IPv6

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Protokoller på Internett
Applikasjonslaget HTTP, HTTPS, SMTP, FTP, SSH, IRC, SNMP ...
Transportlaget TCP, UDP, SCTP, DCCP, SPX ...
Nettverkslaget IPv4, IPv6, ARP, IPX ...
Datalink-laget Ethernet, 802.11 WiFi, Token ring, FDDI, ...

IPv6 er versjon 6 av Internett-protokollen og er etterfølgeren til IPv4. Hovedgrunnen for å utvikle en ny standard var å håndtere mangelen på IP-adresser. Samtidig er flere mangler ved IPv4 utbedret. Hovedendringene fra IPv4 er:

  • Større antall adresser
  • Forenkling av IP-hodet
  • Økt støtte for utvidelser og opsjoner
  • Muligheter for å merke flyter, Flow labeling
  • Tilby utvidelser for autentisering, dataintegritet og data-konfidensialitet.

Selv om IPv6 ble lansert av IETF som etterfølgeren til IPv4 allerede i 1994 så brukes den fortsatt lite i forhold til IPv4.

Et system som kan håndtere IPv4 og IPv6 samtidig kalles dual-stack (dobbel protokollstakk).[1]

Tidsplan for overgang fra IPv4 til IPv6[rediger | rediger kilde]

Norske internettilbydere oppgir ulik tidplan for overgangen fra IPv4 til IPv6.[1][2] Telenor oppgir i mai 2011 at IPv6-forbindelse skal være tilgjengelig i deres nett for alle som ønsker det innen 2013.[3] Post- og teletilsynet har laget en oversikt over situasjonen i mars 2011.[4] IKT-Norge opprettet et norsk IPv6-forum i desember 2010[5] for å få fart på kommunikasjon angående overgangen.[6] IKT-Norge IPv6 forum ledes av Torgeir Waterhouse og er det norske chapteret av det internasjonale IPv6 Forum.[7] Forumet arrangerer bl.a. IPv6-konferanser, sist med foredragsholdere fra T-Mobile (US) og U.S. Dren i Stavanger i november 2011. Den generelle påstanden var at tiden er overmoden for å få fart på overgangen fra IPv4 til IPv6[8]

IPv6-adresser[rediger | rediger kilde]

Den største endringa fra IPv4 til IPv6 er antall tilgjengelige IP-adresser. Adressefeltene i IP-hodet er i versjon 6 av protokollen økt til 128 bit fra 32 bit i IPv4. IPv6-adressering beskrives i RFC 2373 og i RFC 2374.

I mange sammenhenger uttrykkes IPv6-adresser i to deler, et 64-bit langt nettverksprefiks og en 64-bit lang del som adresserer verten. Den siste delen, grensesnittidentifikatoren (eng. interface identifier), genereres ofte automatisk fra MAC-adressen på nettverkskortet. En MAC-adresse er på 48 bit. For å få MAC-adressen oversatt til 64 bit for bruk som grensesnittidentifikator, må man gjennomføre metoden som er beskrevet i avsnitt 2.5.1 i RFC 4291. En automatisk generert grensesnittidentifikator sies å være på modifisert EUI-64-format (eller 64-bit Extended Unique Identifier).

IPv6-adresser uttrykkes ofte heksadesimalt. Et eksempel på en gyldig IPv6 adresse er:

 2001:0db8:85a3:08d3:1319:8a2e:0370:7344

IPv6-hodet[rediger | rediger kilde]

Oversikt over de ulike felta i IPv6-hodet

En IPv6-pakke består av to deler; et hode som vist i figuren til høyre, og nyttelast. Hodet omfatter de 40 første tegn i en pakke og inneholder flere ulike felter. Først har vi Version som inneholder versjonen av IP-protokollen (6). Deretter kommer Traffic Class som benyttes på samme måten som Type of Service feltet i IPv4 (for eksempel til diffserv). Flow Label-feltet benyttes for å klassifisere pakker inn i flyter. Både Traffic Class- og Flow Label-feltene brukes for å implementere støtte for ulike multimedia-applikasjoner. Payload Length-feltet inneholder lengda av nyttelasten (Data feltet) i IPv6-pakken. Minimum pakkestørrelse i IPv6 er på 1280 tegn, eller 1500 tegn på nettverk med fleksibel maksimal pakkestørrelse. Maks pakkestørrelse er på 65535 i standard modus. Deretter kommer Hop Limit-feltet som brukes for å unngå at pakker flyter rundt i nettet evig. Verdien i feltet reduseres med 1 for hver ruter IP-pakka passerer og hvis det når 0 vil pakka bli kasta. «Hop Limit» har samme funksjon som TTL-feltet i IPv4. Til slutt kommer de to adressefelta Source Address og Destination Address som inneholder kilde- og mottakeradresser.

Utvidelseshoder[rediger | rediger kilde]

IPv4-hodet har mange flere felter enn IPv6-hodet. Dette er fordi en del av funksjonaliteten har blitt flytta til Utvidelseshoder i IPv6. Feltet Next Header vist i figuren brukes på samme måte som Protocol-feltet i IPv4, men kan også vise til utvidelser av IP og ikke bare til hva slags protokoll som brukes på transportlaget. Et eksempel på funksjonalitet som er flytta fra selve IP-hodet og ut i utvideleseshoder er fragmentering. I IPv4 ligger dette fast i hodet, og må alltid være der. I IPv6 er det flytta til et utvidelseshode. Siden fragmentering brukes lite, og dessuten er uønska, er det en fordel at dette ikke må følge hver eneste pakke.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b - Om vi ikke gjør noe, kan det bli krise.Computerworld 14. September 2010
  2. ^ Snart kommer de norske ISP-ene med IPv6.Referat fra NPT-konferanse om IPv6 28. oktober 2010, digi.no 29. oktober 2010.
  3. ^ IPv6 through modernization.Sigurd Thunem, Telenor, Foredrag IKT-Norges IPv6-konferanse 24. mai 2011.
  4. ^ Innføring av IPv6 i Norge. Status og teknisk relaterte aspekter.Post- og Teletilsynet 28. mars 2011.
  5. ^ IKT-Norge: IPv6-forum
  6. ^ Norges første IPv6-konferanse.Hardware.no 13. mai 2011.
  7. ^ The IPv6 Forum
  8. ^ IKT-Norge IPv6 forums konferanse med internasjonale foredragsholdere

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Se: IPv6-utbredelse

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]