Harun al-Rashid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Harun al-Rashid

Harun al-Rashid (arabisk: هارون الرشيد, født 17. mars 763, død 24. mars 809 i Tus) var en kalif i Bagdad av abbasidedynastiet. Han er berømt som en hovedperson i Tusen og en natt. Harun var en yngre sønn av kalifen Al-Mahdi. Han kom til makten etter at hans bror Al-Hadi døde i 786. Da hans regjeringstid var et høydepunkt i kalifatets historie, er det mange fortellinger om hans gjerninger, blant annet om barmakidenes fall og hans ambassade til Karl den store.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, oppvekst, tidlig virke[rediger | rediger kilde]

Harun var sønn av den tredje abbasidiske kalif, Muhammad ibn Mansur al-Mahdi, och en jemenittisk slavinne. Hans mor fikk stor innflytelse i statsstyret og påvirket Harun sterkt.

Etter at Harun allerede som prins hadde deltatt i vellykkede felttog mot Bysants ødela han det bysantinske Anatolia årene 780 og 782 og nådde til og med Konstantinopels asiatiske utkanter. Han hadde imidlertid ikke til hensikt å prøve å erobre den sterkt befestede bysantinske hovedstaden, men ville demonstrere kalifatets stridsevne.[1][2] År 786 avbrøt den bysantinske keiserinne Irene tributten hun var blitt pålagt å yte til kalifatet etter nederlaget fire år tidligere, og åpen krig ut igjen. Bysantinerne erobret den befestede by Hadath i Kilikia og hadde flere seirer i innledningsfasen.[3] Samme år besteg Harun kalifatets trone og tok initiativet i krigen som skulle avsluttes til fordel för abbasidene i 798.

Kalif[rediger | rediger kilde]

Kalif Harun al-Rashid mottar Karl den stores delegasjon, maleri av Julius Köckert 1864
Vijajetene under Harun al-Rashids tid

Harun la grunnen for det store bibliotek i Bagdad, Visdommens hus,[4] som kjennetegnet det litterære og akademiske sentrum som byen ble. Biblioteket skulle få sine glansdager under Haruns sønn, kalif Al-Mamun. I hans tid ved makten nådde det abbasidiske kalifat politisk, økonomisk og kulturelt sitt høydepunkt. I 796 flyttet Harun hele kalifatets administrasjon fra Bagdad til ar-Raqqah ved elven Eufrats strand.

Han opprettet gode forbindelser med Tangdynastiet i Kina, noe som banet vei for økt handel og kunnskapsutbytte.[5][6] Han var også en samtidig med Karl den store, som han utvekslet sendemenn og gaver med. Blant de gaver som Harun gav til Karl den store pleier man å fremheve en vannklokke og den asiatiske elefanten Abul-Abbas.[7]

Den politiske stabilitet ble sikret av de bamarkidiske vesirer og handelsforbindelser med Kina (Haruns sendebud i Xian), Indien og Europa ble opprettholdt. Likesom sin umayyadiske forgjenger kalif Umar II forordnet Harun i 807 at alle kristne og jøder skulle bære et særskilt igjenkjenningstegn på klærne. Dette skal ha gått ut på at jøder skulle bære et gult og kristne et blått belte.

Opprør og splittelse[rediger | rediger kilde]

Abbasidekalifatet var ved begynnelsen av Haruns regjeringstid relativt sentralstyrt, men sosiale spenninger rådet på grunn av stor skattebyrde på folket. Det var i Haruns regjeringsperiode at det veldige riket begynte å bli splittet. Særrlig gjaldt dette de nordafrikanske vasallene, som oppnådde total uavhengighet. Opprør pågikk på grunn av overbeskatning i Egypt. I 800 måtte man bytte ut det muhallabidiske herskerdynastiet i Ifriqiya som totalt hadde mistet kontrollen; det nye aghlabidiske dynasti ble bare nominelt underordnet kalifen. Idrisidene i dagens Marokko brøt helt med det sunnimuslimske kalifatet og opprettet et uavhengig sjiamuslimsk dynasti i det vestlige Maghreb.

Krig med Bysants[rediger | rediger kilde]

I 802 ble keiserinne Irene styrtet, og Nikeforos I ble bysantinsk keiser. Han sluttet umiddelbart å betale tributt til Harun. Dette førte til et nytt krig mellom det abbasidiske kalifatet og det bysantinske rike. Etter å innledningsvis ha beseiret araberne i flere slag ble Anatolia invadert i 806 av en hær på over 130.000 man under ledelse av Harun. Nikeferos måtte i 807 slutta fred og fortsette å betale tributt till kalifatet.[8]

Død[rediger | rediger kilde]

Harun al-Rashid døde i år 809 i byen Tus i Khorasan under et felttog mot opprørere i Transoksania. Allerede i år 802 hadde han delt opp sitt rike mellom sine sønner Al-Amin og Al-Mamun. Denne beslutning kom til å lede til en tronfølgekrise som tok for av borgerkrig. Selv om Al-Mamun seiret over sin eldre bror i år 813, fortsatte borgerkrigen frem til år 827 og svekket kalifatet kraftig.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • André Clot: Harun al Raschid. Kalif von Bagdad. Artemis, München o. a. 1988, ISBN 3-7608-1918-4.
  • F. Gabrieli: «La successione di Harun al-Rashid e la guerra fra al-Amin e al-Ma"mun». I: Rivista degli studi orientali (RSO). Bind 11, 1926–28, ISSN 0392-4866, s. 341–397.
  • Benjamin Jokisch: Islamic Imperial Law. Harun-Al-Rashid's Codification Project. Walter de Gruyter, Berlin o. a. 2007, ISBN 978-3-11-019048-9 (Studien zur Geschichte und Kultur des islamischen Orients NF 19).
  • Hugh Kennedy: The Prophet and the Age of the Caliphates. the Islamic Near East from the sixth to the eleventh Century. 2. opplag. Pearson Longman, Harlow o. a. 2004, ISBN 0-582-40525-4 (A history of the Near East).
  • Hugh Kennedy: When Baghdad ruled the Muslim world. The rise and fall of Islam's greatest dynasty. Da Capo Press, Cambridge MA 2005, ISBN 0-306-81435-8.
  • The Byzantine Revival, 780–842. Stanford, California: Stanford University Press. 1988. ISBN 0-8047-1462-2. 
  • The History of Al-Tabari, Volume XXIX: Al-Mansur and Al-Mahdi. Albany, New York: State University of New York Press. 1990. ISBN 0-7914-0142-1. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Treadgold 1988, s. 68–69
  2. ^ Kennedy 1990, s. 220–222.
  3. ^ Brooks 1923, s. 125; Treadgold 1988, s. 78–79.
  4. ^ Audun Holme: Geometry: Our Cultural Heritage, s.150
  5. ^ Dennis Bloodworth, Ching Ping Bloodworth (2004). The Chinese Machiavelli: 3000 years of Chinese statecraft. Transaction Publishers. s. 214, 346. ISBN 0-7658-0568-5. 
  6. ^ Herbert Allen Giles (1926). Confucianism and its rivals. Forgotten Books. s. 139. ISBN 1-60680-248-8. 
  7. ^ Gene W. Heck When worlds collide: exploring the ideological and political foundations of the clash of civilizations Rowman & Littlefield, 2007 ISBN 0-7425-5856-8, s.172 Google Books Search
  8. ^ http://runeberg.org/nfbs/0550.html

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Harun al-Rashid – bilder, video eller lyd