Tjuvholmen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°54′26,734″N 10°43′19,553″Ø

For odden i Hamar med samme navn, se Tjuvholmen (Hamar).
Tjuvholmen
Odden sett fra broen til Holmen. Foto: Helge Høifødt
Odden sett fra broen til Holmen.
Foto: Helge Høifødt
Basisdata
Navn Tjuvholmen
([1][2])
Bydel Frogner
Kommune Oslo
Grenser til Aker Brygge, Filipstad, Pipervika
Innbyggere 950 boliger
Arbeidsplasser 1 450
Navnebakgrunn Rettersted for blant annet tyver på 1700-tallet

Tjuvholmen er et nytt strøk i indre havnebasseng i Oslo, som omfatter et landfast område og to øyer. Området dekker 51 dekar og ligger rett syd for Aker Brygge, mellom Pipervika og Filipstad. Tjuvholmen ble mellom 2005 og 2014 bygget ut som del av Fjordbyen med 1 450 arbeidsplasser, rundt 950 boliger, Astrup Fearnley Museet og andre kunstvirksomheter, parker, strand, badebrygge, restauranter, butikker og kulturtilbud. Arkitekturen er variert og mange arkitekter har vært engasjert. Den nye Tjuvholmen er delt i tre av kanaler: Odden er landfast og nærmest Aker Brygge, Holmen ligger mot syd og Skjæret mot øst.

Tjuvholmen var opprinnelig cirka fem dekar stor og kupert, og har en historie tilbake til 1600-tallet som rettersted, senere landsted, havnehage for kyr, pottemakeri og offentlige bad for damer og herrer henholdsvis på øst- og vestsiden. Byens første sosialistmøter ble holdt utendørs på Tjuvholmen i 1874. Navnet har i dannet tale historisk vært Tyveholmen. Oslo Havnevesen anla kaier fra 1919 og med havneutbyggingen øket arealet til 33 dekar. Fra 1982 frem til begynnelsen av 2000-tallet ble bygningene på Tjuvholmen brukt som lager, godsterminal, kontorer og lokaler blant annet for Statens balletthøgskole og Operahøgskolen.

Beliggenhet og transport[rediger | rediger kilde]

Tjuvholmen ligger vest og ytterst i Pipervika, landfast med Filipstad brygge, med broforbindelse til Aker Brygge og med planlagt bro fra Holmen til Filipstadutstikkeren i vest. Avstanden til Rådhusplassen er 600–700 meter. Tjuvholmen ligger som den sydvestligste del av Oslo sentrum, men hører administrativt til Bydel Frogner.

Bussholdeplass finnes på Filipstad brygge (Bryggetorget holdeplass) og trikkestopp på Rådhusplassen (Aker brygge holdeplass).

En del av Fjordbyen[rediger | rediger kilde]

Planleggingsprosessen[rediger | rediger kilde]

På 1980-tallet ble det utarbeidet planer for å omgjøre de mer sentrale havneområdene i Oslo til boliger, kontorer og rekreasjonsområder, mens tradisjonell havnedrift skulle flyttes ut av sentrum. Om Tjuvholmen vedtok Oslo bystyre 26. juni 1985:

«Tjuvholmen frigjøres snarest for aktiviteter av mer bymessig karakter, slik at utbyggingen her kan skje parallelt med videreutvikling av Aker Brygge.
De havnevirksomheter som i dag drives av Tjuvholmen skal tilvises erstatningsarealer før avvikling finner sted.»[1]

Selskapet Aker Eiendom AS fremmet omtrent på samme tid et forslag om å bygge et akvarium på 20 000 kvadratmeter ytterst på Tjuvholmen mot i tillegg å få bygge ca. 37 000 kvadratmeter kontor- og næringsareal. I sitt planforslag for Oslos havneområder la byplankontoret inn ønsket om en publikumsattraksjon ytterst på Tjuvholmen «som både i kraft av innhold (funksjon) og utforming kan gi byen et pregfullt ansikt mot sjøen». Det ble nevnt at operadirektøren hadde dette stedet som sitt førstevalg for plassering av nytt operabygg, men også akvarium eller teknologisk opplevelsessenter kunne være aktuelt.[2]

