Modem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Forskjellig typer modemer

Et modem (kommer fra MODulere DEModulere) er et elektronisk apparat som modulerer/endrer et analogt signal (f.eks. lyd) slik at man kan sende det som digitalt data over, for eksempel, en telefonlinje. Modem som brukes til å overføre data mellom to datamaskiner over en telefonlinje er de mest kjente typene.

Det er en grunnleggende forskjell mellom bruk av modem og xDSL. Et modem omformer datasignalene til frekvenser i talebåndet mellom 300 og 3400 Hz. Dette er båndbredden på en vanlig talekanal, og dataoverføringen skjer fra en abonnent, via telefonsentralen til et modem på en annen abonnentlinje. Som regel er det en bærersignalfrekvens, så den som tilsvarer 0, og den andre frekvensen 1, hvorfra hylet når man anlytter slikt signal på telefonen, av moduleringen fra bærerfrekvensen og mellom de dataoverførende, som blir dekodert til å gjengi bitmønsteret som ble sendt.

For å etablere forbindelsen må en «ringe opp», hvor mottagende modem oppfatter sendende modems bærertone, og så skjer håndtaksbytte med sammenligning av dekoderte pakkettverdier, som lar det sikres at data ikke blir korruptert. Er det feil (pakkettenes CRC — cyclic redundancy check - verdier stemmer ikke), sendes ønske om gjensending til det stemmer, og så fortsetter samtalen til ferdig, eller signalet forsvinner.

Med xDSL har en innført en annen teknikk der det ene xDSL modemet står hos abonnenten, det andre modemet inngår i en DSLAM i sentralen. xDSL signalene ligger på frekvenser over talebåndet, og en kan føre en vanlig telefonsamtale i tillegg til dataoverføringen. Fra DSLAMen videreføres datainformasjonen i et eget datanett.

Modem er et sammensatt ord som kommer fra ordene «modulator» og «demodulator». Demodulere refererer til den motsatte endringen, slik at en datamaskin i mottagerenden kan tolke det digitale signalet.


Se også[rediger | rediger kilde]