Bremser (kjøretøy)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Bremser (bil))
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen handler om bremser til kjøretøy. For å se andre betydninger, klikk her

Kjøretøyenes bremser virker ved å omdanne kjøretøyets bevegelsesenergi til varme og forbruker derved bevegelsesenergien slik at kjøretøyets hastighet reduseres. Bremser sørger også for å holde kjøretøyet i ro, for eksempel i en bakke. Bremsene består av en roterende del og en fast del. Friksjonen mellom disse kan styres og utgjør bremsekraften; begge deler varmes opp ved bremsing av bevegelse. Moderne kjøretøy har enten trommelbremser eller skivebremser, eller i noen tilfeller begge typer. Den bevegelige delen er nesten alltid utført i stål, i sportslige kjøretøy blir det også brukt karbon i skivene.

Trommelbremser[rediger | rediger kilde]

Trommelbremsen består av en roterende trommel som er festet til hjulnavet, og to fastsittende, innvendige bremsesko. Bremseskoene trykkes utover mot trommelen av en, to eller fire sylindre. Disse er hydraulisk koblet til bremsepedalen i moderne kjøretøy, oftest gjennom en bremsekraftforsterker for å redusere det nødvendige trykket på bremsepedalen. Bremsene virker også hvis forsterkeren skulle feile, men pedaltrykket må da økes vesentlig. Det har også vært forsøkt med elektrisk aktivering av driftsbremsen.

Skivebremser[rediger | rediger kilde]

Skivebremser for bil.

Skivebremsen består av en roterende skive av stål som er festet til hjulnavet og en fastsittende bremseklo (kaliper) som delvis omslutter den fra sidene. Bremsekloen styres også hydraulisk med stempler som skyver bremseklosser mot den roterende skiven. Også her brukes bremsekraftforsterkere. I dagens kjøretøy er ofte skivene foran ventilerte for at de skal kjøles raskere, mens skivene bak er massive. Sportsbiler har oftest ventilerte skiver både foran og bak. Ventilerte skiver betyr at skivene har et luftrom i midten. De er laget som 2 tynne skiver som legges mot hverandre, men med vertikale vegger i mellom seg, slik at hele bremseskiven får totalt 4 flater som kan kvitte seg med varme. I de dyreste og raskeste sportsbilene er det også vanlig at bremsene er perforerte med hull i et viftemønster for å ytterligere bli kvitt varme og også vekt. Bremseskiver kan også være slissede, som betyr at skiven har små kanaler langs overflaten, på tvers av skivens glideflate, slik at støv og gasser fra bremseklossene kan ledes vekk.

Kaliper[rediger | rediger kilde]

Kaliperen er den delen som klemmer bremseklossene mot skiven, samt holder klossene på plass. Tradisjonelt er den montert fast til spindel, med ett (eller flere) stempel på hver side av skiven som trykker på bremseklossen slik at den klemmer om skiven og bremser. Klossene er festet på splinter som gjør at de ikke detter ut. Den er blitt videreutviklet til ett eller to stempel på ene siden, og selve bremsekloen er festet til delen klossene sitter i med en eller annen form for glidepinner, da vil den bremse på begge sidene. Dette er en billigere konstruksjon som er mye brukt, men den er ikke bedre. Det er også en annen type kaliper som er laget med tanke på parkeringsbrems (håndbrekk/håndbrems). Den fungerer hydraulisk som en vanlig kaliper, men har innebygd en skrue som er tilkoblet en arm der håndbrekkwiren er koblet til kaliperen. Når føreren aktiverer parkeringsbremsen vil stempelet skrus til og klemme om skiven, og det vil returnere når bremsen utløses igjen. For å returnere stempelet i en slik kaliper ved f. eks skifte av bremseklosser må stemplet skrus med klokka samtidig som det trykkes innover. Andre navn på kaliper: Bremseklo, bremseklave, caliper (engelsk).

Håndbremser[rediger | rediger kilde]

Ordet håndbremser refererer til at det er hånden og ikke foten som styrer bremsen. Bremsen selv kan utgjøres av begge ovennevnte typer; skive- eller trommelbremser. Håndbremser unngår bruk av bremsekraftforsterkere for å tillate en sikker funksjon uavhengig av bremsekraftforsterkeren, som ikke fungerer når motoren ikke går. Håndbremsen låses i bremseposisjon og frigjøres kun bevisst. De vanlige parkeringsbremsene bruker ikke hydraulisk overføring, men mekanisk med stenger, wire eller ståltrådforbindelse.