Bystyret vedtok Fjordbyplanen i 2000. Sommeren 2002 ble det gjennomført en salgskonkurranse, som i motsetning til vanlige arkitektkonkurranser inneholdt såvel et økonomisk som et arkitektonisk element, idet deltakerne både skulle levere enn plan for området og påta seg det økonomiske ansvaret for utbyggingen. Det kom inn ni forslag, og en utstilling av forslagene ble besøkt av 8 000. Til finalen kom utkastene «Fjordparken» (Linstow og arkitektfirmaet Snøhetta) og «Utsyn» (Selvaag, Aspelin Ramm og arkitekt Niels Torp). Både konkurransejuryens flertall og kommunens planetat anbefalte «Fjordparken».[3]

Det var imidlertid «Utsyn» som vant. Dette forslaget omfattet blant annet et fjordhotell, som skulle være «en arkitektonisk attraksjon der nærheten til vannet utnyttes maksimalt» og «ha nær tilknytning til publikumsattraksjonen Extreme North og kunstmuseet utviklet i samarbeid med Louisiana». Hotellet skulle «ha en åpen og offentlig tilgjengelig lobby og restauranthage mot kanalen». Extreme North skulle være «basert på grensesprengende opplevelser, utferdstrang og oppdagelsesiver og vil gi en forståelse og opplevelse av naturens ressurser, muligheter og sårbarhet».[4]

Kjøpekontrakten mellom kommunen og Tjuvholmen KS (TKS), et selskap eiet med 60 prosent av Selvaag-gruppen og 40 prosent av Aspelin Ramm, fastslo en todelt betaling: En kontantsum på 456 240 000 kroner og noe som ble kalt «gaven til Oslo by», det vil si et kunstmuseum og et opplevelsessenter verdsatt til 430 000 000 kroner. TKS arbeidet videre med flere konsepter for opplevelsessenteret. Et av disse var A Nation of Explorers i samarbeid med Bygdøy-museene, et annet et klima- og miljøsenter kalt Klima Exploria. Det ble imidlertid konkludert med at det ville være «vanskelig å få etablert et selvstendig opplevelsessenter som har tilstrekkelig attraktivitet til å gi den finansielle styrke som er nødvendig for å sikre langsiktig levedyktighet». TKS bad derfor i 2010 om endring i kjøpsavtalen, slik at det ikke skulle etableres et eget opplevelsessenter. I stedet skulle kunstmuseets areal økes, og det skulle etableres et integrert kunst- og opplevelsessenter. Dette ble akseptert av bystyret året etter.[5]

Utkastet til reguleringsplan for Skjæret og Akerhaven (senere fastsatt navn er Holmen) fra april 2008 ble behandlet i bystyret i 2009.[6]

Bebyggelse, byrom og befolkning[rediger | rediger kilde]

Kart over Tjuvholmen, med fullførte og planlagte gater og plasser og bebyggelse, juni 2013. Kart: Tjuvholmen KS
Flyfoto fra sørøst, 2013, med Astrup Fearnley Museet nærmest parken. Båthavnen ligger ved Aker brygge.

Tjuvholmen består av tre deler, som er skilt fra hverandre med kanaler for å utnytte nærheten til vannet:

  • Odden, som er landfast og ligger nærmest Aker brygge og har høy andel næring
  • Holmen, mot syd og med mest boliger
  • Skjæret med skulpturpark og kunstmuseum

Parkering er lagt i et undersjøisk parkeringshus med 800 plasser, slik at gater og plasser stort sett er bilfrie.

Byggestart var sommeren 2005. I 2007 åpnet gatene Bolette brygge, Lille Stranden og Tjuvholmen allé, foruten Olav Selvaags plass, som alle ligger på Odden. Her åpnet også de første butikkene og serveringsstedene. Senere er de øvrige gatene på Odden etablert: Bryggegangen, Sjøgangen, Strandpromenaden og Kanalen, foruten parken Strandhagen. På Holmen ligger Albert Nordengens plass, Kobbernaglen, Landgangen, videreføringen av Tjuvholmen allé, Fru Kroghs brygge, Dyna brygge, Kavringen brygge og Salmakersvenn Marius Jantzens plass. Navnene er vedtatt av bydelsutvalget i bydel Frogner.[7] Broen Filipstadbro blir bygget senere.

