Hanna Winsnes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Portrett av Hanna Winsnes, ca. 1870

Hanna Winsnes (født 23. august 1789 i Drammen, død 19. oktober 1872), pikenavn Hanna Olava Strøm, var en norsk forfatter. Hun skrev kokeboka Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen.

Liv[rediger | rediger kilde]

Foreldrene var borgermester Jens Henrich Strøm (1729–1809; av Hagerup (slekt)) og Karen Tyrholm Plathe (1755–1805). Winsnes var gift med presten og stortingsmannen Paul Winsnes, og fulgte ham i hans prestekall flere steder på Østlandet. Lengst bodde de på Tanum prestegård ved Larvik 1830–1845, og i Vang i Hedmark fra 1845. Hun var brordatter av presten og forfatteren Hans Strøm, og oldemor til forfatteren Barbra Ring, som ga ut en biografi om henne under tittelen For hundrede aar siden. Hanna Winsnes' tipp-tippoldebarn Hilde Diesen har også gitt ut bøker om sin tipp-tippoldemor.

Utenfor Vang prestegård (nå Toneheim folkehøgskole) står det en byste av Winsnes. Den ble avduket i 1939 av Henriette Schønberg Erken – en annen kokebokforfatter. Den nye storsalen på Ener skole på Ridabu har fått navn etter Hanna Winsnes.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Hun skrev en av de mest berømte norske kokebøkene, Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen[1]. Den kom ut i 1845 og omfattet alt fra matlaging og slakting til husdyrstell og hagedyrking. Boka har kommet i fjorten opplag. Hun ga senere ut Husholdningsbog for tarvelige Familier i By og Bygd (1862), som også kom i flere opplag.

Winsnes skrev også om andre ting enn husstell: både dikt, romaner og sakprosa. Blant annet ga hun ut Grevens Datter i 1841 under pseudonymet Hugo Schwartz, og barneboka Aftnerne paa Egelund (1852). Hennes oldebarn Barbra Ring skriver i sin biografi For hundrede Aar siden at psevdonymet var hentet fra oldemorens første novelle De to Antonymer. Novellens helt er en glad student ved navn Hugo Schwartz, og Ring mener at Hannas bror Peder «er sikkerlig forbillede til studenten som «havde et godt Hoved naar han blot vilde bruge det og som sjelden var forlegen for Svar.» Ifølge oldebarnet Barbra Ring var hennes siste litterære arbeid oversettelsen av Dr. Fliedners Liederbuch für Kleinkinderschulen i 1867, da hun var 78 år gammel.

Offer for satire[rediger | rediger kilde]

I 1890 skrev Arne Garborg en satirisk anmeldelse av Hanna Winsnes's Kogebog i tidsskriftet Samtiden, hvor han gjør narr av det han oppfatter som den troskyldige prestefruens ureflekterte holdninger til datidens klassesamfunn. Innledningen er en norsk litterær klassiker. Dette utdraget skildrer det idylliske livet på prestegården:

Der er fred, stilhed, idyl; god mad og god samvittighed. Der er julestemning og søndagshumør. Det store kjøkken er hvidskuret; fra væggene skinner de blanke kobberkar. Småsnakkende koger gryderne på den brede komfur; det suser duftende fra stegepanden. Snart kommer far fra kirken; da er far sulten, og da vil laksen smage; far er så glad i laks.
Man oplever slagtedage med deres festlige travlhed; man er med på brygning og bagning, syltning og stegning, skuring og vask. Man er med i fjøset og ser på kjørene, som fodres og melkes, kalvene, som blir syge og får medicin, grisene, som gjødes, budeien, som er alle disse hyggelige dyrs forsyn og mor; man studerer livet i hønsegården og interesserer sig for, hvem af hønsene der verper bedst, eller hvad man skal give gjæssene at spise. Leilighedsvis ser man indom drengestuen, hvor folkene æder grød og sild uden at misunde herskabet hverken laksen eller oksestegen.
Der leves nemlig godt inde hos herskabet. Der vades i eg, sukker og smør; lader og kjeldere er fulde; man tager ... tager ... tager ... og plages ikke af spørgsmålet om, hvor man skal tage det fra. Thi verden er i orden.

Verker utgitt anonymt[rediger | rediger kilde]

  • Catechism i fem Parter, udsatte i Vers, 1831

Verker utgitt under psevdonymet Hugo Schwartz[rediger | rediger kilde]

Aftenerne paa Egelund av Hanna Winsnes, med tittelbilde av Gerhard Munthe, utgitt av Det norske Aktieforlag. 1903
  • De to Antonymer, ifølge Barbra Ring publisert i Guldberg & Dzwonkowskis tidsskrift Nat og Dag i tidsrommet 1841-1844
  • Grevens Datter
  • Det første Skridt
  • Præsten i Särna
  • Tyrolersangerne
  • Min Reisekamerats Historie
  • Eremithytten
  • Præstegaarden på Landet og andre Noveller
  • Indianerinden
  • De tre Besøg
  • Skipperkonen
  • Actricen
  • Canariefuglen
  • En Fuglestrid paa Vers
  • Stjernegutten, publisert i Skillingsmagasinet, 1843
  • Smaae-Digte, 1948
  • Aftnerne paa Egelund, 1852

Verker utgitt i eget navn[rediger | rediger kilde]

  • Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen, Christiania 1845
  • Bibelhistorien udsat i Vers, P. T. Mallings Forlags-Boghandel, Christiania 1846
  • For Tjenestepiger. (Til Nytte og Fornøielse.), 1851
  • Lærebog i Huusholdningen, 1845
  • Væverbog, 1850
  • For fattige Huusmødre, 1857
  • Huusholdningsbog for tarvelige Familier i By og Bygd, 1862
  • Til jul. To Smaastykker, 1869
  • Børnesange og Børnelege, 1867
  • Om Huusjomfruer, etterlatt skrift utgitt av datteren Maren Winsnes i 1877
  • Gamle Visestubber av Hanna Winsnes, utgitt av datterdatteren Sina Ring og maleren Nils Hansteen

Bøker om Hanna Winsnes[rediger | rediger kilde]

  • Biografiske artikler over Hanna Winsnes av M.J. Færden
  • Fra Hanna Winsnes' Prestegaard. av Barbra Ring, Kristiania 1911
  • For hundrede Aar siden. Hanna Winsnes og Hendes. av Barbra Ring, H. Aschehoug & co (W. Nygaard), Kristiania 1924
  • Hanna Winsnes. Dikter og kokk. av Zinken Hopp, Cappelen, Oslo 1943
  • Hanna Winsnes. Mer enn matmor. av Henry Notaker, Gyldendal, Oslo 1990
  • Hanna Winsnes. Dagsverk og Nattetanker. av Hilde Diesen, Aschehoug, Oslo 2000
  • Man tager Hanna Winsnes' kokebog av Hilde Diesen, Aschehoug, Oslo 2004

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Winsnes' kokebok sies ofte å være Norges første kokebokutgivelse. Det er den ikke, bare en av de mest berømte. Blant tidligere utgivelser kan nevnes Fuldstændig Norsk Kogebog (1835) av Karen Dorothea Bang og Norsk Huusholdningsbog (1833) av Hans Allum m.fl.