Hector Malot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hector Malot
Hector Malot
Hector Malot
Født 20. mai 1830
La Bouille
Død 17. juli 1907 (77 år)
Fontenay-sous-Bois
Yrke Forfatter, litteraturkritiker
Nasjonalitet Frankrike Frankrike
Språk Fransk
Periode 1800-tallet
Sjanger Romaner,
barne- og ungdomslitteratur
Debut Les Amants, 1859

Hector Malot (20. mai 183017. juli 1907) var en fransk forfatter. Han skrev rundt seksti romaner. Den mest kjente er i dag en fortelling for barn, Sans famille (1878), utgitt på norsk i 1879-1880 i to bind med tittelen Uden Slægt, i dag hetende Frendeløs. Den handler om den foreldreløse gutten Remi, som 10 år gammel blir solgt til gatemusikanten Vitalis. Den minner om en fransk utgave av Oliver Twist. En annen barneroman ble utgitt etter hans død, Le Mousse.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han ble født i La Bouille, Seine-Maritime. Han studerte juss i Rouen og Paris, men etter hvert ble litteratur hans hovedinteresse. Han arbeidet som teaterkritiker for Lloyd Francais og litteraturkritiker for L'Opinion Nationale.

Hans første bok ble utgitt i 1859, Les Amants. Totalt skrev han rundt seksti bøker. Den mest populære er Sans Famille (Frendeløs) fra 1879. Resten av hans forfatterskap består av romaner for et eldre publikum. De er i stor grad glemt i dag, men så lenge han levde og fram til rundt 1930, hadde han en viss suksess. De ble oversatt til mange språk; engelsk, tysk, italiensk, nederlandsk, ungarsk... I Frankrike gikk også mange som føljetonger i aviser som Le Siècle og Le Temps. Fem av dem utkommer fortsatt, Un Miracle, Complices, Baccara, Un Beau-Frère og Le Roman de mes Romans.

Han annonserte at han trakk seg tilbake som skjønnlitterær forfatter i 1895, men allerede året etter var han tilbake med L'amour Dominateur foruten også en redegjørelse av sitt litterære liv med Le Roman de mes Romans. Sistnevnte, viss tittel kan oversettes til Romanen om mine romaner, forteller om hvilke forhold de ulike romanene hans ble skapt under. Som Stendhal hevdet han at han benyttet speilet som metafor for å karakterisere sine romaner.

Hans fortellinger var i sjangeren realisme, og som Honoré de Balzac ønsket han å representere dagens samfunn: Paris og provinsene, de ulike sosiale klassene, særlig borgerskapet. Han gjorde seg også til talsmann for sosiale reformer, bedring av psykiatriske sykehus, gjeninnføringen av skilsmisse som ble opphevet ved lov den 8. mai 1816, og anerkjennelse for rettighetene for barn født utenfor ekteskap, og for bedre forhold i arbeidslivet, særlig for barn.

Han var dog både sentimental og moraliserende i sine fortellinger, noe han ble kritisert for, særlig av Émile Zola, av at følelsene, spesielt de gode følelsene, tar overvekt i fortellingen.

Han døde i Fontenay-sous-Bois i 1907. Han er gravlagt ved kirkegården hvor han hviler ved sine første hustru Anna (født Dariès) som døde i 1880 (han giftet seg året etter på nytt med en yngre kvinne på 31 år, Marthe Oudinot de La Faverie), og sin far Jean-Baptiste.

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Gravminne i Fontenay-sous-Bois.
  • Victimes d'Amour (trilogi)
  • Les Amours de Jacques (1860)
  • Un beau-frère (1869)
  • Une belle-mère (1869)
  • Romain Kalbris (1869),
  • Une Bonne affaire (1870)
  • Mme Obernin (1870)
  • Sans Famille (1878)
  • En Famille (1893)
  • L'amour Dominateur (1896)
  • Le Roman de mes Romans (1896)
  • Pages choisies (1898)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Spalikowski, Edmond (1931): Hector Malot et La Bouille.
  • Thomas-Maleville, Agnès (1994): Promenades en Normandie avec un guide nommé Hector Malot, red. Charles Corlet, Condé-sur-Noireau.
  • Thomas-Maleville, Agnès (2000): Hector Malot, l'écrivain au grand cœur, red. du Rocher.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Hector Malot – bilder, video eller lyd