Dvergspett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dvergspett
Dvergspett
Vitenskapelig(e)
navn
:
Picoides minor
Carl von Linné, 1758 ,
[Dendrocopos minor],
[Dendrocopus minor]
Norsk(e) navn: dvergspett
Hører til: spetter,
spettefugler,
moderne fugler
Habitat: skog
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for dvergspett

Dvergspett (Picoides minor) er en liten spette som lever i den palearktiske regionen. Det fins flere underarter av dvergspetten. I Norge ble dvergspetten satt på norsk rødliste 2006 i kategorien sårbar (VU), men er senere kategorisert som livskraftig (LC).[1]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Dvergspetten kan være vanskelig å få øye på, på grunn av deres foretrukne tilholdssted i tretoppene, og størrelsen på fuglen (om lag 16 cm). Den er merkbart mindre enn andre svart-kvit spetter i Norge. I fjærdrakta skiller den seg fra kvitryggspetten ved at den kvite bakryggen er tverrstripa i svart, og at undersida er kvit med bruntoner. Hannen har rød isse, mens hunnen har svart. Nebbet og føttene er grå-svarte.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Habitatet til dvergspetten ligner flaggspettens, og han har den samme nesten treangulære bolleaktige formen når den flyr fra tre til tre. Den er vanlig i løv- og blandingsskog i hele landet, utenom på Vestlandet, hvor den er sjelden. Lokketona er et «kikk» som er lavere enn de større spettene, men likevel høyt til å være fra en såpass liten fugl. Når dvergspetten blir opphissa kan han gi fra seg flere «kirekk», som ligner flaggspettens og kvitryggspettens rop. I forplantingstida, og av og til om høsten, kan han gi fra seg et vendehalslignende «ki-ki-ki-ki». Med trening kan man skille den vibrerende klangen i sangen fra de større spettene. Den bruker også tørre greiner til å tromme på.

Dvergspetten jakter på samme måte som flaggspetten, ved å hakke løs råtten bark og treverk for å komme fram til insektslarver, som er hoveddietten gjennom vinteren. Om sommeren fôrer de ungene sine med insekt/insektslarver og edderkopper. Om nettene sover dvergspettene i hull i trærne.

Sponrester kan være en indikasjon på reirplass, for dvergspetten er ikke så nøye på å fjerne flis og spon når den lager hull i trærne. Hulen er forholdsvis høyt over bakken, opptil 10-13 m., og blir som regel hakka ut i løvtre, ofte bjørk. Diameteren på hòla er om lag 3-4 cm, og i mai-juni legger hunnen 4-6 kvite egg på et underlag av løshakka flis. Etter at begge foreldra har delt på å ruge på egga klekker etter om lag 11 dager, og holder seg i reiret i 18-21 dager til før de flyr ut.

Dvergspetten er en stand- og streiffugl.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Artsportalen, Dvergspett Besøkt 23.9.2013

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Dendrocopos minor – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Dendrocopos minor – detaljert artsinformasjon


ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.