Hans Mollø-Christensen
| Hans Mollø-Christensen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. juli 1912[1] | ||
| Død | 18. des. 1971[1] (59 år) | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Barn | Kristine Mollø-Christensen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Haslum kirkegård[1] | ||
Hans Toralv Mollø-Christensen (født 14. juli 1912, død 18. desember 1971) var en norsk arkitekt.
Utdannelse og læretid[rediger | rediger kilde]
Han hadde utdanning fra Statens håndverks- og kunstindustriskole og studerte ved Bauhaus i Berlin i 1933 [2] og var en av tre norske elever på arkitektur- og designskolen, frem til den ble stengt av nazistene samme år. Som assistent praktiserte han hos ulike arkitekter i perioden 1934–45. Fra 1935 under arkitekt Arne Korsmo, hos Korsmo & Knutsen, og senere arkitektene Nils Holter og Ole Øvergaard.
Arkitektonisk virke[rediger | rediger kilde]
I 1946 etablerte han eget kontor sammen med arkitekt Odd Gengenbach.[3] De arbeidet hovedsakelig med boliger oppført i tre. Mollø-Christensen mottok flere arktekturpriser, alene og i samarbeid med Gengenbach.
I 1946 vant Mollø-Christensen og Odd Gengenbach konkurransen om utbyggingsplan for Eiksmarka.[4] Frem til slutten av 1950-årene ble Eiksmarka-området bygget ut, og ble den første drabantbyen utenfor Oslo.[5] På området ble oppført ene- og tomannsboliger, rekkehus og blokker for ca 6000 personer. Tanken var at stedet skulle fungere som en selvstendig enhet, med kjøpesenter, skole, kirke og grøntområder. Hans Mollø-Christensen flyttet selv til et av husene han tegnet i Eiksmarka. Sammen med Gengenbach tegnet han også Dieselgården for Norsk Scania Vabis, Drammensveien 159. Han var formann i Norsk Byplanforbund i perioden 1949–1950. Mollø- Christensen mottok Erik Glosimodts legat for arkitekter for 1950.[3] Gengenbach og Mollø-Christensen skilte lag på slutten av 1950-årene, og Mollø-Christensen startet eget kontor. Han var medlem av Trygve Lies produktivitetskomité, 1951,[6] og var med på en lengre studiereise til USA. Studiereisens formål vare å se nøyere på storskalautbygging av småhus, spesielt med tanke på byggematerialer og rasjonalisering av arbeidet på byggeplassen. På bakgrunn av studiereisen ble det høsten 1954 oppført tretten eneboliger og ett rekkehus med seks leiligheter i Niels Leuchs vei og Bekkegrenda på Eiksmarka.[7] I alle husene ble det brukt ulik fundamentering, for å finne ut av hva som fungerte best i norsk klima.
Mollø-Christensen tegnet også Steinerskolen på Hovseter, som stod ferdig i 1962.[8]
Fra midten av 1965 og utover var Mollø-Christensen arkitekt bak en rekke generalplaner i flere kommuner i Norge. Han var med på å utarbeide den første generalplanen som ble godkjent i Norge, Generalplan for Lier.[9] Han arbeidet også med generalplaner for Kristiansand, Askim, Kolbotn, Drøbak og mange andre steder i Norge.
Et eksempel på oppføring av et større boligfelt med stor grad av rasjonalisering på byggeplassen er Heerfeltet på Heer utenfor Drøbak. Dette er et boligfelt med 120 rekkehus, Heerfeltet, i 1965–1967,[10] i samme periode ble Kantorfeltet i Ingierkollveien ved Kolbotn oppført.[11] I samme periode ble leiligheter med bilbås på Jongskollen i Sandvika oppført. I Kristiansand stod han bak noen av de første norske H-formede høyblokkene med sentralfyr og heis. Tre slike blokker ble oppført i Suldalsveien og Gamle Mandalsvei i Suldalen.[12] På Lund i Kristiansand stod han også for utformingen av stjerneblokka, et ti etasjes høyhus med en rekke tekniske løsninger som var uvanlige for tiden.[3]
Mollø-Christensen var spesielt opptatt av den praktiske oppføringen av byggene, og benyttet blant annet aluminiumsplater på fasadene i mange bygg.
På Skarpsno i Oslo er boligkomplekset Fredrik Stangs gate 6-8-10-12, oppført 1972, et av hans sist oppførte boligprosjekter.[13]
Familie[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av Aksel Christian Mollø-Christensen og Benny Næss Strand.[3] I 1939 giftet han seg med Abel Marie Schwartz Ottesen (1911–1955). Han hadde en søster, Erna Havig (f. 1911).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Hans Mollø-Christensen, (14.juli 1912 - 18.desember 1972).», besøkt 8. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bauhaus-Archiv Berlin, document collection Hans Mollø-Christensen, folder 1.
- ^ a b c d Juul Møller, Tryggve (1955). «Studentene fra 1930 : biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1955». s. 250. Besøkt 21. mai 2015.
- ^ Espeland, Gard (2002). Neste stopp ... Eiksmarka! : Eiksmarka Vel 1950-2000. Østerås: Eiksmarka Vel. ISBN 82-996193-0-0. OCLC 846178900.
- ^ «Utbyggingsplan for Eiksmarka». Bærum kommune. juni 2011. Arkivert fra originalen 8. juli 2014. Besøkt 23. oktober 2014.
- ^ Skeie, Jon (1998). Bolig for folk flest: Selvaagbygg 1920-1998. Oslo: Tano Aschehoug. ISBN 8251837375.
- ^ Harald Hille (1956). «Eksperimenthus i Eiksmarka». Bonytt (7): 138–140 – via www.bokhylla.no.
- ^ «Steiner-skolen avslutter 17 års brakke-tilværelse». Arbeiderbladet. 27. mars 1962.
- ^ Mollø-Christensen, Hans (1967). Forslag til generalplan for Lier.
- ^ Aftenposten. 7. april 1964. s. 4.
- ^ «Oppegård kommune regner med 350 nye leiligheter i 1967». Østlandets blad. 18.01.1967. s. 1.
- ^ Kulås, Kari (22. mai 2014). «Fann eit nytt kunstkapittel i norsk historie». Klassekampen. s. 26-27.
- ^ Heiberg, Kirsten; Nusslé (1998). Skarpsno: fra løkke til fasjonabelt strøk. Oslo: Skarpsno vel.