I og med salgskonkurransen og senere kontrakt er hele Tjuvholmen nå i privat eie. Gater og plasser er imidlertid regulert til offentlig bruk. Det er kjent at utbyggeren ønsket regulering til «fellesområde», noe som ville gitt eier større frihet til å disponere over arealene.[8] Driftsmodellen gjør videre at det er én organisasjon som ivaretar driftsoppgaver for hele området, i stedet for at det enkelte bygg leier inn tjenester. Det er også utformet et felles designprogram for området.[9]

Utendørsanleggene ble ferdigstilt i august 2014, og bebyggelsen er planlagt ferdigstilt i oktober 2014. Flere norske arkitekter, blant andre Kristin Jarmund, MAD, Kari Nissen Brodtkorb, Jensen & Skodvin og Lund Hagem tegner hver sine deler av utbyggingen. Også danske Schmidt Hammer Lassen, finske Gullichsen Vormala og italienske Renzo Piano har gjennomført prosjekter. Sistnevnte står bak det nye kunstmuseet. Landskapsarkitekt for Skjæret og Holmen er Gullik Gulliksen AS. For overordnet skisse og delene Odden og Holmen står Bjørbekk & Lindheim Landskapsarkitekter.

Tjuvholmen inngår i planene for Havnepromenaden, som ble vedtatt i 2008. Promenaden vil gå over den planlagte broen fra Filipstad, langs den sydlige kaien i Kanalen og videre langs Strandhagen til Aker brygge.[10]

I utbyggingsplanen for Tjuvholmen lå det en forutsetning om at rundt en tredel av boligene skulle være utleieboliger. I beskrivelsen av vinnerutkastet «Utsyn» heter det at «utleieleiligheter bidrar til økt demografisk mangfold ved at flere får muligheten til å bo på Tjuvholmen».[11] Avisen Aften skrev i mars 2012 at gjennomsnittspris for leilighetene i det da siste byggetrinnet på Tjuvholmen var 90 000 kroner per kvadratmeter. Tilsvarende for hele Bydel Frogner, Oslos dyreste, var på samme tidspunkt 56 000, og gjennomsnittet for byen var 43 000. På Sørenga, også med nye boliger i fjordkanten, var prisen 69 000 kroner.[12] I oktober 2012 var andelen barnefamilier 10 prosent i de 830 leilighetene som til da var solgt. Tilsvarende andel for Sørenga var 13 prosent og for Barcode (Operakvarteret) null. Aldersfordelingen på Tjuvholmen var 23 prosent under 40 år, 25 prosent i alderen 40–49, 25 prosent i alderen 50–59 og 27 prosent 60 år eller eldre.[13]

Per 1. januar 2014 bodde det 757 mennesker eller noe færre på Tjuvholmen.[14]

Bygninger og andre anlegg[rediger | rediger kilde]

Tjuvholmen inneholder:

  • ca. 950 boliger, hvorav ca. 300 utleieboliger
  • kontorer for ca. 1 450 arbeidsplasser
  • hotellet The Thief, åpnet i januar 2013[15] (arkitekt: Mellbye Arkitekter; interiørdesign: Anemone Wille Våge; kunstkurator: Sune Nordgren)
  • handel, servering og gallerier, i september 2014 ca. 16 serveringssteder, 5 butikker og 10 gallerier og andre kunsttilbud
  • Astrup Fearnley Museet på Skjæret, innflyttet 2012 (arkitekt Renzo Piano)
  • parkanlegg: Strandhagen på østsiden av Odden, på Skjæret med Tjuvholmen skulpturpark langs museumsbygningen, og i tilknytning til boliger på Holmen
  • badestrand ved kanalen mellom Skjæret og Holmen, og sjøbad med brygger på den sydligste spissen av Holmen
  • et utsiktstårn, Tjuvtitten (Tjuvholmen Icon Tower), på Tjuvholmens høyeste punkt, Albert Nordengens plass (arkitekter Narud Stokke Wiig AS og Knut Ramstad). Tårnet har heis for publikum opp til 83 meters høyde.[16]

