Gilad Atzmon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gilad Atzmon

Gilad Atzmon (født 9. juni 1963) er en israelsk-engelsk jazzsaksofonist, forfatter og anti-sionistisk aktivist. Atzmon ble født inn i en sekulær jødisk familie i Israel, men regner seg i dag som hebraisktalende palestiner og er bosatt i London, dit han emigrerte i 1994.

Atzmons primærinstrument er altsaksofonen, men han spiller også andre saksofontyper, klarinett og fløyte. Musikalsk har han spesialisert seg på bebop og frijazz, fremfor alt gjennom bandet Orient House Orchestra, som han startet på 1990-tallet og fortsatt spiller med. Han gjorde seg først for alvor bemerket som musiker gjennom sitt samarbeid med den israelske sangerinnen Ofra Haza tidlig på 1990-tallet, og han har siden samarbeidet med blant andre Shane MacGowan, Robbie Williams, Sinéad O'Connor, Robert Wyatt og Paul McCartney. Han spiller også med Ian Durys gamle backingband The Blockheads og deltok på den siste plata som ble gitt ut med Dury, Ten More Turnips From the Tip.

Som politisk aktivist har Atzmon blitt en kontroversiell figur. Han har markert seg som en kritiker av den delen av den jødiske kulturen han mener har skapt apartheid i det historiske Palestina, og går inn for én demokratisk og ikke-religionsbundet stat i området. Han har videre kritisert Israel-lobbyens makt, særlig i USA, og støttet Norman Finkelstein i dennes kritikk av den såkalte Holocaustindustrien. Han er også en kritiker av begrepet antisemittisme, som han hevder har mistet sitt innhold ved at det brukes til å stemple Israel-kritikere. Atzmon mener man heller burde snakke om rasisme. Disse synspunktene, samt det faktum at han har samarbeidet og fortsatt samarbeider med blant andre Israel Shamir, har gjort at han har blitt fremstilt som både antisemitt, Holocaust-fornekter og selvhatende jøde, anklager Atzmon selv avviser. Da Atzmon i 2005 var innleder på et arrangement i regi av Socialist Workers Party i London ble dette møtt med protester og demonstrasjoner fra blant andre Alliance for Workers' Liberty, og da han i 2007 holdt en innledning for det svenske sosialdemokratiske partiet avfødte dette protester fra den Svenska kommittén mot antisemitism.

Atzmon foreleste i 2011 ved NTNU.

I mars 2012 publiserte ledende palestinske aktivister fra blant annet USA, Storbritannia og Canada en uttalelse hvor de oppfordret andre palestinske organisjoner, aktivister og støttespillere til å ta avstand fra hva de kalte Atzmons rasisme og antisemittisme.[1][2]

Atzmon har også skrevet to romaner, A Guide to the Perplexed (2002) og My One and Only Love (2005), hvorav førstnevnte er utgitt på norsk under tittelen En veiledning for de forvirrede.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]