Georges Bidault

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Georges-Augustin Bidault (født 5. oktober 1899 i Moulins, død 27. januar 1983 i Cambo-les-Bains) var en fransk politiker.

Bidault utdannet seg til historielærer ved Sorbonne. På 1930-tallet skrev han for vensteravisen l'Aube og under andre verdenskrig var han aktiv i den franske motstandsbevegelsen. Etter krigen grunnla han det kristendemokratiske partiet Mouvement Républicain Populaire og var leder av Frankrikes provisoriske regjering 1946. Han var en av landets mest fremtredende politikere under den fjerde republikken og tjenestegjorde blant annet som premierminister 1949–1950, viseregjeringssjef 1950 og 1951–1952 samt utenriksminister 1944–1946, 1947–1948 og 1953–1954. I forbindelse med frigjøringskrigen i Algerie støttet Bidault i begynnelsen Charles de Gaulle, men da denne støttet Algeries uavhengighet brøt Bidault med de Gaulle og gikk med i den militante Organisation de l'armée secrète. I 1962 ble Bidault anklaget for konspirasjon mot staten og ble tvunget til eksil i Brasil og senere Belgia. Han vendte tilbake til Frankrike i forbindelse med et amnesti i 1968.


Forgjenger:
 Pierre Laval 
Frankrikes utenriksminister
Etterfølger:
 Léon Blum 
Forgjenger:
 Félix Gouin 
Leder av den provisoriske regjeringen
Etterfølger:
 Léon Blum 
Forgjenger:
 Léon Blum 
Frankrikes utenriksminister
Etterfølger:
 Robert Schuman 
Forgjenger:
 Henri Queuille 
Frankrikes premierminister
Etterfølger:
 Henri Queuille 
Forgjenger:
 Robert Schuman 
Frankrikes utenriksminister
Etterfølger:
 Pierre Mendès-France