Anløpssted for rutebåt på sydspissen vil komme senere.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Kunstig undervannsrev[rediger | rediger kilde]

Utbyggerne på Tjuvholmen har satt ut kunstige undervannsrev, som består av hundrevis av betongelementer med skjulesteder for fisk og skalldyr, og 1 500 blåskjelltau. Småfisk, sjøstjerner, krabber og hummer har søkt til anleggene, som er et mål også for sportsdykkere.[17]

Navnet og historien[rediger | rediger kilde]

Tjuvholmen og Holmen (nåværende Aker brygge) i 1917

Navnet og bakgrunnen[rediger | rediger kilde]

Navnet Tjuvholmen stammer fra 1600-tallet. Før annen verdenskrig var Tyveholmen også i bruk, som den «dannede» formen. Tjuvholmen er Vikamålets form. Navnet (Thiugholmen) er første gang nevnt i 1616, i en innskrift på Akershus festning. Man vet at tyver ble hengt her på 1600-tallet[18] og i 1730. Det var vanlig langs kysten med rettersteder på holmer og odder. Samme eller liknende navn finnes i et sekstitall kommuner i landet.[19] I 1958 foreslo havnestyret for øvrig å endre navnet til «Fred. Olsen-utstikkeren Tjuvholmen», men dette ble enstemmig avvist av bystyret.[20]

Før verfts- og havneutbyggingen[rediger | rediger kilde]

En gang har Tjuvholmen vært en øy, og det er oppfyllinger som ga landfeste. En bratt knaus på 13 meter over havet (39 fot på kartet) utgjorde mye av den smale tangen Tjuvholmen.[21] Bukten mellom Tjuvholmen og Aker brygge, i dag Dokken, ble opprinnelig kalt Rakkerbukten, senere Tyveholmsbukten. Tyvholmsgrunnen som lå utenfor odden var en mye brukt fiskeplass.

I 1806 fant den tyske geologen Leopold van Buch på Tjuvholmen bergarten som fikk navnet rombeporfyr. Bergarten er svært sjelden og finnes foruten i Oslofeltet bare et par andre steder i verden.

Stiftsprost Holmboe startet i 1757 pottemakeri på Tjuvholmen, med leire fra Pipervika. Driften varte i 80 år, og bedriften laget blant annet blå, glaserte takstein, glaserte kakkelovner og ornamenter.[22] Fra 1856 drev F.H. Frölich Holmens fyrstikfabrik på Tjuvholmen. Den brant i 1861. Fru Krogh skal ha hatt kyr beitende på holmen på 1700-tallet.

Fra 1828 ble det arbeidet med planer om slottsbrygge på stedet, men planene ble ikke satt ut i livet. Tidlig på 1800-tallet hadde familien Andresen (Nicolai Andresen (1781–1861), som stiftet senere Andresens Bank, og sønnen Nicolay August Andresen, som eide Skøyen Hovedgård) løkke (landsted) på Tjuvholmen.[23] I 1839 ble det åpnet sjøbad for kvinner på Tjuvholmen, etter initiativ fra Oslo Byes Vel. Badet ble kommunalt i 1872, og det flyttet til Filipstadbukten i 1899. Fra 1869 var det et herrebad på vestsiden av holmen, i drift til 1921. Utenfor Tjuvholmen lå også «Hestebadet», der byens arbeidshester kunne vaskes etter dagens økt.[24]

