x86-arkitektur
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
x86-arkitekturen er en mikroprosessorarkitektur som ble introdusert i Intel 8086 av Intel i 1978. Arkitekturen brukes i alle PC-er i dag.
Suksessen til denne prosessorarkitekturen kom egentlig ikke av oppbygningen dens. Det var ikke noen bedre arkitektur enn andre, og Intel hadde planer om å lansere en nyere prosessor med ny arkitektur allerede tidlig på 80-tallet. IBMs suksess med PC-en, som brukte en 8088-prosessor, gjorde at de ikke hadde råd til å videreutviklinge arkitekturen. De kansellerte fremtidsplanene, og fortsatte å jobbe videre på x86-arkitekturen. Dette har ført til både positive og negative sider om den. Den største ulempen er kanskje at arkitekturen har mye gammel tankegang helt tilbake fra 70-tallet, men fordelen er at programmer for x86-prosessorer kan kjøres på utrolig mange PC-er fra 80-tallet og frem til i dag. VIA er den største produsenten av x86-prosessorer.
Innhold |
[rediger] Intels prosessorer
[rediger] Forgjengere til x86-serien (4-bit og 8-bit)
| Navn | Lansert | Register- bredde |
Data- buss |
Adresse- buss |
Maksimal RAM |
Merknad |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 4004 | 1971 | 4 | 4 | 10 | 1 Kb | Første mikroprosessor på en brikke |
| 4040 | 1974 | 4 | 4 | 13 | 8 Kb | |
| 8008 | 1972 | 8 | 8 | 14 | 16 Kb | Første 8-bit mikroprosessor |
| 8080 | 1974 | 8 | 8 | 16 | 64 Kb | Første mikroprosessor til generelt bruk på en brikke |
| 8085 | 1974 | 8 | 8 | 16 | 64 Kb | |
| Annen produsent | ||||||
| Zilog Z80 | 1976 | 8 | 8 | 16 | 64 Kb | Forbedret utgave av 8080 / 8085 |
[rediger] x86-serien (16-bit)
| Navn | Lansert | Register- bredde |
Data- buss |
Adresse- buss |
Maksimal RAM |
Merknad |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 8086 | 1978 | 16 | 16 | 20 | 1 Mb | Første 16-bit mikroprosessor på en brikke |
| 8088 | 1980 | 16 | 8 | 20 | 1 Mb | Mikroprosessoren brukt i IBM PC |
| 80186 | 1982 | 16 | 16 | 20 | 1 Mb | 8086 med input/output støtte på en brikke |
| 80188 | 1982 | 16 | 8 | 20 | 1 Mb | 8088 med input/output støtte på en brikke |
| 80286 | 1982 | 16 | 16 | 24 | 16 Mb | Første mikroprosessor med integrert MMU |
| Andre produsenter | ||||||
| AMD 8086 | 1979 | 16 | 16 | 20 | 1 Mb | |
| Harris 8086 | 16 | 16 | 20 | 1 Mb | ||
| OKI 8086 | 16 | 16 | 20 | 1 Mb | ||
| MHS 8086 | 16 | 16 | 20 | 1 Mb | ||
| NEC 8086 | 16 | 16 | 20 | 1 Mb | ||
| Siemens 8086 | 16 | 16 | 20 | 1 Mb | ||
| Mitsubishi 8086 | 16 | 16 | 20 | 1 Mb | ||
| Fujitsu 8086 | 16 | 16 | 20 | 1 Mb | ||
| USSR 8086 | 16 | 16 | 20 | 1 Mb | Klone av 8086 produsert i Sovjetunionen | |
| AMD 8088 | 1979 | 16 | 16 | 20 | 1 Mb | |
[rediger] x86-serien (32-bit)
| Navn | Lansert | Register- bredde |
Data- buss |
Adresse- buss |
Maksimal RAM |
Merknad |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 80386 | 1985 | 32 | 32 | 32 | 4 Gb | Første 32-bit x86-prosessor |
| 80386 SX | 1988 | 32 | 16 | 32 | 4 Gb | 80386 med 16-bit databuss |
| 80486 | 1989 | 32 | 32 | 32 | 4 Gb | Integrert flyttallsenhet + 8 Kb nivå 1 Cache for data og instruksjoner |
| 80486 SX | 1991 | 32 | 32 | 32 | 4 Gb | 80486 uten flyttallsenhet |
| 80486 DX2 | 1992 | 32 | 32 | 32 | 4 Gb | 80486 med klokkedobling |
| 80486 DX4 | 1992 | 32 | 32 | 32 | 4 Gb | 80486 med 3 x klokkefrekvens |
| Pentium | 1993 | 32 | 32 | 32 | 4 Gb | Hyperskalær prosessor: 2 heltallsenheter og 1 flyttallsenhet + 8 Kb nivå-1 Cache for data og 8 Kb Nivå-1 Cache for instruksjoner |
| Pentium MMX | 1995 | 32 | 32 | 32 | 4 Gb | Ekstra multimediaenhet (MMX) + 16 Kb nivå-1 Cache for data og 16 Kb Nivå-1 Cache for instruksjoner |
| Pentium Pro | 1995 | 32 | 32 | 36 | 36 Gb | Hyperskaler prosessor (3 instruksjoner samtidig), RISC- kjerne, register renaming, 40 nye generelle registre, out-of-order execution, spekulativ utførelse, ikke-blokkerende Nivå-2 Cache-RAM |
| Pentium II | 1997 | 32 | 32 | 36 | 36 Gb | Pentium Pro med innebygd MMX |
| Pentium III | 1997 | 32 | 32 | 36 | 36 Gb | Pentium II med forbedret MMX + innebygd støtte for AMDs SSE |
| Pentium IV | 2000 | 32 | 32 | 36 | 36 Gb | Ytterligere forbedret MMX og SSE + SSE2 og SSE3 |