Bremsevæske[rediger | rediger kilde]

Bremsevæsken er væsken som formidler bremsetrykket fra bremsepedalen til hjulbremsene hydraulisk. Det er en strengt normert væske med spesielle egenskaper. Det stilles krav til viskositet, kompressibilitet, temperaturbestandighet og annet. Den er ofte lett giftig. Hovedsaken er at den ikke koker lokalt når bremsene blir varme og ikke fryser til globalt når utetemperaturen blir lav. Det står om liv, derfor er en streng normering nødvendig. Luftbobler i bremsevæskesystemet øker kompressibiliteten til systemet ved at volumet i det hydrauliske systemet kan reduseres når pedalen trykkes inn og trykket skal øke. Sjåføren vil oppleve at bremsepedalen lett trykkes inn uten at bremsene virker. Det gjelder derfor spesielle rutiner for fylling av bremsevæske til systemet, blant annet at bremsevæsken skal skiftes annethvert år.

Bremseklosser[rediger | rediger kilde]

Bremseklosser er slitasjedeler som må skiftes når de er nedslitte. Hovedbestanddelen er eller har i det minste tradisjonelt vært asbest, som både gir god friksjon og som tåler svært høye temperaturer. Bremseskiver er også slitasjedeler, men de skiftes gjerne sjeldnere enn bremseklossene. Trommelbremsenes rotorer er oftest ikke laget for å skiftes.

Pneumatiske bremser[rediger | rediger kilde]

Tog og lastebiler har bremser hvor funksjonen er motsatt av slike som brukes i personbiler og andre lette kjøretøy. Her skal det et trykk til for å oppheve bremsekraften. Dette er gjort slik for å øke sikkerheten; hvis det er en feil i trykksystemet vil kjøretøyet bremses automatisk. I praktisk utførelse presser kraftige fjærer bremseklossene mot bremseskiven eller bremsetrommelen. En trykkluftsylinder fungerer slik at når lufttrykket i sylinderen øker, trekkes fjærene og bremseklossene tilbake og hjulet kan rulle fritt. Ved en skade på lufttrykksystemet og når bremsene brukes minker lufttrykket og bremsene trer i kraft. Det må være en trykktank tilstede og en kompressor for å fylle den. Når luften frigjøres fra bremsesystemet i en lastebil oppstår det en kraftig, ubehagelig pfisj-lyd fra utløpet. Dette utnyttes ikke bare til bremsing, men også til målrettet signalering om misbilligelse fra sjåføren til medtrafikanter.

«Lastebiler har bremser hvor funksjonen er den samme som personbiler og lette kjøretøy. Men i stedet for bremsevæske og hydraulisk trykk brukes her trykkluft. Når man bremser, styrer bremsepedalen et lufttrykk til bremsesylindre/bremseklokker som ansetter bremsen, på samme måte som bremsevæske/hydraulisk trykk på lette kjøretøy.

Trykkluften kommer fra en kompressor som blir drevet av motoren. Luften blir lagret på tanker som er montert på kjøretøyet, slik at man har en viss mengde luft å bruke. Når man bremser, blir noe av luften brukt opp, og ved et visst minstetrykk begynner kompressoren å lade luft igjen, slik at det alltid er nok luft til bremsing.

Parkbremsen fungerer slik at det er en sylinder ved hvert hjul med en kraftig fjør som holder bremsene på når parkbremsen er ansatt. Dette er en todelt sylinder hvor ene delen brukes til bremsing og den andre til parkbrems. Denne sylinderen kalles da en parkbremssylinder. Når parkbremsen skal tas av, fylles disse sylindrene med trykkluft og presser tilbake fjørene. Når parkbremsen ansettes, slippes lufta ut av sylindrene.

Hvis det skulle oppstå en lekkasje på trykkluftsystemet under kjøring, minsker trykket, og parkbremsen vil gå på. Dette kalles en nødbrems.

Hvis det er for lite trykk i systemet når kjøretøyet startes, får man heller ikke av parkbremsen før det er nok trykk til at bremsene virker. Dette er en sikkerhet som gjør at man ikke får kjørt før det er nok trykk til at kjøretøyet kan bremse forsvarlig.

Det finnes også en variant av både trykkluft og hydraulisk system på samme kjøretøy. Dette kalles trykkluft-hydraulisk system. Det virker slik at trykkluft styrer det hydrauliske trykket i stedet for at bremsevæsken går direkte fra bremsepedalen. Brukes helst på mindre lastebiler.

Når man slipper opp bremsepedalen på et kjøretøy med trykkluftbremser, høres en pfisj-lyd. Dette er luften som har vært inne i bremsesylindrene.

Bremser kan bli riktig varme og kjøles oftest av luften ved at bremsene er utført som åpne konstruksjoner.»

Motorbremsing[rediger | rediger kilde]

Kjøretøyene har ellers en annen, «medfødt», brems som er praktisk å bruke i steile nedoverbakker: motoren selv. Motoren som brems er mest effektiv i et lavt gir. Motorer med stort volum og mange sylindere, bremser mer på gearet enn motorer med mindre motorvolum.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]