Georg Muffat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Georg Muffat (født 1. juni 1653 i Megève (Savoyen), død 23. februar 1704 i Passau) var en barokk-komponist og organist av fransk opphav.

Mellom 1663 og 1669 studerte Muffat hos Jean-Baptiste Lully i Paris. Deretter bodde han flere år i Elsass, først som student ved Jesuittkollegiet i Sélestat (Schlettstadt) og fra 1671 som organist i Molsheim hvor Straßburg Domkapitel lå i eksil. Fra 1674 studerte han jus i Ingolstadt og slo seg deretter ned i Wien.

Da han ikke kunne finne fast ansettele reiste han til Praha i 1677, deretter til Salzburg hvor han fikk stilling som Domorganist og kammertjener hos Erkebiskop Max Gandolf, Graf von Kuenburg. Han fikk her muligheten til et lengre studieopphold i Italia hos Bernardo Pasquini som sto i tradisjonen etter Girolamo Frescobaldi. Muffat beundret Arcangelo Corellis musikk, og i Roma fikk han anledning til å treffe han. Inspirert av møtet komponerte han fire Concerti grossi og fire sonater og fikk dem oppført i Corellis hus.

Etter sin tjenesteherres død flyttet Muffat i 1690 til Passau for å arbeide som kapellmester for biskop Johann Philipp von Lamberg. Her ble han til sin død. Muffats ni sønner ble musikere, den mest kjente av dem er Gottlieb Muffat.

Som Johann Jakob Froberger før ham og Georg Friedrich Händel etter var Muffat en musikalsk kosmopolitt som spilte en viktig rolle i utvekslingen av impulser i den europeiske musiktradisjonen.

Muffat skrev musikk i enten fransk eller italiensk stil. De færreste av tidens musikere var fortrolig med begge så han pleide å føye inn bemerkninger om oppføringspraksisen på notearkene. Disse er fortsatt nyttige ved innøving av musikken.

[rediger] Media

Toccata prima (hjelp·info)

[rediger] Eksterne lenker

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Georg_Muffat»
Personlige verktøy
Opprett en bok