Harald Juell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Harald Juell (født 17. mars 1894 i Arendal,[1] død 17. mai 1980 i Oslo[2]) var en norsk diplomat, forretningsmann og forfatter.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Juell var elev ved Oslo Handelsgymnas 1910–12.[1] Han tok deretter studenteksamen, først ved Sorbonne i 1916, deretter i Norge i 1917. Deretter studerte Juell videre i Frankrike 1917 til 1918, ved École des Hautes Études Commerciales og ved Faculté de Droit i Paris.[1] Juell ble i 1919 edsvoren translatør i fransk. I 1919 ble han det samme i engelsk.[1]

Første verdenskrig og mellomkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Allerede før han avla studenteksamen arbeidet Juell utenriks. Fra 1914 til 1916 var han sekretær ved det norske konsulatet i Alger.[1] Han arbeidet i 1921 en kort tid ved Opplysningskontoret for næringsveiene før han i 1922 gikk inn i utenrikstjenesten, der han hadde en lang karrière med mange utenlandsposteringer.[1] Juell var ansatt i Utenriksdepartementet til 1929, da han tok permisjon for å være administrerende direktør for tre franske gruveselskaper i Etiopia.[1] I årene 1929 til 1932 arbeidet Juell i Addis Abeba. Han utga også en bok om sin tid i Etiopia. Han gikk tilbake til utenrikstjenesten i 1932 og ble sekretær for den norske delegasjonen som forhandlet handelstraktat med Storbritannia.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Fra 1938 til 1941 var han første legasjonssekretær ved Norges ambassade i London.[1] I 1941 var han også medlem av kringkastingens programråd i London. I 1941 ble han stasjonert i Canada, der han tjenestegjorde som konsul i den for Atlanterhavsfarten viktige konvoihavnen Halifax i Nova Scotia. I krigsårene var Juell sentral i norsk skipsfartsinteresser i Canada.[1] Han arbeidet også for sjøfolkenes interesser, var med i styret for Sjøfolkenes hvilehjem i Chester og sosialkomitéen i Halifax. Han var også utnevnt som offentlig forsvarer for den norske krigsretten i Canada. Juell var konsul i Halifax til 1946.[1] Han utga senere en bok om krigsseilerne og konvoifarten under den andre verdenskrig.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

I 1946 ble Juell, som oberstløytnant, legasjonsråd og stedfortredende sjef for den norske militærmisjonen i Berlin. I 1947 ble han utnevnt til chargé d'affaires i Athen, en post han hadde til 1950. Samme år ble han generalkonsul i Antwerpen i Belgia. I 1958 ble Juell utsendt som sendemann til HavannaCuba. I 1961 ble han ambassadør samme sted, en post han hadde til 1964. Fra 1958 til 1964 var han også minister til Den dominikanske republikk og Haiti.[1]

Ordenstildelinger[rediger | rediger kilde]

Juell mottok en rekke ordener i sitt virke.[1] I 1946 ble han av kongen han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for embetsfortjeneste».[3] Han ble i 1973 forfremmet til kommandør med stjerne. Juell var kommandør med stjerne av den greske Føniksordenen, kommandør av den belgiske Leopold IIs orden og kommandør av Etiopias stjerneorden.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • En havn på østkysten: Krigsseilere, konvoier, krigsforlis, Oslo: Aschehoug, 1968.
  • Etiopia: Tre år i keiser Haile Selassis rike, Oslo: Gyldendal, 1935.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j k l Bjørn Steenstrup: Hvem er hvem? 1979, Oslo: Kunnskapsforlaget, 1979, s. 328.
  2. ^ Hvem er hvem? 1984, Oslo: Kunnskapsforlaget, 1984, s. 622.
  3. ^ «St. Olav», VG, 16. august 1946, s. 2.