Hanne Nabintu Herland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hanne Nabintu Herland

Hanne Stine Nabintu Herland-Iversen[1] (født 1966 i Kivu i Kongo; tidligere Hanne Stine Nabintu Kristiansen og Hanne Stine Nabintu Herland) er en norsk forfatter, foredragsholder og samfunnsdebattant. Herland har gitt ut flere debattbøker, blant annet Alarm! Tanker om en kultur i krise (2010) og "Respekt" (2012). Herland har mastergrad i religionshistorie fra Universitetet i Oslo (2005).

Herland er en hyppig debattant gjennom foredrag og i media. Hun er kjent som kritiker av blant annet vestlig feminisme og den moderne, sekulære og sosialdemokratiske, norske velferdstaten.

Innhold

Oppvekst [rediger]

Hanne Nabintu Herland ble født i Kongo. Foreldrene flyttet til Afrika på 1960-tallet for å jobbe for UNESCO, og det var en venn av foreldrene, høvdingen for Shi-stammen i Kongo, som gav henne navnet Nabintu da hun ble født. Hun vokste opp i Kongo, Kenya og Rwanda. Da hun var 19 år, flyttet hun til Norge. Herland snakker fire språk flytende.[2][3]

Samfunnsdebatt [rediger]

2006 – Den norske stønadskulturen [rediger]

Som medforfatter av boken Ny Sjanse[4] som ble publisert av Høyres stortingsgruppe i oktober 2006, sier Hanne Nabintu Herland at Norge i dag et stønadsorientert samfunn som har plassert arbeidssøkende innflyttere i sosialkøen istedenfor å gi dem et konstruktivt arbeid. Hun betegner Norge som rettighetsorientert, istedenfor plikt- og ansvarsfokusert. Stønadskrav har erstattet arbeidsmoral, og stigmatisering av etniske grupper er konsekvensen. Hun kaller det den norske tragedien at sosialsystemet har vært vektlagt istedenfor hardt arbeid. Hun er derimot klinkende klar på et punkt: Å hakke på etnisitet er å hakke på symptomet på den egentlige utfordringen. Det er nordmenn selv som har skapt stønadssamfunnet, ikke innflytterne. Det norske systemet har i årevis gitt grundig informasjon om rettigheter til sosiale stønader til ikke-vestlige innvandrere og asylsøkere, uten å fremsette krav om gjenytelser. Rettighetsorienteringen i det norske samfunnet er blitt en forbannelse som har gitt et klart signal til innflyttere: Dette er landet hvor ingen trenger å jobbe.[5]

2007 – Om den vestlige feminismen [rediger]

Hanne Nabintu Herland skapte betydelig debatt med artikkelen Vestlige kvinners nederlag[6], publisert i Aftenposten på kvinnedagen 8. mars 2007. I kjølvannet av dette ble Herland anklaget for å være kvinnefiendtlig med et diskriminerende kvinnesyn som bryter fullstendig med den vestlige feminismen. Hun påsto at det ikke er rart afrikanere voldtar når de kommer til Norge og erfarer hvor lite verdifull en kvinnes seksualitet er i den vestlige kulturen der kvinner er seksuelle objekter og fritt vilt. Nordmenn har selv lagt an tonen. I et land som i tiltagende grad preges av normoppløsende tilstander, sitter kvinnen beruset og alene på barer om natten i miniskjørt og tror hun er fri.[7][8][9]

2007– Rasisme mot hvite og begrepet omvendt rasisme [rediger]

Hanne Nabintu Herland vakte sterk debatt med artikkelen Rasisme mot hvite[10] i Aftenposten der hun hevdet at det hersker en statspålagt munnkurv i Norge overfor enhver som kunne komme i skade for å påpeke svakheter ved ikke-etnisk norske. Hvis det fortsatt finnes tabu i det norske samfunnet, må det være dette: Å offentlig kritisere mennesker med mørk hud. Hun hevdet at denne formen for omvendt-rasisme forsterker rasemotsetningene heller enn svekker dem. Hun hevdet videre at så lenge den nærmest totalitære holdningen hos konsensussamfunnet opprettholdes ved at en hvit mann kan hakkes i fillebiter, mens en mørk tas på med silkehansker, videreføres den norske rasismen til neste generasjon.[11][12]

2009 – Valgkampen [rediger]

Et valgkampmøte i Trondheim vakte oppmerksomhet og ble referert i flere riksaviser. Under møtet uttalte hun blant annet at kvinnekampen har skapt mange fæle norske kvinner og at hun forstår at norske menn heller vil ha russiske og thailandske koner.[13][14]

2010 – Krav om høynet respekt for Europa [rediger]

Hanne Nabintu Herlands bok Alarm! Tanker om en kultur i krise skapte debatt våren 2010 og ble omtalt i flere norske aviser og medier. Den kom ut i 2. opplag etter 2 uker i salg, og nye opplag få måneder etter. Herland mener de kulturradikale 68-ernes motstand mot grensesetting ødelegger norsk skole, gjør at politiet mister autoritet, fører til familieoppløsning, gjør at Kirken mister sin frihet og at offentligheten preges av de kulturradikales sensur. I Alarm! brukes ofte betegnelsen det norske meningstyranniet og Herland hevder at vi i Europa er i ferd med å begå et kulturelt selvmord.

