Georg Vilhelm Lyng
| Georg Vilhelm Lyng | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. mars 1827[1] | ||
| Død | 19. mai 1884[1] (57 år) | ||
| Beskjeftigelse | Professor, filosof | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Georg Vilhelm Lyng (født 24. mars 1827 i Suldal, død 19. mai 1884) var en norsk professor i filosofi.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Georg Vilhelm Lyng var sønn av sogneprest til Suldal og Røldal, senere til Fåberg, Rasmus Lyng (1801–70) og hans første hustru Urbine Jakoba Willumsen (1800–44). Frem til i 17-årsalderen ble han forberedt for universitetsstudiene av sin far.
Studier[rediger | rediger kilde]
I 1845 ble han student med laud og tok i desember 1851 filologisk embetseksamen med laud. Han var deretter 1852–55 medbestyrer av Heltbergs Latinskole.
Han hadde tidlig følt seg tiltrukket av filosofiske studier, og ble ført av sin lærer Monrad inn i Hegels filosofi. Han forble alltid tilhenger av denne filosofi, men må i senere tid henføres til ny-hegelianerne. I 1853 vant han H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for sin besvarelse av universitetets prisoppgave om «Forskjellen mellom Platons og Aristoteles's Psychologi».
Filosofi[rediger | rediger kilde]
I 1858 ble han ansatt som universitetsstipendiat i filosofi og oppholdt seg deretter for studiens skyld i lengre tid i København og Berlin. I 1867 ble han dr. philos. ved universitetet i Kristiania etter å ha forsvart avhandlingen «Studier over Schellings Philosophi», hvor han særlig forsøkte å fremstille sammenhengen mellom det tidligere og det sene Schellingske system. 6. februar 1869 ble han utnevnt til professor i filosofi og foreleste i årenes løp særlig over filosofiens historie, religionshistorie, naturfilosofi og den antikke greske filosofi, særlig enkelte av Platons dialoger.
I feriene reiste han ofte til utlandet, Tyskland og Frankrike, dro fra universitet til universitet, hørte forelesninger, stiftet bekjentskap med professorene og disputerte med dem om filosofiske problemer. Etter lengre tids sykdom sto han på reisefot igjen, da han døde 19. mai 1884.
Verker[rediger | rediger kilde]
- Hedenskabets Levnetsløb. Atten populære Foredrag, Christiania 1866.
- Studier over Schelling, Christiania 1866.
- Om Mand og Kvinde i deres Forhold til Christus. Fem Foredrag, Christiania 1867.
- Jødedommen. Ti populære Foredrag, Christiania 1867.
- Om den ioniske Naturphilosophi, Christiania 1867.
- Om den pythagoræiske Skoles Spaltning i Mathematikere og Akusmatikere, Christiania 1868.
- Om Anaxagoras' Plads i Philosophiens Historie, Christiania 1868.
- Om den kyrenaiske Skole, Christiania 1869.
- Bidrag til den antike Philosophis Historie, Christiania 1870.
- Grundtvigianismen og Skrifttheologien, København 1872.
- Die Lehre des Ammonius Sakkara, Christiania 1875.
- Philosophische Studien, Christiania 1878.
- Afhandlinger og Kritiker, Christiania 1880.
- Lærebog i den objektive Logik, Christiania 1881.
- Grundtankernes System, Christiania 1881–87.
- Lærebog i Psykologi, Christiania 1884.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Eig. Wilhelm Lyng, Norsk biografisk leksikon ID Georg_Vilhelm_Lyng, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Norsk forfatter-lexikon 1814–1880
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
|
Georg Vilhelm Lyng – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden |