Hopp til innhold

Bitemaur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Formicinae»)
Bitemaur
rød skogmaur (Formica rufa)
Nomenklatur
Formicinae
Populærnavn
bitemaur
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenVepser
FamilieMaur
Økologi
Antall arter: over 2700 i verden, 200 i Europa, 32 i Norge
Habitat: på land
Utbredelse: alle verdensdeler, mest i tempererte områder
Inndelt i

Bitemaur (Formicinae) er en gruppe (underfamilie) av maur. Det er beskrevet over 2700 arter fordelt på ca. 50 slekter. De er de dominerende maurene i nordområdene, og noen arter bygger store tuer. Det er funnet ca. 200 arter i Europa og 32 i Norge.

Små til ganske store maur. De er de velkjente maurene, med de to artsrike slektene skogmaur (Formica spp.) og jordmaur (Lasius spp.). De er forholdsvis slanke og langbeinte. Hodet er relativt lite med middels store fasettøyne. Pedicelen ("skjellet" mellom forkropp og bakkropp) er en-leddet med en bratt bakre overflate. Bakkroppen er oval, bakerst uten giftbrodd, men med en rund pore som de kan sprute ut maursyre fra. Gruppen inneholder verdens største maurart, Camponotus gigas, men også ganske små arter.

Spesielt utseende arter

[rediger | rediger kilde]
Polyrhachis sp.

De fleste artene i denne gruppen ser ut som ganske ordinære maur, men noen skiller seg ut. Artene i slekten Calomyrmex (navnet betyr "vakker maur") er vakkert metallisk fargede. Slekten Myrmoteras utmerker seg ved å ha uvanlig store fasettøyne (når over nesten hele hodets sider) og kjever (mandibler) som er omtrent så lange som halve resten av kroppen, med skarpe tenner på innersiden. Mange av artene i slekten Polyrhachis har lange, spisse, ofte krokete og forgrenede pigger på thorax og bakkroppen. Noen av disse maurene utmerker seg også med at kroppen er tett kledt med gylne hår.

I likhet med Dolichoderinae mangler disse maurene giftbrodd, men forsvarer seg effektivt ved å bite og sprute maursyre. Formicinae er først og fremst rovdyr, men de er også svært glade i sukker, som de gjerne "melker" fra bladlus. Maurene forsvarer bladlusene mot fiender, for eksempel marihøner, gulløyne og blomsterflue-larver.

Levende honningkrukker

[rediger | rediger kilde]

I områder der fødetilgangen varierer gjennom året, er det viktig å kunne lagre mat. Hos slekten honningkrukkemaur (Myrmecocystus), som lever i tørre områder av Nord-Amerika, gjøres dette på en helt spesiell måte. Deler av året er tilgangen på sukker god. Arbeiderne samler da inn store mengder søt væske, bærer den hjem til den underjordiske tua i mage, og gulper den så opp til enkelte spesialiserte arbeidere. Disse drikker svære mengder sukkerløsning, men fordøyer den ikke. I stedet sveller bakkroppen kraftig opp og kan bli stor som en drue, gjennomsiktig-gul, full av "honning". Maurene blir levende honningkrukker som henger i taket av de underjordiske galleriene de kolonien holder til. Når tidene blir magrere, gulper lagrings-arbeiderne gradvis opp honning til de andre medlemmene i kolonien, slik kan den overleve tider med lite mat. Enkelte indianergrupper har lenge visst å utnytte disse maurene, og gravde ut koloniene for å spise de søte arbeiderne.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]

Dolichoderinae er søstergruppen til underfamilien Formicinae.

Treliste

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata