Forsknings-Unix

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Forsknings-Unix (engelsk: Research Unix) er et begrep som brukes om de første versjonene av operativsystemet Unix. De dekker et tidsrom fra 1971 (versjon 1) til 1989 (versjon 10), og ble utviklet av forskermiljøer i Computing Science Research Center (også kalt Department 1127) ved Bell Laboratories i New Jersey, USA. Unix ble på denne tiden utviklet for minidatamaskinene DEC PDP-7 og PDP-11 såvel som for datamaskinarkitekturen VAX og minidatamaskinene Interdata 7/32 og 8/32.

Begrepet ble første gang tatt i bruk i juli 1978 i det tekniske fagtidsskriftet Bell System Technical Journal,[1] for å skille mellom disse versjonene og andre avarter av Unix – deriblant PWB/UNIX og MERT. De to sistnevnte var også utviklet av Bell Laboratories, men deres kildekode hadde utviklet seg i divergerende retninger. Begrepet ble lite brukt før lanseringen av UNIX versjon 8 i 1985, og det ble da retroaktivt benyttet om tidligere versjoner. Før versjon 8 var det mest vanlig å bruke benevnelsen UNIX (med store bokstaver) eller UNIX Time-Sharing System.

De fem første versjonene, såvel som versjon 8, 9 og 10, ble aldri offisielt lansert utenfor Bell Laboratories. De ble brukt internt, og utviklet seg nærmest uten påvirkninger utenfra. Det er derfor vanlig å navngi versjonene etter deres interne manualer: «Første utgave», «andre utgave», «tredje utgave», etc. En annen vanlig notasjon på engelsk er Version x Unix eller Vx, hvor x er utgaven av manualen.

Senere utgaver av Unix er utgått fra UNIX versjon 6 eller UNIX versjon 7. Versjon 6 var den første utgaven som oppnådde større utbredelse utenfor Bell Laboratories, ikke minst på grunn av dens popularitet på universiteter. Disse senere utgavene har vært kjennetegnet av programvareportabilitet, og har blitt utviklet for de fleste datamaskinarkitekturer.

Blant de mange Unix-avartene var bl.a. IS/1, PWB/UNIX og Idris basert på versjon 6. En klone av versjon 7 ble brukt på Sun-1 – den første arbeidsstasjonen til Sun Microsystems i 1982. Versjon 7 var også basis for UNIX/32V for VAX, som igjen var den direkte forgjengeren til 4BSD. Av andre eksempler kan nevnes første versjon av Xenix i 1980, såvel som en klon for Z8000 som ble lansert av Onyx Systems i 1979.

Operativsystemer som Coherent, Minix og Linux er derimot utviklet på nytt, fra bunnen av, uten å bygge på kode fra versjon 6 eller 7. De blir vanligvis kalt Unix-liknende operativsystemer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bell System Technical Journal, Vol. 57, No. 6, Pt. 2 Jul/Aug 1978