Norsk Bolig- og Byplanforening
Norsk Bolig- og Byplanforening (Norsk BOBY)[1] er en ideell organisasjon, et forum for samfunnsplanlegging i Norge. Medlemmene er planleggere, politikere, utbyggere og andre med interesse for dette feltet. Foreningen er landsdekkende og arbeider først og fremst gjennom aktivitetene i de ni regionale avdelingene.[2] Foreningen har rundt 750 medlemmer (2015-tall), fordelt på de ni regionale og én tematisk avdeling, Habitat Norge[3].
Historie[rediger | rediger kilde]
Foreningen ble stiftet i 1913 under navnet «Norsk Forening for Boligreformer» (NFB). Stiftelsen var et svar på et omfattende sosialt problem: dårlige boforhold for de eiendomsløse i befolkningen.[4]
De fem som dannet kjernen i det som utviklet seg til å bli Norsk Forening for Boligreformer, var personer som engasjerte seg i boligsaken i ulike byer: advokat Christian Hansson og arkitekt Christian Morgenstierne i Oslo; Christen Gran Bøgh, som hadde organisert Bergen husleieforsikring i 1907; stadsfysikus Magnus Geirsvold i Bergen og arkitekt og byplanlegger Sverre Pedersen i Trondheim.[5]
En annen person som fikk stor betydning for foreningen, var Christian Gierløff, som ble ansatt som generalsekretær og redaktør i 1915. Han var redaktør av Boligsak i By og Bygd i de 19 årene bladet eksisterte. Han sluttet i NFB i 1934.[5]
Foreningens arbeid var fra starten av i særlig grad rettet mot de sosiale og hygieniske sider ved boligen. Boligundersøkelser utgjorde derfor en viktig del av arbeidet.[6] NFB drev også et omfattende opplysningsarbeid, gjennom utgivelse av tidsskrifter, hefter og bøker; utstillinger, kurs og konferanser.
I 1919 ble «Norsk Byplanforbund» dannet, etter initiativ fra NFB. Foreningen sendte en henvendelse til en rekke norske byplanspesialister. I henvendelsen het det blant annet: «Under Boligreformforeningens arbeide for byplansaken har det stadig med større styrke fremstillet sig som ønskelig at en organisation blev dannet av de arkitekter og ingeniører innen vort land som virkelig er habile reguleringsteknikere.» Mindre enn to måneder senere ble forbundet konstituert. Året etter ble det tatt opp som gruppe i Den Polytekniske Forening.[7]
NFB fikk statlig støtte frem til 1926/-27.[8] På den tiden hadde foreningens opplysningsarbeid båret frukter, og det var ikke lenger så stort behov for propaganda og informasjon om boligsaken.[9]
I 1963 ble NFB og Norsk Byplanforbund enige om å gå sammen i én forening. NFB erkjente at situasjonen var en helt annen enn i 1913, når det gjaldt boligsaken. De store problemer var langt på vei løst gjennom statlige tiltak.[10] De aktuelle problemstillingene på 1960-tallet var i hovedsak av mer byplanmessig karakter: hvilken type boligbebyggelse var ønskelig – småhus kontra høyhus – kommunikasjon og sanering.[11]
Navnet på den nye foreningen ble Norsk Forening for Bolig- og Byplanlegging. Dette er senere endret til Norsk Bolig- og Byplanforening (Norsk BOBY).
Publikasjoner[rediger | rediger kilde]
Foreningen har utgitt diverse brosjyrer, propagandalitteratur, rundskriv og håndbøker, i tillegg til meldingsblad for medlemmene. De viktigste publikasjonene er likevel disse to tidsskriftene innenfor boligsak og planlegging:[12]
- Boligsak i By og Bygd ble utgitt første gang i 1916, og opphørte med årgang 19 i 1934, da med tittelen Bolig og bygg.
- Plan presenteres på foreningens side som «et medlemsblad for Norsk BOBY». Samtidig skal tidsskriftet være det ledende forum i Norge for informasjon, formidling og debatt om bolig- og byplanlegging og regional utvikling.[13] Det utgis av Universitetsforlaget med seks nummer i året.
Pris og heder[rediger | rediger kilde]
I 1977 vedtok styret å opprette en pris, Bolig- og byplanprisen.[14] I statuttene for prisen sto det blant annet: «Norsk Forening for Bolig- og Byplanlegging utdeler hvert annet år – eller når styret finner det riktig – en pris – for fremragende arbeid innen boligplanleggings- eller utbyggingssektoren.»[15]
Tidligere ble foreningens hederstegn, i form av mansjettknapper eller jakkemerke, tildelt personer som hadde gjort noe spesielt for foreningen.[16]
Norsk Planmøte[rediger | rediger kilde]
Norsk BOBY har arrangert Norsk Planmøte (NPM) annethvert år siden 1990. Dette har utviklet seg til å bli et verdifullt etterutdanningstilbud og en viktig møteplass for alle med interesse for samfunnsplanlegging og -utvikling.[17]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ I statuttene står fullt navn med Norsk BOBY i parentes som foreningens navn
- ^ Fra Norsk Bobys nettsted
- ^ Habitat Norges nettsted
- ^ Annaniassen (2013), s. 42
- ^ a b Dancke (1988), s. 5
- ^ Dancke (1988), s. 31
- ^ Dancke (1988), s. 38–39
- ^ Dancke (1988), s. 14
- ^ Dancke (1988), s. 16
- ^ Dancke (1988), s. 20
- ^ Dancke (1988), s. 49
- ^ Dancke (1988), s. 62
- ^ Om tidsskriftet Plan på boby.no
- ^ om BOBY-prisen
- ^ Dancke (1988), s. 61
- ^ Dancke (1988), s. 60
- ^ om Norsk Planmøte på boby.no Arkivert 27. september 2015 hos Wayback Machine.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Annaniassen, Erling (2013) «Boligreformisme og det urbane spørsmål : noen punkter og linjer i norsk Bobys historie». I: Plan nr. 04/05, s. 42–49.
- Dancke, Trond M.E. (1988) Boligsak i utvikling : Norsk forening for Bolig- og Byplanlegging 1913–1988. Oslo: NFBB.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- BOBYs nettsted (besøkt 15. oktober 2015)