Hakkespettene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hakkespettene er en fiktiv speiderorganisasjon i Disneys Andeby-univers. Organisasjonens mest kjente medlemmer er Ole, Dole og Doffen, nevøene til Donald Duck.

«Hakkespett» er også betegnelsen på medlemmene i denne speiderlignende organisasjonen. I den grad man kan finne en religiøs forestilling i donaldismen er det i prinsippet om høyere idealer og «hakkespettene» innehar disse. Som sådan minner hakkespettene mer om Frimureriet med hemmelige og sakrale ritualer. For å komme inn i bevegelsen må man gjennom en opptaktsprøve, og gjennom senere prøver kan man stige i gradene. Hakkespettene er flinke til å finne opp ordner og ikke minst i å forkorte dem, eksempelvis TyveStjerners General Og Admiral I Hakkespettenes VerdensOrganisasjon (TSGOAIHVO). Oftest gir derimot forkortelsene en viss grad av mening (uten at dette ordet nødvendigvis har særlig mye med tittelen å gjøre), Donald Duck ble en gang utnevnt til O.N.K.E.L.D.O.N.A.L.D. Dette skjedde i historien T.R.A.N.G.S.T.A.R.T (Tre Rabagaster Angrer Nebbete Guttestreker og Søker Til Andebyhakkespettenes Respektableste Tropp).

Et synlig bevis på titlene er medaljene. Man kan også oppnå negative titler ved grove bommerter. Ved et tilfelle ble en hel tropp degradert til GASSU (= Ganske Alminnelige Simple SnørrUnger).

Hakkespettboken[rediger | rediger kilde]

En hakkespett får utdelt en rekruttversjon av Hakkespettboka når de opptas som rekrutter. Og får originalen når de så blir fullverdige medlemmer.

Jon Gisle har i Donaldismen argumentert for Hakkespettboken er selve nøkkelen for å forså donaldismens innerste vesen. Den er magisk ettersom den inneholder mer enn det som er er praktisk mulig å få inn i trykksak av så lite format og inneholder til enhver tid akkurat det man søker. Den er å betrakte som et orakel eller Den Umåtelige Store Kunnskap, men har muligens mistet noe av sin betydning etter Internett og Wikipedia. Gisle nevner også i fotnote at «Den såkalte Hakkespettbok som for tiden fallbys i våre tobakksforretninger til den lattelig profane pris av fjorten kroner og femogåtti øre kan derfor ikke være ekte.»

Kilde[rediger | rediger kilde]

  • Jon Gisle, Donaldismen, Oslo 1973

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]