Frederic Thesiger, 1. vicomte Chelmsford

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
1. vicomte Chelmsford.

Frederic John Napier Thesiger, 1. vicomte Chelmsford (født 12. august 1868, død 1. april 1933) var en britisk politiker. Han var generalguvernør og visekonge av India fra 1916 til 1921.

Thesiger var sønn av Frederic Thesiger, 2. baron Chelmsford. Han studerte ved Magdalen College i Oxford, og etterfulgte faren som 3. baron Chelmsford i 1905. Mellom 1905 og 1909 var han guvernør i Queensland og mellom 1909 og 1913 guvernør i New South Wales. Han forlot Australia samme år, og ble kommandant for et regiment i India. Han etterfulgte Charles Hardinge, 1. baron Hardinge som visekonge allerede i 1916.

Hans styre var en urolig tid. Han innførte Montagu-Chelmsford-reformene, som gav større autonomi til lokale indiske myndigheter. Samtidig møtte det britiske kolonistyret voldelig motstand, som ledet til Amritsar-massakren i 1919. Som følge av dette valgte Indian National Congress å boikotte regionalvalget i 1920, og Chelmsford, som ble beskyldt for å være inkompetent, ble sendt hjem. Han ble likevel kort etter utnevnt til vicomte.

I 1924 ble Chelmsford, til tross for at han var en livslang konservativ, overtalt til å la seg utnevne til First Lord of the Admiralty i Ramsay MacDonalds sosialdemokratiske regjering, selv om han ikke ble medlem av Labour. Etter at regjeringen gikk av samme år trakk han seg fra det politiske livet.

Thesiger var medlem av Det kongelige råd.

Han mottok en rekke ordener og ble utnevnt til Knight Grand Cross av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden, Knight Grand Commander av Indias stjerneorden, Knight Grand Commander av Den indiske imperieordenen og Knight Grand Cross av Order of the British Empire.


Forgjenger:
 Charles Hardinge, 1. baron Hardinge av Penshurst 
Visekonge av India
Etterfølger:
 Rufus Isaacs, 1. marki av Reading 
Forgjenger:
 Leopold Stennett Amery 
First Lord of the Admiralty
Etterfølger:
 William Clive Bridgeman