George Davis Snell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
George Davis Snell
Født 9. desember 1903
Bradford, Massachusetts
Død 6. juni 1996 (92 år)
Bar Harbor, Maine
Nasjonalitet USA
Fagfelt Genetikk
Immunologi
Priser og utmerkelser Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1980)
Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1980

George Davis Snell (født 19. desember 1903 i Bradford, Massachusetts, død 6. juni 1996 i Bar Harbor, Maine) var en amerikansk genetiker og immunolog innenfor grunnleggende transplantasjon.

George Snell ble i 1980 tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Baruj Benacerraf og Jean Dausset for sine oppdagelser angående «genetisk bestemte strukturer på celleoverflaten som regulerer immunologiske reaksjoner i menneskekroppen». Snell oppdaget flere av de genetiske faktorer som bestemmer mulighetene for å transplantere vev fra et levende individ til et annet. Studiene på dette emnet utførte Snell på mus før han gikk over til større virveldyr. Anerkjennelse fra omverdenen og av andre forskere gjorde at disse viktige genene senere ble en forutsetning for vellykkede transplantasjoner av vev og organer mellom mennesker.

Snell var utdannet i Brookline, Massachusetts og deretter begynte han ved Dartmouth College i Hanover, New Hampshire hvor han fortsatte med sin lidenskap for matematikk og naturfag, med mest fokus på genetikk. Han mottok sin bachelorgrad fra Dartmouth i 1926. Etter anbefaling fra hans genetikk-professor, John Gerould, ved Dartmouth, begynte Snell på masterstudier ved Harvard University der han blant annet møtte på William E. Castle, den første amerikanske biologen til å se etter en mendelsk arv i pattedyr. Snell fikk sin PhD fra Harvard universitetet i 1930. Hans doktoravhandling handlet om genetiske koblinger hos mus og rotter.

Etter å ha mottatt sin doktorgrad fra Harvard, var George Snell ansatt som lærer ved Brown University, for en kortere periode i 1930-1931. Snell tilbrakte deretter to år som postdoktor ved University of Texas sammen med H. J. Muller, som var en pioner innen stråling og genetikk og som senere også vant en nobelpris. Sammen med H. J. Muller studerte Snell for det meste den genetiske effekten som røntgenstråler hadde på rotter og mus.

Etter korte stund som lærer, ble Snell i 1935 ansatt hos The Jackson Laboratory i Bar Harbor på Mount Desert Island som ligger ved kysten av Maine. I Bar Harbor, møtte han og senere giftet seg med Rhoda Carson. Sammen fikk paret de tre sønnene, Thomas, Roy og Peter. I sin fritid, likte Snell å gå på ski. Dette var en lidenskap som han hadde utviklet under sine år ved Dartmouth. Han spilte også tennis.

I 1962 fikk Griffen Animal Care Panel Award og en Bertner Foundation Award. I 1967 fikk han en Gregor Mendel Medal fra det tsjekkoslovakiske Academy of Sciences. Mellom 1968 og 1996 arbeidet han som forsker ved The Jackson Laboratory. Han ble medlem av National Academy of Sciences i 1970. Valgt til fransk Academy of Sciences i 1971.

I 1976 ble han tildelt en Gairdner Foundation Award og i 1978 fikk han en National Cancer Institute Award. Han ble valgt til British Transplantation Society i 1978. Han fikk også Wolf-prisen i medisin dette året. Snell ble tildelt en Cancer Research Institute William B. Coley Award i 1978 for sin fremragende forskning på immunologi. I 1980 ble han tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin og i 1982 ble han medlem av American Philosophical Society og i 1983 kom han inn som medlem av The British Society of Immunology.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]