I 1874 var Tjuvholmen forsamlingssted for byens sosialister, med blant annet Olaus Fjørtoft, Marius Jantzen og J.O. Ljungdahl i spissen. Møtet som ble holdt utendørs 6. juli dette året regnes som det andre sosialistmøte i byen, og det første utendørs.[25] En del av Gunnar Heibergs skuespill Tante Ulrikke er henlagt til et slikt møte. Det ble holdt tre slike utendørsmøter på Tjuvholmen denne sommeren; et tidligere møte var holdt i Rasmussalen på Grønland høsten 1873, og et femte møte ble holdt i Turnhallen høsten 1874. Møtene ble «grundig referert i avisene, men de ble ikke tatt helt alvorlig.»[26]

Akers Mek. og havneanlegg[rediger | rediger kilde]

Akers mekaniske verksted lå fra 1854 på området der Aker brygge ligger i dag, som frem til utbyggingen av Aker brygge tidlig i 1980-årene het Holmen. I bukten mellom dette området og Tjuvholmen var det i 1876 båthavn (Holmens båtforening). Akers mek. planla tørrdokk på Tjuvholmen da bedriften fikk overdratt et areal på holmen og tilgrensende område i 1917, men heller ikke dette ble gjennomført. Oslo kommune kjøpte Tjuvholmen i 1914 og overdro den til havnevesenet i 1919. Havnevesenet startet utfyllingsarbeidet for Tyveholmsutstikkeren i 1925, og kaiutbyggingen skjedde etappevis frem til 1958. Knausen ble sprengt bort i forbindelse med denne utbyggingen. I 1932 var 200 meter østkai og 52 meter av søndre tverrkai ferdig. I 1934–35 ble det lagt kranspor og jernbanespor med tilknytning til sporet i Dokkveien via Filipstadbryggen. To skur på 85 x 20 og 55 x 20 meter ble ferdige i 1936.

På vestsiden ble det bygd en mindre utstikker der Renholdsverket kunne lagre gatesop og søppel før dette ble transportert ut til deponiet på Langøyene. Denne virksomheten varte frem til 1954. Avmudring og bygging av vestkaien skjedde i årene fra 1933 til 1946. I 1949–51 ble det på vestkaien oppført i alt fire skur, to av dem på 100 x 30 meter.[27] I 1955–57 ble det oppført et fem etasjes skur,[28] tegnet av arkitektene John Engh og Per Quam. Arealet på Tjuvholmen økte med utbyggingen fra 5 til 33 dekar, og denne utstrekning og bebyggelse ble beholdt til ombyggingen startet i 2005.

