Hakkespetter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se Hakkespettene for den fiktive speiderorganisasjonen i Disney-tegneseriene.
Hakkespetter
Rødhodespett, Melanerpes erythrocephalus
Rødhodespett, Melanerpes erythrocephalus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Picidae
Norsk(e) navn: hakkespetter,
spetter
Hører til: spettefugler,
moderne fugler,
fugler
Antall arter: over 200
Habitat: skog
Utbredelse: de fleste steder i verden, unntatt Australia, New Zealand, Papua Ny-Guinea, Madagaskar, Island, heller ikke på noen av Stillehavets øyer
Delgrupper:

Hakkespetter tilhører ordenen spettefugler. Felles for alle hakkespettartene er at de har klatreføtter med to tær framover og en eller to bakover. De lever av kongler og insekter. De hakker stort sett for å finne mat, men også for å lage rede og tilkalle potensielle maker. Før trodde man at hakkespetter varslet om regn og død.

I Norge finnes det sju ekte spetter og i tillegg vendehalsen. Spettene hakker ut reirhull i trær, og oftest hakkes det nytt hull hvert år. Når de har forlatt reirene sine brukes reirhullene av andre arter, for eksempel stær, meiser og ugler. På denne måten skaper spetten nye områder for reirbygging. Hos spettene bidrar begge foreldrene med uthakking av reirhull, ruging av egg og mating av unger. Uthakkingen starter tidlig på våren, og eggene legges så fort hullet er ferdig. Ruging av egg varer i ca. 17-20 døgn og ungene forlater reiret når de er ca. 15-20 døgn gamle. Kun noen av spetteartene bruker sang til å lokke til seg partner og for å forsvare territoriet, mens alle benytter seg av tromming. Med tromming menes at spetten finner et tre eller grein som bærer lyd godt, på dette stedet hakker den slik at det dannes en rask og høy trommelyd. Trommingen kan høres på veldig lang avstand.

Systematikk[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Picidae – bilder, video eller lyd