Gulløyer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gulløyer
Gulløye
Gulløye
Vitenskapelig(e)
navn
:
Chrysopidae
Norsk(e) navn: gulløyer
Hører til: Nettvinger,
vingede insekter,
insekter
Antall arter: ca. 1200, Norge 16
Europa 75
Habitat: på land
Utbredelse: alle verdensdeler utenom polarområdene
Delgrupper:
Egg, på stilk. Planten er Oleander (Nerium oleander) og er full av bladlus.
Nymfer lever som rovdyr, blant annet på bladlus. Planten er Oleander (Nerium oleander).

Gulløynene (Chrysopidae) er en familie av nettvinger. De fleste arter er lyst grønne og har røde eller gylne fasettøyne.

Flere arter regnes å være viktige nyttedyr da de lever av andre små dyr, som midd, bladlus og lignende.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Gulløyer er kanskje den mest kjente gruppen av nettvinger. De er stort sett lys grønne, men kan være lys brunlige, noen arter har mørke flekker, særlig på hodet. De har gyllenrøde, metalliske fasettøyne. Gulløyene har bitende munndeler, lange, trådformede antenner og to par vinger som ofte er ganske like hverandre. Vingene er vanligvis klare med et tett årenett.

Larvene er avlange, bredest litt foran midten, bakkroppen kjegleformet. Hodet er tydelig avsatt med lange, framoverrettede, sigdformede kjever (mandibler). Beina er forholdsvis lange.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Gulløyer er ofte å se ved utlampen eller de kommer de inn i hus for å overvintre. De besøker gjerne blomster for å spise pollen. De voksne insektene kommuniserer ved hjelp av feromoner og lyd, og det er vist at ulike arter har ulik "sang" på samme måten som sangfugler. Disse insektene har stink-kjertler som trolig gir dem et visst vern mot rovdyr.

Eggene legges på blader og sitter ytterst på en lang stilk som dannes av et sekret som hunnen skiller ut, som størkner umiddelbart i kontakt med luften. Denne stilken hindrer at eggene blir spist av maur og andre krypende rovinsekter inkludert gulløynenes egne larver. De har fullstendig forvandling og må gjennom et puppestadium før de blir kjønnsmodne (imago). Larvene lever i stor grad av bladlus og er derfor regnet som viktige nyttedyr i hagebruk og fruktdyrking.

Rødlistearter[rediger | rediger kilde]

Tre arter er på den norske rødlisten (2006).

  • Nineta inpunctata – Status DD
  • Nothochrysa capitata – Status VU
  • Nothochrysa fulviceps – Status VU

Systematisk inndeling / Europeiske arter[rediger | rediger kilde]

I Norge er det funnet 14 arter, bare en art har norsk navn, Vintergulløye, (Chrysoperla carnea), som er vanlig i hele verden.

Et latinsk familenavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.

Norsk entomologisk forening har utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg Nettvingene (se kilde).

Nomenklaturen innen gulløyene, følger Greve, 1987.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]