Fredrik Böök
| Fredrik Böök | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. mai 1883[1] Kristianstad[2] Kristianstads Heliga Trefaldighets församling[1] | ||
| Død | 2. des. 1961[3] (78 år) København[4] Lunds domkyrkoförsamling[1] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, universitetslærer, litteraturhistoriker, litteraturkritiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Lunds universitet (1901–)[1] | ||
| Ektefelle | Tora Ingeborg Böök[5] | ||
| Partner(e) | Kate Bang[6][7] | ||
| Barn | Klas Böök | ||
| Nasjonalitet | Sverige[8] | ||
| Gravlagt | Förslöv cemetery[9] | ||
| Medlem av | Svenska Akademien[10] Det ungarske vitenskapsakademiet Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien | ||
| Utmerkelser | Svenska Akademiens stora pris (1917)[1] | ||
Martin Fredrik Christofferson Böök (født 12. mai 1883 i Kristianstad, død 2. desember 1961 i Lund) var en svensk litteraturhistoriker og -kritiker.
Liv[rediger | rediger kilde]
Han vokste opp i en håndverkerfamilie i Skåne, og begynte alt som skolegutt å skrive i avisene. Han begynte også tidlig som litteraturkritiker. I 1903 ble han fil.kand. fra Lunds universitet. Han ble dosent i litteraturhistorie i 1907 og fikk doktorgraden året etter. Fra 1920 til 1924 var han professor i litteraturhistorie i Lund, og fra 1923 til 1925 sjef for Svenska Dagbladets kulturavdeling. Fra 1926 var han sjef for avisens litteraturavdeling.
Böök utga to store monografier om Esaias Tegnér og Erik Johan Stagnelius. Som utgiver ga han ut Geijers Minnen, Stagnelius' Samlade skrifter, Tegnérs Samlade skrifter og Almquists Samlade arbeten. Ved siden av litteraturhistorien og -kritikken skrev han en rekke reiseskildringer, både fra Sverige og utlandet. Han utga også egne skjønnlitterære arbeider, hvor motivene er hentet fra Skåne.
I 1909 deltok han i den såkalte Strindbergsfeiden på Verner von Heidenstam og Sven Hedins side. Før og under andre verdenskrig uttalte Böök seg til fordel for det nazistiske Tyskland. Etter krigen trakk han seg tilbake fra aktuell skjønnlitteratur og politikk og konsentrerte seg om litteraturhistoriske arbeider.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e Svenskt biografiskt lexikon, «M Fredrik C:son Böök», Svensk biografisk leksikon-ID 16308[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000005432, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Folkräkningar (Sveriges befolkning) 1910, «Christoffersson Böök, Martin Fredrik, f. 1883 i Kristianstad Kristianstads län, Docent Fil. doktor», oppført som Christoffersson Böök, Martin Fredrik, f. 1883 i Kristianstad Kristianstads län, Docent Fil. doktor, besøkt 23. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Fredrik Böök och Kate Bang», undertittel En brevväxling på KB, besøkt 23. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ uu.diva-portal.org, side(r) 187, besøkt 23. juli 2020, «Fredriks samvaro med Kate blevpressande för Tora Böök och hon förstod att förhållandet inte hållits ”inom kyskhetens gränser”.»[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 17. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gravar.se, gravar.se, oppført som Fredrik Böök Födelsedatum:1883-05-12, besøkt 23. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenska Akademin ledamotsregister book-fredrik, besøkt 20. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Carl Anders Dymling: «M Fredrik C:son Böök», i Svenskt biografiskt lexikon
- Kristian Gerner og Ulf Zander: «Fredrik Böök i offentligheten – en introduktion», i Scandia 2008, s. 17
| Forgjenger: Harald Hjärne |
Svenska Akademien, Stol nr 10 (1922–1961)
|
Etterfølger: Erik Lönnroth |
| Forrige mottaker: Carl Fehrman |
Övralidsprisen (1957)
|
Neste mottaker: Werner Aspenström |