Hanns Oberlindober

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
På første rad f.v. Hanns Oberlindober, Fedor von Bock, Erhard Milch, Heinrich Himmler, Karl Dönitz, Wilhelm Keitel, Hermann Göring og Adolf Hitler under en minnemarkering i Berlin 21. mars 1943.

Hanns Oberlindober (født 5. mars 1896, død 6. april 1949) var en tysk nasjonalsosialist og leder for partiets arbeid overfor krigsofre fra første verdenskrig.

Oberlindober ble født i München. Han utdannet seg ved det humanistiske gymnas i Berlin-Friedenau. I 1914 – 1918 deltok han i første verdenskrig og ble dekorert med Jernkorset av 1. og 2. klasse. Han ble medlem av det tyske nazipartiet i 1922. Fra 1924 til 1929 representerte han partiet i bystyret i Straubing – tidvis som leder for NSDAP-gruppen. I den paramilitære Sturmabteilung nådde han graden som Gruppenführer (general). I 1930 ga han ut tidsskriftet Der Dank des Vaterlands heraus. Den viktigste rollen i denne perioden var imidlertid ledelsen av kontoret for krigsofre i NSDAP. Ved riksdagsvalget i september 1930 ble Oberlindober valgt inn som representant for Breslau.

Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen ledet han partiets velferdsorganisasjon for ofre fra første verdenskrig (NS-Kriegsopferversorgung). Han arbeidet også som rådgiver for riksarbeidsministeren og skrev også en rekke propagandaskrifter.

Etter andre verdenskrig satt Oberlindober i amerikansk krigsfangeleir. I 1948 ble han overført til Polen hvor han døde i 1949 på et sykehus i Warszawa.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

German propaganda archive: Oberlindober: The "Decent" Jew