Proprietær programvare
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Proprietær programvare (engelsk: proprietary software), som regel kalt «ufri programvare» på norsk, er programvare der opphavsretten brukes til å beskytte produsentens eierskap. I praksis beskyttes programvaren ved å begrense bruksretten til den. Typisk må brukeren godta en lisens, det vil si avtale, for å få lov til å bruke det. I motsetning til fri programvare, har man ikke lov til å undersøke eller endre programvaren, og kildekoden er hemmelig. I tillegg kan lisensen ha begrensninger som er ment å sikre produsentens salgsinntekter, som forbud mot videreformidling. I noen tilfeller har brukeren ingen rettigheter ut over å kjøre programmet på en bestemt datamaskin låst til et bestemt produkt.
Åndsverkloven og Markedsføringsloven bestemmer hvor begrenset en lisens kan være. Vanligvis har hver eneste programprodusent sin egen lisens forskjellig fra andre bedrifter. Derfor er det mange flere forskjellige ufrie lisenser enn frie lisenser. Produsenteid programvare står ofte i motsetning til programvare med brukervennlige lisenser. Det er ikke alltid produsenteid programvare har en lisens som beskytter produsentens rettigheter. Flere selskap gir betydelig mer frihet med sin produsenteide programvare enn hva som er vanlig. Selskap som Qt Software og MySQL lever såkalt to-lisensiert programvare. Det betyr at programvaren er tilgjengelig under både en fri og en produsenteid lisens.
[rediger] Godt språk
Begrepet ufri programvare har en presis betydning som den rake motsetningen til fri programvare. Proprietær er oversatt med godseier i bokmålsordboka. Ordet produsenteid er mer nøytralt; det gir ikke negative assosiasjoner som ufri, proprietær eller godseid gjør.
Godseid programvare brukes av noen synonymt med proprietær programvare for å vise at betingelsene som følger programvaren er like dårlige som det husmenn hadde i middelalderen, fram til opplysningstidens frihetsidealer fikk gjennomslag.
