Guernica (maleri)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fullskala gjengivelse av maleriet i mosaikk på en vegg i Guernica

Guernica er et maleri av Pablo Picasso som gir en kunstnerisk fremstilling av den tyske terrorbombingen av den baskiske byen Gernika med 24 deltakende fly, den 26. april 1937. Bombingen ble utførte på vegne av den nasjonalistiske opprørsstyrken under den spanske borgerkrigen. Anslagsvis mellom 250 og 1600 mennesker ble drept, et ukjent antall ble såret eller skadd, og byen ble i praksis jevnet med jorden. Den tyske styrken, kalt Legion Condor, var i Spania som et bidrag fra det nasjonalsosialistiske Tyskland og sto under kommando av den spanske nasjonalistiske overkommandoen under Francisco Franco.

Bildet var et stort murbilde som Picasso egentlig skulle levere til Verdensutstillingen i Paris 1937, bestilt av regjeringen i Den andre spanske republikk. Bildet han hadde ferdig, dreide seg egentlig om tyrefekting, men det ble gjort om og ferdiggjort til den versjon som er kjent for ettertiden ved forholdsvis enkle grep. Picasso ønsket på den måten å uttrykke hva han mente om Franco-regimet og samtidig gi et spark til tidens kunstelite, som stort sett var heller lunken i forhold til det som hendte i Spania.

Picasso selv sa om verket, mens han arbeidet på det:

Sitat «Den spanske striden er reaksjonens kamp mot folket, mot friheten. Mitt hele kunstnerliv har vært en evinnelig kamp mot reaksjonen og kunstens død. Hvordan kunne noen da et øyeblikk tenke seg at jeg ville samstemme i reaksjon og død? . . I dette arbeidet, som jeg vil kalle «Guernica», og i alle mine senere arbeider har jeg lagt inn min avsky for den militære kasten som har senket Spania i et hav av lidelse og død».[1] Sitat

Bildet - format og motiv[rediger | rediger kilde]

I sin endelige utforming er bildet et stort grisaille (gråtonebilde) som er 3,50 m høyt og 7,80 m bredt. Det er malt med olje på mur. Fremstillingen er abstrakt, men figurativ. Det er lett å se hva de enkelte figurene skal forestille, selv om de er vridd og fortegnet. Bildet blir oppfattet som en scene med død, vold, brutalitet og hjelpeløshet uten å helt vise årsaken. Fargevalget minner om avisenes svart-hvittbilder, og gir en følelse av dagsaktualitet..[2] På grunn av størrelsen, vil en tilskuer kunne få en følelse av å bli øyenvitne til noe fryktelig.

Utstillingen ble åpnet med diktlesning av Paul Éluard, og paviljongen stilte ut bilder av Joan Miró og Alexander Calder, begge med republikanske sympatier.

Symbolikken og videreutvikling av motivene[rediger | rediger kilde]

Tolkningene både i samtiden og ettertiden varierer og er tildels kontradiktoriske. De to hovedelementene er en hest og en stut. En kunsthistoriker (Patricia Failing) påpeker at begge er viktige elementer i den spanske kulturen, og at Picasso har gjort bruk av dem ved flere anledninger og i forskjellige «roller». Dermed blir denne «balletten» vanskeligere å tolke på entydig vis.

Picasso selv var lite hjelpsom. Han sa som riktig var, at «stuten er en stut og hesten er hest... Hvis du legger betydning i enkelte ting i mine bilder, kan den være riktig - men det var ikke i mine tanker å legge den inn mens jeg malte. De ideer og konklusjoner som du trekker nå, ligner på mine egne, men (de var) instinktivt, ubevisst. Jeg maler for å lage bilder. Jeg maler tingene som de er for meg.»[3]

En serie fortellende skisser: «Francos drøm og løgn» ble også en del av «utsmykningen» av den spanske paviljongen. Generalissimo Franco blir fremstilt som et uhyre, som svelger hesten sin og slåss med en okse. Serien var påbegynt før bombingen, men fikk tre bilder med motivkretsen fra fresken innbefattet.

Etter verdensutstillingen[rediger | rediger kilde]

Bildet ble så sendt på utstillingsturne - først til de skandinaviske hovedstedene. Til London kom det 30. september 1938, som var dagen da Münchenavtalen ble underskrevet av statsministrene for Storbritannia, Frankrike, Italia og Tyskland. I London ble bildet stilt ut i Whitechapel Art Gallery, med tale av Clement Attlee. Etter en kort visitt i Frankrike, ble bildet sendt til USA, hvor det ble brukt til innsamlingsstøtte for spanske flyktninger etter Francos seier. Museum of Modern Art (MOMA) i New York City fikk etter Picassos anmodning ansvaret for å ta vare på bildet og stille det ut. En retrospektiv utstilling av Picasso-verker, med Guernica som hovedverk, åpnet seks uker etter starten på invasjonen av Polen.[4][5]

Mellom 1939 og 1952 ble bildet flyttet fra by til by i USA. Deretter ble det vist i Brasil, for så å flyttes til Milano og andre europeiske byer, før det kom tilbake til MOMA på en retrospektivutstilling til Picassos 75-årsdag. Etter å ha blitt stilt ut i Chicago og Philadelphia, ble bekymringen for verkets tilstand så stor, at det ble besluttet at det skulle være på ett sted. Dette ble i MOMAs lokaler, sammen med studier og fotos fra arbeidet med bildet. Disse var hyppig på utlån, mens selve verket fikk henge der det var.[5]

Under Vietnamkrigen ble salen av og til åsted for antikrigsdemonstrasjoner. Disse gikk stort sett fredelig for seg. En demonstrant lot imidlertid sin vrede over Richard Nixons frikjenning av William Calley for deltakelsen i My Lai-massakren gå ut over bildet. Han brukte rød spraymaling og skrev «KILL LIES ALL» på det. Fernissen var effektiv og teksten ble raskt fjernet.[6] (Nixon frikjente ikke Calley, men han reduserte soningstiden.)

Overlevering til det demokratiske Spania[rediger | rediger kilde]

Så tidlig som 1968 hadde Franco ytret interesse for å få bildet til Spania. Men Picasso nektet å tillate dette før Spania igjen ble en demokratisk republikk. I 1975, to år etter Picassos egen død i 1973, døde også Franco, og Spania ble omgjort til et demokratisk, konstitusjonelt monarki, ratifisert av en ny spansk grunnlov i 1978. Men MOMA var ikke uten videre villig til å gi fra seg en av sine største skatter, og argumenterte med at et konstitusjonelt monarki ikke svarte til den republikken Picasso hadde stilt som betingelse i sitt testamente. I 1981 ga Museum of Modern Art likevel etter for et massivt press, og utleverte bildet til den nye, demokratiske spanske staten.

I Spania ble bildet først utstilt i et anneks til Prado-museet i Madrid, inntil det i 1992 ble overført til et spesialbygd galleri i Museet «dronning Sofias kunstsenter». I tilstøtende saler finnes flere malerier som regnes som forstudier til hovedverket.


Se også[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Colm Tóibín, The Art of War, The Guardian, April 29, 2006. Accessed online 16 July 2006.
  2. ^ Pablo Picasso - Biography, Quotes & Paintings, retrieved June 14th 2007.
  3. ^ ...questions of meaning, part of a series of web pages on Guernica in PBS's Treasures of the World series. Accessed 16 July 2006.(oversettelsen til norsk er mere meningsrett enn ordrett)
  4. ^ Hoberman 2004
  5. ^ a b Timeline, part of a series of web pages on Guernica in PBS's Treasures of the World series. Accessed 16 July 2006.
  6. ^ Hoberman 2004

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Becraft, Melvin E. Picasso's Guernica - Images within Images 3rd Edition PDF download
  • Martin, Russell, Picasso's War: The Destruction of Guernica and the Masterpiece that Changed the World (2002). On-line excerpts link.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]