Giza nekropolis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
UNESCOs verdensarv
Memfis med dens nekropol - pyramidefeltene fra Giza til Dahshur
Memfis med dens nekropol - pyramidefeltene fra Giza til Dahshur
Utsikt mot Giza-platået. De tre store pyramidene bak er fra venstre Mykerinospyramiden, Khefrenpyramiden og Kheopspyramiden.
Land Egypt Egypt
Sted Giza
UNESCO Innskrevet ved UNESCOs 3. sesjon i 1979. Referansenr. 86.
Kriterium I, III, VI
Se også Verdensarvsteder i Afrika
Eksterne lenker
Memfis med dens nekropol - pyramidefeltene fra Giza til Dahshur ligger i Egypt
Memfis med dens nekropol - pyramidefeltene fra Giza til Dahshur
29°58′34″N 31°07′51″ØKoordinater: 29°58′34″N 31°07′51″Ø

Giza nekropolis (arabisk: أهرامات الجيزة) er et arkeologisk område på Gizaplatået, i utkanten av Kairo, Egypt. Dette komplekset av fortidsminner omfatter de tre pyramidekompleksene kjent som de store pyramidene, den massive skulpturen kjent som Sfinksen, flere gravlunder, en arbeiderlandsby og et industrielt kompleks. Det ligger omtrent 9 km innover i ørkenen fra den gamle byen Giza ved Nilen, rundt 25 km sørvest for Kairo sentrum. Pyramidene, som historisk sett ruvet som symbolene på antikkens Egypt i den vestlige verden, ble popularisert i den hellenistiske perioden, da den store pyramiden ble oppført av Antipatros fra Sidon som et av Verdens syv underverker. Det er uten sidestykke det eldste av de gamle underverkene og det eneste som fortsatt eksisterer.

Pyramidene og Sfinksen[rediger | rediger kilde]

Flyfoto fra nord av Nildalen med pyramidene i bakgrunnen
Auguste Mariette (sittende, helt til venstre) og Pedro II av Brasil (sittende, helt til høyre) under keiserens reise til Giza nekropolis ved utgangen av 1871.

Pyramidene i Giza består av Kheopspyramiden, den noe mindre Khafrepyramiden noen hundre meter mot sørvest, og den relativt beskjedne Mykerinospyramiden noen hundre meter lenger sørvest. Sfinksen ligger på østsiden av komplekset. Nåværende konsensus blant egyptologene er at hodet til Sfinksen tilhører Khefren. Sammen med disse store monumentene finnes en rekke mindre omkringliggende byggverk , kjent som dronningpyramidene, vegforbindelse og noen dalpyramider.[1]

Kheops' pyramidekompleks[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kheopspyramiden

Kheopspyramidekomplekset består av et daltempel, nå begravet under landsbyen Nazlet el-Samman, basaltkledde stier og kaksteinsmurer har blitt funnet, men området har ikke blitt utgravd.[2][3] Daltempelet var koblet til en gangvei som ble i stor grad ødelagt da landsbyen ble bygget. Gangveien førte til Kheops' gravtempel, men fra dette tempelet er det bare basaltstiene som gjenstår. Gravtempelet var igjen koblet til kongens pyramide, denne er forbundet til tre mindre dronningpyramider og fem båtgroper.[4] Båtgropene kunne inneholde ett skip, og de to gropene på sørsiden av pyramiden inneholdt fortsatt intakte skip da området ble gravd ut. Ett av disse skipene har blitt restaurert og er nå utstilt.

