Dolichoderinae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dolichoderinae
Iridomyrmex purpureus
Nomenklatur
Dolichoderinae
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenVepser
FamilieMaur
Økologi
Antall arter: ca. 625 i verden, 31 i Europa, 1 i Norge
Habitat: på land
Utbredelse: alle verdensdeler, mest i tropene
Inndelt i
  • se systematisk inndeling

Dolichoderinae er en gruppe (underfamilie) av maur. Det er beskrevet rundt 625 arter fordelt på 24 slekter. Det er funnet 31 arter i Europa, men bare én i Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Vanligvis nokså små og slanke maur, ligner mye på de velkjente maurene i underfamilien Formicinae. Fra disse skiller de seg blant annet på at de har en spalteformet pore som de sprøyter syre fra på bakkroppsspissen, ikke en rund som hos Formicinae. Dessuten er hudskjelettet vanligvis nokså tynt og delvis gjennomsiktig, mens det nesten alltid er sterkt utviklet hos Formicinae. Kroppen er slank og lite hårete, fargen varierer fra lysgul til svart. Hodet er vanligvis lengre enn bredt, kjevene ikke påfallende store eller uvanlig utformede, antennene er tynne og festet et stykke fra hodets framkant. Fasettøynene er nokså små og ovale. Thorax er slank. Pedicelen er en-leddet, skjell-lignende, innsnørt bakerst mot gaster, slik at dette skjellet har en markert bak-overflate. Beina er lange og slanke.

Levevis[rediger | rediger kilde]

I likhet med Formicinae mangler disse maurene giftbrodd, men forsvarer seg effektivt ved å bite og sprute maursyre. Dolichoderinae danner ofte store kolonier med mange dronninger, men fordi maurene jamtover er så små, kan koloniene likevel få plass i relativt små hulrom. Mange Dolichoderinae har en påfallende, gjerne osteaktig, lukt.

Arter som følger mennesket[rediger | rediger kilde]

Flere arter i denne underfamilien trives utmerket i og ved hus, og er blitt spredt rundt omkring i verden med mennesker. Mest kjent er argentinamauren (Linepithema humile) som i dag finnes i varmere områder over det meste av verden. Arbeiderne er bare ca. 3 mm lange og kommer lett gjennom 1 mm store åpninger, så de kommer inn nesten over alt. Enkeltkoloniene av denne mauren er gjerne ganske små og trenger lite plass, men et spesielt trekk er at utenfor sitt naturlige utbredelsesområde rundt Paraná i nordlige Argentina, Paraguay og sørlige Brasil er disse maurene veldig genetisk like, og det utvikler seg ikke noe fiendskap mellom ulike kolonier, slik det gjerne ellers blir mellom maur. Dette øker deres evne til å kolinisere nye områder. Argentinamaurene fortrenger ofte alle lokale maurarter der de kommer inn, og lager med dette store forstyrrelser i lokale økosystemer. Dessuten kan det være et problem at maurene verner om skadedyr som bladlus og skjoldlus, og slik bidrar til å øke bestandene av disse. I tillegg oppleves disse små maurene, som kan komme inn nesten over alt, gjerne som ganske plagsomme i hus. Argentinamaur er registrert én gang i Oslo i 2012.

Symbiose med planter[rediger | rediger kilde]

Arter i slekten Azteca, som lever i tropisk Amerika, har utviklet et spesielt forhold til noen akasier (Acacia spp.). Disse små, men aggressive, maurene bor inne i spesielle, hule torner på akasiegreinene. De angriper alle dyr som forsøker å beite på akasien, og danner dermed et ganske effektivt vern. Som belønning får de, i tillegg til husrom, også næringsrike "nøtter" (Beltiske legemer) som dannes ytterst på enkelte blader på akasien.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Dolichoderinae er søstergruppen til underfamilien Formicinae.

Treliste

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bolton, B. 1995. A New General catalogue of the Ants of the World. Harvard University Press. 504 sider. ISBN 0-674-61514-X.
  • Hölldobler, B. og Wilson, E.O. 1994. Journey to the Ants. Belknap Press. ISBN 0-674-48525-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]