Habemus papam

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Habemus Papam utropes ved Konsilet i Konstanz i 1417 da pave Martin V ble valgt.

Habemus papam (latin for «vi har en pave») er en frase som uttales ved den offentlige bekjentgjørelse at en ny pave er blitt valgt. Beskjeden om at en ny pave er blitt valgt annonseres ved vanlige omstendigheter først ved at hvit røyk stiger fra en skorstein fra Det sixtinske kapell.

Formelen[rediger | rediger kilde]

Frasen uttales av kardinalprotodiakonen, en eldre kardinaldiakon, og lyder:

Annuntio vobis gaudium magnum:
Habemus Papam!,
Eminentissimum ac reverendissimum Dominum,
Dominum [fornavn] Sanctæ Romanæ Ecclesiæ Cardinalem [etternavn],
Qui sibi nomen imposuit [pavenavn].

På norsk betyr ordene:

Jeg forkynner dere en stor glede:
Vi har en pave!
Den ansette og ærverdige
Herr [fornavn], kardinal av den hellige romerske kirke [etternavn],
som tar seg navnet [pavenavn]

Historie[rediger | rediger kilde]

Tekstinspirasjon er tildels et ekko av fra Lukasevangeliet (2,10–11), som gjengir engelens forkynnelse til hyrdene på marken om Messias' fødsel:

«Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.»

Merk at i Vulgata er ordene som nå benyttes «Evangelizo vobis gaudium magnum», mens ordet «annuntio» ble benyttet i eldre oversettelser.

Bruken av denne formelen dateres til valget av Odo Colonna til pave Martin V (1417). Han ble valgt til ny paver av kardinaler og representanter for forskjellige land ved Konsilet i Konstanz. I denne sammenheng var det forut for valget tre som gjorde krav på å være den rettelige pave: (Motpaven) Johannes XXIII (som hadde innkalt konsilet og hadde utpekt de fleste av kardinalelektorene), (motpave) Benedikt XIII (den eneste som var blitt kreert til kardinal forut for utbruddet av det vestlige skisma) og Pave Gregor XII. De to førstnevnte ble avsatt av selve konsilet, og Gregor XII abdiserte etter å ha formelt ha sammenkalt det allerede forsamlede konsil og autoriserte dets møteplan, medregnet valget av hans etterfølger. To år etter at de to førstnevnte var blitt avsatt {{efn|Pprofessor Norman Tanner S.J. mener at motpave Johannes XXIII faktisk trakk seg, men under påtrykk.[1], og den tredje hadde trukket seg, valgte konsilet ny pave. Kunngjøringen kunne dermed tolkes som: «(Endelig) har vi har en pave! (og bare én!)».[1]

Bruken av Habemus papam-formelen tok til før 1484, det år den ble benyttet for å kunngjøre valget av Giovanni Battista Cybo, som tok navnet Innocens VIII.

Grammatikk[rediger | rediger kilde]

Når navnet nevnes, er den nye paves opprinnelige fornavn kunngjort på latin og i akkusativ (som for eksempel Carolum,[2][3] Iosephum,[4][5] Georgium Marium[6][7]), Men den nye paves etternavn kunngjøres udeklinert form (altså Wojtyła,[2][3] Ratzinger,[4][5] Bergoglio[6][7]). Det nye pavenavn er vanligvis presentert i genitiv på latin, noe som følger naturlig av Qui sibi nomen imposuit dersom man forstår det som tar seg navnet (f.eks. Ioannis vigesimi tertii,[8] Ioannis Pauli primi[9]). Men det kan også deklineres i akkusativ, når man forstår den latinske frasen som som tar navnet, som man gjorde i 1963 og i 2013, da pave Paul VIs og pave Frans' regentnavn ble kunngjort som henholdsvis Paulum sextum[10][11] og Franciscum[6][7]. Når det deklineres på genitiv er navnet betraktet som komponent til substantivet «nomen», mens akkusativ velges der det betraktes som en apposisjon til det direkt objektkomplement nomen som er i akkusativ. Begge former er korrekte. Det er imidlertid noen latningrammatikere som, likesom Nicola Fiocchini, Piera Guidotti Bacci og Maiorum Lingua-manualen, vil mene at akkusativ er den mer korrekte form.[12]

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Eksemplene er nedtegnet etter videoer og lydopptak.

Fullt fødenavn Fornavn
(akkusativ)
Etternavn
(udeklinert)
Pavenavn Pavenavn
(som kunngjort på latin)
Latinsk deklinering
av pavenavnet
Numeral
i pavenavnet
Ref.
Eugenio Pacelli Eugenium Pacelli Pius XII Pium akkusativ ikke gitt [13][14][15]
Angelo Giuseppe Roncalli Angelum Iosephum Roncalli Johannes XXIII Ioannis vigesimi tertii genitiv gitt [8]
Giovanni Battista Montini Ioannem Baptistam Montini Paul VI Paulum sextum akkusativ gitt [10][11]
Albino Luciani Albinum Luciani Johannes Paul I Ioannis Pauli primi genitiv gitt [9]
Karol Wojtyła Carolum Wojtyła Johannes Paul II Ioannis Pauli genitiv ikke gitt [2][3]
Joseph Ratzinger Iosephum Ratzinger Benedikt XVI Benedicti decimi sexti genitiv gitt [4][5]
Jorge Mario Bergoglio Georgium Marium Bergoglio Frans Franciscum akkusativ intet [6][7]

Variasjon[rediger | rediger kilde]

Siden 1400-tallet er formelen vært benyttet, men med noen små, av og til litt større, variasjoner, hva gjelder ordvalg og ordstilling.

Latin har alltid vært benyttet.

Men ved Habemus papam-kunngjøringen ved kardinal Jorge Arturo Medina Estévez den 19. april 2005, da pave Benedikt XVI ble presentert, hadde han en kort innledning på en rekke språk, på italiensk, spansk, fransk, tysk og engelsk:[4][5]

Fratelli e sorelle carissimi,
Queridísimos hermanos y hermanas,
Bien chers frères et sœurs,
Liebe Brüder und Schwestern,
Dear brothers and sisters.

Kardinaler som har foretatt kunngjøringen[rediger | rediger kilde]

Kardinal Pave Åar
1400-tallet
Francesco Piccolomini Pave Innocens VIII 1484
Pave Alexander VI 1492
1500-tallet
Raffaele Riario Pave Pius III 1503
Pave Julius II
Alessandro Farnese Pave Leo X 1513
Marco Cornaro Pave Hadrian VI 1522
Pave Klemens VII 1523
Innocenzo Cibo Pave Paul III 1534
Pave Julius III 1550
Francesco Pisani Pave Marcellus II 1555
Pave Paul IV
Alessandro Farnese Pave Pius IV 1559
Giulio Feltre della Rovere Pave Pius V 1566
Girolamo Simoncelli Pave Gregor XIII 1572
Luigi d'Este Pave Sixtus V 1585
Francesco Sforza di Santa Fiora Pave Urban VII 1590
Andreas von Österreich Pave Gregor XIV 1590
Pave Innocens IX 1591
Pave Klemens VIII 1592
1600-tallet
Francesco Sforza di Santa Fiora Pave Leo XI 1605
Pave Paul V
Andrea Baroni Peretti Montalto Pave Gregor XV 1621
Alessandro d'Este Pave Urban VIII 1623
Francesco Barberini Pave Innocens X 1644
Giangiacomo Teodoro Trivulzio Pave Alexander VII 1655
Rinaldo d'Este Pave Klemens IX 1667
Francesco Maidalchini Pave Klemens X 1670
Pave Innocens XI 1676
Pave Alexander VIII 1689
Urbano Sacchetti Pave Innocens XII 1691
1700-tallet
Benedetto Pamphilj Pave Klemens XI 1700
Pave Innocens XIII 1721
Pave Benedikt XIII 1724
Lorenzo Altieri Pave Klemens XII 1730
Carlo Maria Marini Pave Benedikt XIV 1740
Alessandro Albani Pave Klemens XIII 1758
Pave Klemens XIV 1769
Pave Pius VI 1775
1800-tallet
Antonio Doria Pamphili Pave Pius VII 1800
Fabrizio Ruffo Pave Leo XII 1823
Giuseppe Albani Pave Pius VIII 1829
Pave Gregor XVI 1831
Tommaso Riario Sforza Pave Pius IX 1846
Prospero Caterini[a] Pave Leo XIII 1878
1900-tallet
Luigi Macchi Pave Pius X 1903
Francesco Salesio Della Volpe Pave Benedikt XV 1914
Gaetano Bisleti Pave Pius XI 1922
Camillo Caccia Dominioni Pave Pius XII 1939
Nicola Canali Pave Johannes XXIII 1958
Alfredo Ottaviani Pave Paul VI 1963
Pericle Felici Pave Johannes Paul I 1978
Pave Johannes Paul II
2000-tallet
Jorge Arturo Medina Estévez Pave Benedikt XVI 2005
Jean-Louis Tauran Pave Frans 2013

Noter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ Richard Henry Clarke's bok om Leo XIII hevder at Prospero Caterini foretok kunngjøringen[16] og Salvador Mirandas notat til kardinal Caterini i The Cardinals of the Holy Roman Church (nettside) nevner Caterini som den kunngjørende[17] men Francis Burkle-Young hevder at Caterini begynte å fremføre formelen, men klarte ikke å gjennomføre den - og ble til slutt assistert av Bartolomeo Grassi-Landi, som ikkew var kardinal, men konklavist til kardinal Luigi Oreglia di Santo Stefano[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Origins of the 'Annuntio vobis gaudium magnum: habemus papam». News.va Official Vatican Network – Vatican Radio. 21. mars 2013. Arkivert fra originalen 24. juni 2014. Besøkt 7. juni 2014. 
  2. ^ a b c RAIStoria Elezione Giovanni Paolo II. YouTube. 16. mars 2012.
  3. ^ a b c Announcement of John Paul II becoming Pope October 1978 . YouTube. 16. mars 2012.
  4. ^ a b c d NBC News Coverage of the Election of Pope Benedict XVI YouTube. Accessed February 2, 2013
  5. ^ a b c d 19 Aprile 2005 – Elezione di Papa Benedetto XVI YouTube. 16. mars 2013
  6. ^ a b c d https://www.vatican.va/holy_father/francesco/elezione/index_en.htm Holy See website on Francis' election. 13. mars 2013.
  7. ^ a b c d Habemus Papam, Franciscus. YouTube. 16, mars 2013.
  8. ^ a b Election of Pope John XXIII. YouTube. 24. mars 2013
  9. ^ a b John Paul I Election and First Blessing. YouTube. 16. mars 2012.
  10. ^ a b Elezione Papa Paolo VI (1963) . YouTube. 22. desember 2012.
  11. ^ a b Un'opera che continua Edizione straordinaria. YouTube. 16. mars 2012.
  12. ^ Nicola Flocchini, Piera Guidotti Bacci, Marco Moscio, Maiorum Lingua Manuale, Bompiani per la scuola, Milano 2007, s. 309.
  13. ^ Habemus Papam – Pope Pius XII. YouTube. 21. desember 2012.
  14. ^ Habemus Papam! – Pope Pio XII. YouTube. 17. mars 2013.
  15. ^ Habemus Papam Pope Pius XII. YouTube. 10. oktober 2013
  16. ^ Richard Henry Clarke (1903). The life of His Holiness Pope Leo XIII ...: together with extracts from his pastorals and encyclicals. 
  17. ^ «Caterini, Prospero». Cardinals of the Holy Roman Church. 
  18. ^ Francis A. Burkle-Young (2000). Papal Elections in the Age of Transition, 1878–1922. ISBN 9780739101148. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]