Esaias Tegnér

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Esaias Tegnér 34 år gammel gjengitt etter tegning ved Leonard Roos af Hjälmsäter (1787-1827). Signatur fra Tegnérs Samlade skrifter (1876)

Esaias Tegnér (13. november 17822. november 1846) var en svensk kulturpersonlighet: Dikter, geistlig og medlem av Svenska Akademien fra 1819. Tegnér virket i overgangen mellom nyklassisimen og romantikken. Til tider har Esaias Tegnér vært sett på som en litterær gigant. I Svensk litteraturhistoria i sammandrag ble Tegnér pekt ut som den som i verdenslitteraturen fremst representerte svensk diktning.[1] I følge Svensk uppslagsbok (1955) var Tegnér ”den største av svenske skalder”.[2]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Tegnér ble født i By prestegjeld, Säffle, i Värmland. Faren, som var prest, døde da Tegnér var ni år gammel. En kort tid bodde Tegnér i Lund med sine brødre. Han arbeidet som kontorist ved Kronofogdemyndigheten, men etterhvert begynte han som privatlærer hos en familie, Myhrman. I 1806 giftet Tegnér seg med dattera, Anna Myhrman.

I 1799 kom Tegnér til Lunds universitet for å studere. Tegnér hade framgang som akademiker; fra 1805 underviste han blant annet i estetikk. Den 26. februar 1812 ble han utnevnt til professor i gresk.

Tegnér prøvde seg som dikter først med en rekke didaktiske dikt, for eksempel Öfver lifvets plågor och tröst (1805) og Kulturen (1806). Han skrev også tidlig idealistiske dikt som Det eviga (1808) som var en som en hyllest til de evige verdier. Parallelt utga han dikt som kommenterte aktuelle begivenheter i utenrikspolitikken, diktet England och Frankrike (1806) er ett eksempel. I flere av diktene kommer Tegnérs oppfatning om dikterens oppgave til syne, nemlig det å se hinsides den fysiske verdenen og den fattelige virkeligheten. Det språklige idealene var klarhet og utvetydighet. En annen dimensjon ved Tegnérs forfatterskap var patriotismen, slik den kom til uttrykk eksempelvis i diktet Svea. Den var en kommentar til Sverige i samtida, en utfordring om moralisk gjenreisning og revansje i den krise som rammet Sverige ett å ha tapt 1808-1809 års krig mot Russland. For diktet mottok Tegnér Svenska Akademiens pris i 1811, noe som gjorde ham kjent i videre kretser.

Fra 1812 skrev Tegnér en rekke dikt som tematisk handlet om diktningens og kunstens muligheter og dikterens rolle som visjonær. Han sluttet seg til Götiska förbundet og den del av den svensk romantiske kulturstrømningen som idealiserte den norrøne arven. Diktene Skidbladner (1812), Flyttfåglarna, Prestvigningen og Skaldens morgonpsalm (1813) er eksempler fra Tegnérs götiske periode. Hit hører også eposet Frithiofs saga, fullbyrdet i 1825. Frithiofs saga ble oversatt til en rekke språk. Tegnér skrev også heltedikt: Karl XII (1818), skrevet hundre år etter svenskekongens fall, er et av de mest kjente. I flere dikt glorifiserte Tegnér Napoleon Bonapart: Den vaknade örnen (1805), Hjälten (1813) samt Napoleons grav (1831). Etter gjennombruddsårene 1812-13 involverte seg Tegnér i en litterær feide med den yngre litteraturkritikeren Lorenzo Hammarsköld. En bitter personlig strid utviklet seg dem imellom. Den 22. juni 1819 ble Tegnér medlem av den Svenska Akademien.

Esaias Tegnér var en fremragende retoriker og flere av diktene framførte han også som taler ved spesielle anledninger. Til de mere kjente av leilighetsdiktene hører Epilog vid magisterpromotionen i Lund 1820 og Sång den 5 april 1836. Det sistnevnte diktet, som Tegnér framførte i anledning Svenska Akademiens femtiårsdag hyllet noen av de viktigste svenske poetene og vitenskapsmennene fra den gustavianske epoken. Tegnér sørget selv for å utgi sine retoriske tekster i trebindsutgaven Tal vid särskilda tillfällen (1831–41). Tegnér var en mesterlig brevskriver. Flere tusen brev fra hans penn er bevart.

I februar 1824 hadde Tegner blitt utnevnt til biskop av Växjö stift, men han flyttet ikke fra Lund før i mai 1826. I midten av 1820-åra ble Tegnér rammet av depresjon, et sykdomsbilde som gjenspeiles i diktet Mjeltsjukan. Den poetiske produksjonen stoppet stort sett opp. Som biskop måtte Tegnér delta i riksdagens arbeid. Situasjonen var krevende og utover 1830-åra oppholdt Tegnér seg flere ganger på kurbad i Varberg og Karlsbad.

Til tross for advarsel fra legen, dro Tegnér til 1840 års riksdag. I slutten av juni reiste han hjem for å hvile, men han ble rammet av hjerneslag. Tegnér ble ført til sykehus i Stockholm, for reise videre til Slesvig for rehabilitering på høstparten. I mai 1841 vendte han tilbake kraftig svekket. I årene som fulgte skrev han diktet Kronbruden samt kongediktet Till Karl XIV Johan. Tegnérs siste framtreden fant sted i 1845 på gymnaset i Växjö. I august fikk han permisjon fra biskopsembedet. Nye hjerneslag fulgte. Tegnér sitt siste dikt ble Afsked till min lyra – et farvel til dikterkunsten. I oktober 1846 ble han lammet på venstre side. Den 2. november samme år døde Esaias Tegnér. Han ble begravet på Växjö kirkegård.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Warburg, Karl. Svensk litteraturhistoria i sammandrag: lärobok för skolor och självstudium. 6. omarb. uppl. Stockholm, 1904
  2. ^ Tegnér, oppslagsord i Svensk uppslagsbok, 1955. Internettutgave

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Esaias Tegnér : klassicist och nationalskald. S. 283-307. I: Den svenska litteraturen. 2, Upplysning och romantik : 1718-1830. – 1988. – ISBN: 91-34-50862-7.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Johan Gabriel Oxenstierna 
Svenska Akademien,
Stol nr 8

(1819–1846)
Etterfølger:
 Carl Wilhelm Böttiger