Khefrens pyramidekompleks[rediger | rediger kilde]

Khefrenpyramidekomplekset består av et daltempel (noen ganger referert til som Sfinkstempelet), en gangvei, et gravtempel og kongens pyramide. Daltempelet inneholdt flere statuer av Khefren, flere av disse ble funnet i en brønn i gulvet inne i tempelet av den franske arkeologen Auguste Mariette i 1860. Andre ble funnet under påfølgende utgravinger av Sieglin (1909-1910), Junker, Reisner og Hassan. Khefrenkomplekset inneholdt fem båtgroper og et mindre pyramide med en serdab.[4] Khefrenpyramiden virker større enn den tilstøtende Kheopspyramiden i kraft av sin noe høyere plassering og brattere stigning, men er i realiteten mindre i både høyde og volum.[1]

Mykerinos' pyramidekompleks[rediger | rediger kilde]

Mykerinos' pyramidekompleks består av et daltempel, en gangvei, et gravtempel og kongens pyramide. Daltempelet inneholdt flere statuer av Mykerinos. Under Egypts femte dynasti ble en mindre sidetempel lagt til daltempelet. Gravtempelet inneholdt også flere statuer av Mykerinos. Kongens pyramide har tre mindre pyramider, dronningpyramider, i tilknytning til hovedpyramiden.[4]

Sfinksen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Sfinksen i Giza

Sfinksen dateres til farao Khefrens regjeringstid.[5] Et kapell ble plassert mellom forpotene som gjentatte ganger ble ødelagt av uvanlige omstendigheter. Under Det nye kongedømmet innviet Amenhotep II et nytt tempel til Hauron - Haremakhet og denne strukturen ble også påbygd av senere herskere.[4]

Dronning Khentkaues Is grav[rediger | rediger kilde]

Khentkaus I ble gravlagt i Giza. Hennes grav er kjent som LG 100 og G 8400 og ligger i det sentrale feltet, nær Mykerinospyramiden. Pyramidekomplekset til dronning Khentkaus I inkluderer hennes pyramide, en båtgrop, et daltempel og en pyramideby.[4]

Kart over området[rediger | rediger kilde]

Giza pyramid complex (multilingual map).svg 1. Kheopspyramiden

2. Khefrenpyramiden
3. Mykerinospyramiden
4. Khefrens gravtempel
5. Gravtempel
6. Mindre pyramide
7. Khefrens daltempel
8. Mykerinos' daltempel
9. Dronning Hetepheres' grav
10. Dronning Khentkawes' grav
11. Dronningpyramidene
12. Mastabas
13. Sfinksen
14. Sfinkstempelet
15. Hemons grav
16. Kontor for pyramidestudier

17. Billettkontor
18. Båtplasser
19. Moderne vei
20. Graver skåret ut i stein
21. Arbeiderboliger
22. Kairo
23. Landsbyen Nazlet el-Samman
24. Gangvei
25. Mykerinos' steinbrudd
26. Moderne gravlund
27. Søndre gravlund
28. Murer
29. Mastabas and steingraver
30. Vestre gravlund
31. Østre gravlund
32. Sentralt felt med Mastabas og steingraver

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b (en) Verner, Miroslav. The Pyramids: The Mystery, Culture, and Science of Egypt's Great Monuments. Grove Press. 2001 (1997). ISBN 0-8021-3935-3
  2. ^ Shafer, Byron E.; Dieter Arnold (2005) (på engelsk). Temples of Ancient Egypt. I.B. Tauris. ss. 51–52. ISBN 978-1-85043-945-5. http://books.google.co.uk/books?id=cv08amI7lkUC&pg=PA51&dq=khufu+%22valley+temple%22&hl=en&ei=wTrATN3qOYOt4QbfstmLDA&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=3&ved=0CDUQ6AEwAjgK#v=onepage&q=khufu%20%22valley%20temple%22&f=false. 
  3. ^ Arnold, Dieter; Nigel Strudwick, Helen Strudwick (2002) (på engelsk). The encyclopaedia of ancient Egyptian architecture. I.B. Tauris. s. 126. ISBN 978-1-86064-465-8. 
  4. ^ a b c d e Porter, Bertha and Moss, Rosalind, Topographical Bibliography of Ancient Egyptian Hieroglyphic Texts, Statues, Reliefs and Paintings Volume III: Memphis, Part I Abu Rawash to Abusir. 2nd edition (revised and augmented by Dr Jaromir Malek, 1974. Retrieved from gizapyramids.org
  5. ^ Riddle of the Sphinx Besøkt 6. november 2010.