Vang (Hamar)
Vang er et sogn i Hamar og var tidligere en selvstendig kommune i Hedmark. Administrasjonssenteret var Hamar (altså ikke i sin egen kommune). Kommunen ble slått sammen med Hamar i 1992 og hadde før sammenslåingen omtrent 9 000 innbyggere. Arealet var på 327 km².
I en folkeavstemning året før sammenslåingen sa 95% nei. Det ble sagt at det var best for Hamar med sammenslåing, fordi Vang var en ganske rik kommune, i motsetning til Hamar.[trenger referanse]
Siste ordfører var Odd Aspeli (Ap). Han tok over ordførerembetet i Hamar etter sammenslåingen, og satt til 1999. Det var forøvrig en av hovedmotstanderne mot kommunesammenslåing, Einar Busterud, som tok over jobben.
Gåsbu Skistadion ligger i Vang Almenning, og har vært reservearena for Holmenkollrennene. NM på ski har blitt arrangert her flere ganger, sist i 2002.
Innhold |
[rediger] Nyere historie
Vang herredskommune ble opprettet i 1837, da kommuneloven trådte i kraft. Kommunegrensa var det grensekommisjonen av 1730 som hadde fastsatt. Navnet kom fra Vang kirke, selv om området helt siden eldre jernalder hadde vært kjent som Ridabu.
I 1847 var flertallet i formannskapet mot at Hamar skulle få bystatus, men grunnene ble av amtmannen sett på som urimelige. Da Hamar fikk bystatus i 1849 ble 400 mål jord tatt fra Vang. Vang måtte avstå mer til Hamar i 1878, 1946, 1947 og 1965.
Det eneste tettstedet var lenge Hjellum - på folkemunne «Hjellum-by'n». Der var det jernbanestasjon, hvor alle togene mellom Elverum og Hamar stoppet. Dessuten lå Sanderud asyl (nå sjukehus) i nærheten.
Under krigen, særlig fra 1944, lå mange nordmenn i dekning i Vangsåsa. Ca. 70 personer holdt til på forskjellige hytter i Milorgs distrikt 77. Den 26. oktober angrep tyskerne en av hyttene, og to motstandsfolk ble drept. En tredje klarte mirakuløst å rømme gjennom utedoen.
Fra 1947 hadde Distriktskommando Østlandet tilholdssted på Åker gård.
Etter andre verdenskrig kom flere tettsteder: Ridabu, Ingeberg, Vangli og Wik.
(For eldre historie, se Hamar.)
[rediger] Geologi
Vangsåsformasjonen er datert til tidlig kambriumtiden. Dette er sand som ble avsatt langs strandlinjen da havet trengte innover det subkambriske peneplanet.
[rediger] Ordførere
- O. Sjetne (-1928)
- Rudolf Hedemann (1931-1965)
- Aksel Rohr (1943-1945, utnevnt av innenriksdepartementet)
- Arve Nysted (1965-)
- Kaare Storsveen (1970-tallet)
- Ole Andreas Brodal (1983-1988)
- Odd Aspeli (1988-1991)