I boken skriver Herland at de siste tiårene har gitt oss en ekstremliberal samfunnsutvikling preget av selvrealisering, egoisme og en grenseløs seksuell frigjøring som fører til en alvorlig og selvdestruktiv normoppløsning. Herland sier at det er på tide å høyne respekten for den tradisjonelle norske kulturen fordi den hadde evnen til å motivere individer tilstrekkelig til solidaritet, empati og nestekjærlighet. Hun skriver at det ikke er noen motsetning mellom å fastholde egen kulturelle identitet og leve i etnisk mangfold, men at europeisk kultur bør ha forrang i Europa og innflyttere bør underordne seg kulturen i landet de befinner seg i. Herland skriver i Alarm! at å tro på Gud er naturlig og vanlig over hele verden. Hun maner til opprør mot den norske religionsfiendtligheten og at det må bli lov å være stolt av de religiøst funderte idealene i den europeiske kulturen slik som menneskeverd, likeverd mellom kjønnene, etikken i de ti bud og solidaritetstanken, verdier som la grunnlaget for hele den vestlige sivilisasjon.[15]

Hanne Nabintu Herland fikk Emmausprisen for beste bok for voksne i 2010 for Alarm! Tanker om en kultur i krise.

2011 [rediger]

Hanne Nabintu Herland vakte oppsikt med artikkelen “Norge: Vestens mest antisemittiske land” våren 2011. Artikkelen ble publisert i flere norske aviser[16][17] og debatten spredte seg senere til flere aviser.

2012 [rediger]

I 2012 utga Hanne Nabintu Herland boken Respekt, der hun skriver selvbiografisk om oppveksten i Afrika og om kultursjokket hun opplevde da hun flyttet til Norge. Snillisme, rasisme mot hvite, middelmådighet, mangelen på respekt for den tradisjonelle norske kulturen og troen på Gud er også temaer Herland tar opp i boken.

Bibliografi [rediger]

Eksterne lenker [rediger]

Referanser [rediger]

  1. ^ http://www.nrk.no/skattelister2009/hanne_stine_nabintu_herland_iversen~2783320/
  2. ^ Nord, Bjørn Asle; Rebell i offentlig debatt – Hun er platinablond, født og oppvokst i Kongos militærdiktatur og svinger macheten mot det norske majoritetstyranniet, Bergens Tidende, 18. april 2009, side 20
  3. ^ Dagbladet Portrett, http://www.dagbladet.no/2009/07/18/magasinet/pa_tomannshand/religion/sex/samliv/7207061/
  4. ^ Foss, Per-Kristian (red); Staib, Geir; Ny Sjanse: Det norske stønadssamfunnet – intervju med Hanne Nabintu Herland (2006)
  5. ^ Aftenposten: – Norge et knallhardt rasesamfunn (NTB)
  6. ^ Aftenposten: Vestlige kvinners nederlag
  7. ^ http://www.aftenposten.no/debatt/article1678662.ece
  8. ^ Islam in Europe: Norway: "Western women are set back"
  9. ^ Document.no: På denne dag
  10. ^ Aftenposten: Rasismen mot hvite
  11. ^ Human rights servce: Tabu i Norge: kritisere mennesker med mørk hud, http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=33&tekstid=741
  12. ^ NyhetsBlikket.no: Raftoprisen; et tidsskille i norsk rasismedebatt?, http://nyhetsblikket.no/?category=kronik/raftoprisen_et_tidsskille_i_norsk_rasismedebatt/
  13. ^ Adressa.no: Svovelpredikant hos KrF, http://www.adressa.no/meninger/article1337480.ece
  14. ^ Dagbladet: – Forstår at norske menn vil ha thailandske koner, http://www.dagbladet.no/2009/06/11/nyheter/krf/polititkk/valg/innenriks/6669614/
  15. ^ TV2, http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/en-opproerer-slaar-til-mot-68ere-3149559.html
  16. ^ Fædrelandsvennen: Vestens mest antisemittiske land (23.05.2011, side 8)
  17. ^ Vårt Land: Norge – Vestens mest antisemittiske land (26.05.2011, side 24)