bygningen er i sveitserstil med innslag av nasjonalromatikk og dragestil. Huset ble bygd i 1890-1892 og inneholder i dag Eventyrmuseet Villa Fridheim, som i hovedsak er knyttet til Asbjørnsen og Moes virke som eventyrsamlere. Bygningen er fredet.
Ibsenmuseet i Arbins gate 1 / Henrik Ibsens gate 26.
Villaer

Et av de første store oppdragene Backer fikk var å tegne villaen til trelasthandler og statsråd Hans Rasmus Astrup. Statsråd Astrups villa ligger i Drammensveien 78 i Oslo og ble reist i 1887 som privat hjem for Astrup og hans familie. I 1911 ble villaen tatt over av Det Norske Videnskaps-Akademi som fremdeles holder til i bygningen.

Omtrent på samme tid sto han for sveitservillaen Villa Fridheim ved innsjøen Krøderen for trelasthandler Svend Haug fra Drammen. Huset skulle være landsted for trelasthandleren og hans familie. Senere ble det hotell på stedet og siden 1986 holder Eventyrmuseet Villa Fridheim til her.

En annen villa han tegnet var Skaugum. Det var et oppdrag for Fritz Wedel Jarlsberg og bygningen ble reist i 1891 i en stil som lignet noe på Villa Fridheim.[3] Skaugum ble gitt til kronprinsparet Olav og Märtha som flyttet inn i 1929.[4] Skaugum brant ned 20. mai året etter.[4]

Forretningsbygg m.m.

Olympen restaurant i Grønlandsleiret 15, er fra 1882. Bygningen ble tegnet på oppdrag fra Schous bryggeri og ble reist i nyrenessanse av tegl med ornamentikk i puss. Bygningen ble bygget om av sønnen Lars Backer i 1927. Det har vært kontinuerlig restaurantdrift i bygningen siden den åpnet i 1892.[5]

På midten av 1890-tallet tegnet han blant annet Arbins gate 1 i Oslo. Dette er huset hvor Henrik Ibsen bodde de siste årene han levde og bygningen inneholder nå Ibsenmuseet.

Backergården er i nybarokk og ligger i Kongens gate 31 i Oslo. Den ble satt opp for forretningsmannen Johan Paul Jørgen Alexander Backer og hans pelsforretning i 1895. Bygningen er reist med en bærende skjelettkonstruksjon i stål som gjør det mulig med de store vinduene. Fasaden er kledd i norsk marmor fra Dunderlandsdalen i Rana kommune.

I tillegg til overnevnte verk tegnet han blant annet Johanneskirken i Bergen, Klemetsrud kirke, Sollihøgda kapell og Stensgård kirke, Krebsegården i Holtegata 20, Oslo, Victoria HotelLillehammer, SimersgårdenGrev Wedels plass 4, Oslo, Alfheim-komplekset i Pilestredet 27, Oslo, internatbygningen på Jønsberg landbruksskole i Romedal og hadde ansvaret for en ombygning av Madserud gård, Madserud allé 34.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]