Garpegenitiv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Garpegenitiv er en nedsettende betegnelse på bruk av eiendomspronomen (determinativ) som genitivsmerke: «Ole sin» for «Oles».

Historikk[rediger | rediger kilde]

Garp var en nedsettende betegnelse på tyskerne i Bergen og «garpegenitiv» antas å stamme fra tysk. Formen regnes av enkelte (for eksempel Per Egil Hegge) som «barnespråk» eller ukorrekt.[1] På tross av dette er det fullt lovlig å bruke denne formen i skriftspråket. Mange lingvister og andre språkentusiaster ønsker allikevel at garpegenitiv begrenses til uformell stil.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Garpegenitiv er vanlig på Vestlandet og i nynorsk, og har i de senere årene også blitt mer vanlig i østnorsk talespråk og bokmål.[2]

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Eksempler på garpegenitiv kan være

  • Lars sin lekebil
  • NRK sitt arkiv
  • Sp sitt forslag
  • Bush sin administrasjon

Disse kan omskrives til s-genitiv

  • Lars’ lekebil
  • NRKs arkiv
  • Sp’s forslag
  • Bushs administrasjon

De kan også skrives om med preposisjon, særlig der siste bokstav er s (x og z?) eller slutter på s-lyd (sibilant)

  • lekebilen til Lars
  • arkivet til NRK
  • forslaget fra Sp
  • administrasjonen under Bush

Paralleller i andre germanske språk[rediger | rediger kilde]

Den samme genitivskonstruksjonen finnes i flere andre germanske språk.

  • I enkelte tyske dialekter kan man godt si dem Mann sein Haus ("mannen-dativ hans hus") i stedet for bruk av den normerte genitivsformen: das Haus des Mannes eller des Mannes Haus, som er en foreldet form. Denne språkvendingen har også funnet veien inn en muntlig standardtysk. Vendingen anses likevel som lite velklingende av dem som ikke bruker den selv. Den brukes også bevisst som et ordspill i titlene på tre veldig populære[3] bøker[4][5][6] av den tyske journalist og forfatter Bastian Sick om vanlige, tyske språkfeil. Bøkene fikk strålende kritikker.[7]
  • nederlandsk er vendingen helt vanlig i muntlig tale: Jan z'n fiets, "Jan hans (sin) sykkel " i betydningen Jans sykkel; Anja d'r tas, "Anja hennes (sin) bag". Vær oppmerksom på at eiendomspronomen i skriftlig tale representeres på samme måte som muntlig, i sin uformelle og ikke-artikulerte form. På flamsk dialekt er den fulle formen vanlig: Jan zijn fiets, Anja haar tas, og standardformen Jans fiets brukes ikke muntlig. Selv om formen ikke anbefales i skriftlig nederlandsk, er den kjent fra ordtak som De een z'n dood is de ander z'n brood (lit. "Den ene sin død er den andre sitt brød").[8]
  • afrikaans er vendingen die man se kinders (mannen sin(e) barn") den vanlige. Eiendomspronomenet se ser ut til å stamme fra sy, "sin", men det brukes om alle kjønn og tall: For eksempel die vrouens se kinders "kvinnene sine barn".[9]
  • Også på engelsk finnes denne formen. Den er ikke lenger i bruk, men er godt kjent og kalles His genitive. Formen antas å ha oppstått på 1600-tallet og var i bruk rundt 100 år. Den engelske trubaduren og komponisten John Dowland (1563–1626) er blant dem som har nyttiggjort seg garpegenitiv. I sin komposisjon over en fransk dans, galliard, er tittelen «Sir John Souch His Galiard». Derimot gjør han bruk av vanlig s-genitiv i en nesten likelydende tittel; «The King of Denmark's Galiard», som var et ode han skrev under et opphold i København, som takk til kong Christian IV for hans gjestfrihet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Spørsmål til Per Egil Hegge – Garpegenitiven». Aftenposten. 5. mars 2004. Besøkt 10. januar 2007. 
  2. ^ «Garpegenitiv». Riksmålsforbundet. Besøkt 26. juli 2006. 
  3. ^ Over 1, 5 millioner eksemplarer av den første boken ble solgt i løpet av de første to årene etter utgivelsen i 2004.[1] To oppfølgere kom snart ut.[2]
  4. ^ Sick, Bastian (2004). Der Dativ ist dem Genitiv sein Tod. Ein Wegweiser durch den Irrgarten der deutschen Sprache. Kiepenheuer und Witsch. ISBN 3-462-03448-0.  (de)
  5. ^ Sick, Bastian (2005). Der Dativ ist dem Genitiv sein Tod, Folge 2. Neues aus dem Irrgarten der deutschen Sprache. Kiepenheuer und Witsch. ISBN 3-462-03606-8.  (de)
  6. ^ Sick, Bastian (2006). Der Dativ ist dem Genitiv sein Tod, Folge 3. Noch mehr aus dem Irrgarten der deutschen Sprache. Kiepenheuer und Witsch. ISBN 3-462-03742-0.  (de)
  7. ^ Kritikeruttalelser om Sicks bok, hvis selve tittel kan oversettes med " Dativ er genitiven sin død" omfatter "Sick's secret is his hilariousness" (Sicks Geheimnis ist seine Heiterkeit. Review of the German newspaper Frankfurter Allgemeine Zeitung on 20. november 2004 [3]) and "We do not mind being corrected by Bastian Sick since he has a sense of humour" (Von Herrn Sick lassen wir uns gern eines Besseren belehren, denn er hat Humor. Review of the German newspaper Stuttgarter Nachrichten on 17 November 2004).[4]
  8. ^ Stoett, F.A. (1953). Nederlandse spreekwoorden en gezegden. Thieme.  (nl)
  9. ^ Allant, Jaco (2004). Parlons afrikaans. L'Harmattan. ISBN 2-7475-7636-1.  (fr)