Groningen (by)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Groningen

Flagg

Våpen

Groningens flagg Groningens våpen

Kart over Groningen

53°13′N 6°34′ØKoordinater: 53°13′N 6°34′Ø
Land Nederland Nederland
Provins Groningen
Status By, Provinshovedstad
Adm. senter Groningen
Ordfører Peter Rehwinkel
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

83,69 km²
78,06 km²
5,63 km²
Befolkning 187 623 (30.11.2009)
Bef.tetthet 2404 innb./km²

Martinitoren i Groningen

Groningen er en kommune og by i Nederland og administrasjonssenter i provinsen Groningen. Med om lag 187 000 innbyggere er det den åttende største byen i landet og den klart største i det nordlige Nederland.

Historie[rediger | rediger kilde]

Byen ble grunnlagt på det nordligste punktet i Hondsrug-området. De første skriftlige kildene som nevner Groningen er fra 1040. De første større bosetningene i området rundt Groningen er sporet tilbake til 200-tallet.

På 1200-tallet var Groningen et viktig handelssenter og innbyggerne bygget bymurer. Byen hadde stor makt over de omliggende områdene og gjorde dialekten sin til det vanlige målføret i området. Byens mektigste periode var på 1400-tallet da den nærliggende provinsen Friesland ble styrt fra Groningen. I disse årene ble Martinitoren (Martinitårnet) bygget. Det hadde en høyde på 127 meter og var den høyeste bygningen i Europa på denne tiden. Byen mistet selvstendighet da den valgte å støtte Det spanske riket under åttiårskrigen i 1594. Senere byttet de side og ble medlem av De forente Nederlandene.

I 1614 ble Universitetet i Groningen grunnlagt, først kun for studier innen teologi. I samme periode utvidet byen seg raskt og det ble bygget nye bymurer. Byen ble hardt rammet under den tredje engelsk-nederlandske krigen i 1672 da byen ble angrepet av biskopen av Münster, Bernhard von Galen. Bymurene holdt stand og hendelsen blir fortsatt feiret hvert år den 28. august.

Byen slapp ikke like heldig unna andre verdenskrig; i april 1945 ble særlig området rundt hovedplassen Grote Markt ødelagt. Martinitoren, kirken, Goudkantoor og rådhuset ble ikke ødelagt. Slaget i byen varte i flere dager.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Groningen er en viktig handelsby for det nordlige Nederland. Byen har mange servicefunksjoner for gassindustrien, og har videre matvareindustri med foredling av sukker, tobakk og kaffe. I løpet av de senere år er det kommet til endel arbeidsplasser knyttet til IT.

Kunst og kultur[rediger | rediger kilde]

Som universitetsby, provinshovedstad og sentrumsby for det nordlige Nederland har Groningen et variert kulturtilbud. Groningen museum er det viktigste museet i byen med innovative kunstutstillinger. Byen har også det nasjonale tegneseriemuseet, i tillegg til blant annet bymuseum og universitetsmuseum. Det finnes også flere teater- og musikkscener.

Studentby[rediger | rediger kilde]

Universitetet i Groningen (Rijksuniversiteit Groningen) er et allmennuniversitet med om lag 23 000 studenter og 4 450 ansatte (2007). I tillegg er det en høyskole i byen, Hanzehogeschool Groningen, med om lag like mange studenter som universitetet. Groningen er dermed preget av å være en studentby.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Groningen – bilder, video eller lyd

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Denne artikkelen bygger på «Groningen» fra nynorsk Wikipedia, den 1. januar 2010.

Referanser[rediger | rediger kilde]