Hanns Oberlindober
Hanns Oberlindober (født 5. mars 1896, død 6. april 1949) var en tysk nasjonalsosialist og leder for partiets arbeid overfor krigsofre fra første verdenskrig.
Oberlindober ble født i München. Han utdannet seg ved det humanistiske gymnas i Berlin-Friedenau. I 1914 – 1918 deltok han i første verdenskrig og ble dekorert med Jernkorset av 1. og 2. klasse. Han ble medlem av det tyske nazipartiet i 1922. Fra 1924 til 1929 representerte han partiet i bystyret i Straubing – tidvis som leder for NSDAP-gruppen. I den paramilitære Sturmabteilung nådde han graden som Gruppenführer (general). I 1930 ga han ut tidsskriftet Der Dank des Vaterlands heraus. Den viktigste rollen i denne perioden var imidlertid ledelsen av kontoret for krigsofre i NSDAP. Ved riksdagsvalget i september 1930 ble Oberlindober valgt inn som representant for Breslau.
Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen ledet han partiets velferdsorganisasjon for ofre fra første verdenskrig (NS-Kriegsopferversorgung). Han arbeidet også som rådgiver for riksarbeidsministeren og skrev også en rekke propagandaskrifter.
Etter andre verdenskrig satt Oberlindober i amerikansk krigsfangeleir. I 1948 ble han overført til Polen hvor han døde i 1949 på et sykehus i Warszawa.
