Den indiske imperieordenen
Den indiske imperieordenen (engelsk: The Most Eminent Order of the Indian Empire) var en britisk-indisk orden. Den ble innstiftet 31. desember 1877 av dronning Victoria til minne om at hun året før hadde antatt tittelen keiserinne av India. Ordenen belønnet fortjenester av keiserriket India. Ordenen ble tildelt indere og briter med tilknytning til India, men også utlendinger. Den britiske monarken var ordensherre for Den indiske imperieordenen, mens visekongen og generalguvernøren av India var ordenens stormester. Ordenen fungerte som et supplement til den høyere rangerte Indias stjerneorden.[1] I det britiske ordensvesen rangerte Den indiske imperieordenen bak Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden, men foran Royal Victorian Order.[2]
Den indiske imperieordenen er ikke tildelt siden Indias uavhengighet i 1947.[2] Siden 1947 har også posten som ordenens stormester stått tom. Den siste stormester var Louis Mountbatten. Den indiske imperieordenen er likevel formelt sett ikke opphevet, men må anses å være hvilende. Den siste britiske ordensinnehaver døde i 2003.[2] Det siste gjenlevende indiske medlem av ordenen var maharaja Mayurdwajsinhji Meghrajji III av Dhrangadhra-Halvad (1923–2010).[3][4]
Inndeling[rediger | rediger kilde]
Opprinnelig hadde Den indiske imperieordenen én klasse, kalt følgesvenn (Companion). I 1886 ble antallet grader økt til to og i 1887 til tre:[1]
- Storkommandørridder (Knight Grand Commander, forkortet GCIE)
- Kommandørridder (Knight Commander, forkortet KCIE)
- Følgesvenn (Companion, forkortet CIE)
På grunn av at ordenen var tiltenkt indiske fyrster og andre fremstående indere, som tilhørte andre religioner enn kristendommen, ble betegnelsen storkommandør ble valgt i stedet for den tradisjonelle britiske betegnelsen storkors.[1]
Insignier[rediger | rediger kilde]
Ordenstegnet for Den indiske imperieordenen består av en rose med fem kronblader.[5] Kronbladene er i rød emalje med grønne blad i mellom. Til 1886 bar kronbladene bokstavene i ordet India. Midtmedaljongen var i gull og bar dronning Victorias portrett. Medaljongen er omgitt av en lilla bord der ordenens motto er innskrevet: «IMPERATRICIS AUSPICIIS» (under keiserinnens overoppsyn). Ved innstiftelsen i 1877 lød mottoet VICTORIA IMPERATRIX (Dronning Victoria).[5] Ordenstegnet er opphengt i båndet i et ledd bestående av en krone. Ordenstegnet var identiske for de ulike gradene, men varierte i størrelse.
Ordensstjernen hadde ti tagger i vekselvis sølv og gull.[6] I midten bar den midtmedaljongen fra ordenstegnet med en keiserlig krone på toppen. Ordenskjedet hadde ledd bestående av elefanter, lotusblomster, påfugler og indiske roser.[5] Ordenstegnet var opphengt i kjedet i et ledd bestående av en britisk keiserlig krone. Ordensbåndet var mørk blått, selv om fargen i statuttene ble beskrevet som keiserlig purpur.[5]
Storkommandørriddere bar ved formelle anledninger ordensdrakt i form av en kappe. Ordensdrakten var av keiserlig purpur, med hvite silkekanter og snorer.[5] Ordensstjernen var brodert på draktens venstre side.
Tildeling[rediger | rediger kilde]
Den indiske imperieordenen ble i hovedsak tildelt regjerende monarker i de indiske fyrstestatene, men kunne også tildeles andre av monarkens undersåtter, enten disse var indiske eller britiske. Også utlendinger kunne utnevnes til ordenen. Slike tildelinger ble regnet som æresmedlemskap, som kom i tillegg til de ordinære og antallsmessig begrensede utnevnelser i hver klasse.[2] Ordenen ble tildelt en rekke ikke-kristne utenlandske monarker.[6] Ordenen ble unntaksvis også tildelt kvinner, som ved innstiftelsen av Indias kroneorden i 1877 i stedet oftest ble tildelt denne.[1]
Det ble foretatt flere tildelinger av Den indiske imperieordenen enn av den mere prestisjefylte Indias stjerneorden. Likevel ble det satt begrensninger på antallet utnevnelser til hver grad. Fra 1939 av var antallet samtidige storkommandørriddere satt til 42, mens antallet samtidige kommandørriddere kunne være maksimalt 150. Det ble samme år satt en årlig kvote på 54 utnevnelser til den laveste graden, følgesvenn.[2]
Privilegier[rediger | rediger kilde]
Utnevnelse til ordenens første og andre grad medførte opphøyelse i adelsstanden for den som ikke allerede tilhørte denne. Utnevnelse til storkommandørridder og kommandørridder medførte dermed retten til tiltaleformen sir.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Peter Galloway: «The Most Eminent Order of the Indian Empire», i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 540.
- ^ a b c d e f Galloway 2006, s. 541.
- ^ «Indian prince was among the first to give up ruling powers». The Sydney Morning Herald (engelsk). 9. september 2010. Besøkt 1. januar 2021.
- ^ «The Maharaja of Dhrangadhra Halvad». The Times (engelsk). 17. september 2010. ISSN 0140-0460. Besøkt 1. januar 2021.
- ^ a b c d e Galloway 2006, s. 544.
- ^ a b Honneur & Gloire. Les trésors de la collection Spada, Paris: Musée national de la Légion d’honneur et des ordres de chevalerie, 2008, s. 116.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- (fr) Honneur & Gloire. Les trésors de la collection Spada, Paris: Musée national de la Légion d’honneur et des ordres de chevalerie, 2008, s. 116.
- (en) Peter Galloway: «The Most Eminent Order of the Indian Empire», i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 540–544.