Fra 1959 til 1971 leiet Fred Olsens rederi kaien, og deretter drev Nylands mek. verksted verft her. Fra 1982 ble Tjuvholmen brukt til kontor (blant annet for Aker Engineering), lager og terminal. Statens balletthøgskole flyttet inn her ved opprettelsen i 1979.[29] Operahøgskolen og andre kunstnere har også hatt lokaler på Tjuvholmen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gjengitt i «Oslos sentrale sjøside. Forslag til kommunedelplan, høringsutkast», Oslo byplankontor 1986.
  2. ^ «Oslos sentrale sjøside. Forslag til kommunedelplan, høringsutkast», Oslo byplankontor 1986.
  3. ^ «Tjuvholmen, gnr 210, bnr 12 – Prinsippsak om to byutviklingsforslag – Sak til bystyret», Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten 15. november 2002. Pdf. (besøkt 9. september 2014)
  4. ^ «Tjuvholmen, gnr 210, bnr 12 – Prinsippsak om to byutviklingsforslag – Sak til bystyret», Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 15. november 2002, side 29–32. Pdf. (besøkt 9. september 2014)
  5. ^ Byrådssak 150/11: Endring av avtale om salg av Tjuvholmen. Saken ble behandlet i bystyret 28. september 2011. (besøkt 9. september 2014)
  6. ^ Tjuvholmen, felt 4, 5, 6 med Skjæret og Akerhaven. Planforslag til offentlig ettersyn. Reguleringsplan. Plan- og bygningsetaten, 2008, 21 sider, pdf (besøkt 9. september 2014)
  7. ^ Albert på Tjuvholmen. nrk.no, 3. februar 2007 (besøkt 9. september 2014).
  8. ^ Dette framgår av et anonymisert intervju og drøftes videre i Anja Eileen Heringstad: Fra Panoptikon til Tjuvholmen – en avhandling om kriminalitetsforebygging ved hjelp av design av omgivelsene, masteroppgave i kriminologi, Universitetet i Oslo 2008, side 77. (besøkt 9. september 2014)
  9. ^ Heringstad, side 71–73.
  10. ^ Havnepromenaden i Oslo. Forslag til prinsipp- og strategiplan. Utarbeidet av Rodeo Arkitekter AS og White Arkitekter AB. Fjordbykontorets hjemmeside, 18. november 2013, pdf, side 85 (besøkt 9. september 2014)
  11. ^ «Tjuvholmen, gnr 210, bnr 12 – Prinsippsak om to byutviklingsforslag – Sak til bystyret», Oslo kommune – Plan og bygningsetaten 15. november 2002, side 28. (besøkt 9. september 2014)
  12. ^ «Rådyr utsikt», Aften, 22. mars 2012, side 6 og 7.
  13. ^ «Er det noen barn her?» Aften, 16. oktober 2012, side 6 og 7.
  14. ^ Statistikk om folkemengden i Oslo 1.1.2014. Se fil som er lenket som TAB:02:05. Rode 401 i bydel Frogner oppgir 757 beboere. Roden omfatter Tjuvholmen og havne- og trafikkarealene på Filipstad. Utviklings- og kompetanseetatens nettsted, 16. mai 2014 (besøkt 2. september 2014)
  15. ^ The Thief, hjemmeside (besøkt 9. september 2014).
  16. ^ Belysningsplan for Oslo sentrum. Høringsutkast. Plan- og bygningsetaten, 2009, side 9 og 16 (avlest 19. mars 2010) og sak 14/2011 Tårnet på Tjuvholmen, behandlet i Rådet for byarkitektur 29. mars 2011 (besøkt 9. september 2014).
  17. ^ Nybygg i Oslo sentrum skal skape yrende fiskeliv. TV2-nyhetene nett, 25. november 2009. (besøkt 9. september 2014)
  18. ^ Niels Petter Thuesen: Kongens nye by : Christiania 1624-1648. Oslo, Pax, 1998, side 133. ISBN 82-530-1926-2 (besøkt 9. september 2014)
  19. ^ Statens kartverks karttjeneste gir 2. juli 2013 73 tilslag ved søk på «Tjuvholmen», men noen steder oppføres her flere ganger (som for eksempel både «fyr» og «holme»).
  20. ^ «Tjuvholmen skal utstikkeren hete», Verdens Gang 20. juni 1958, side 9.
  21. ^ Næsers kart over Christiania fra 1860. Byarkivets hjemmeside. Tjuvholmen ligger i nedre, venstre del av kartet (besøkt 9. september 2014)
  22. ^ Olav Wetting: «Et tverrsnitt gjennom industrihistorien». I: Oslo – bygd og by i Norge. Oslo, Gyldendal, 1984, side 302.
  23. ^ Jan Eivind Myhre: Oslo bys historie. Oslo, Cappelen, 1990, side 133.
  24. ^ Sigurd Heiestad: Her skal den ligge! Christiania – den nye by ved den gamle stad, Tiden 1983, side 58.
  25. ^ arbark.no Kalender, 6. juli, fra Korsaren 1874
  26. ^ Edvard Bull d.y.. Arbeiderbevegelsens historie. Bd 3. Arbeiderklassen blir til (1850-1900). Tiden forlag, 1988. ISBN 82-10-02751-4 (besøkt 9. september 2014)
  27. ^ Oslo havns historie for tidsrommet inntil 1954. Oslo havnevesen, 1962, side 185, 250-52 og 284. Se også bilde av Tjuvholmen i 1959, nettstedet oslobilder.no(besøkt 22. januar 2012).
  28. ^ I havnesammenheng benyttes betegnelsen «skur» om alle slags bygninger.
  29. ^ «Jenter med tæl bak Statens ballettskole», Verdens Gang 14. august 1979, side 37.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arkitekturtidsskriftet Arkitektur N nr. 3–2013 har flere artikler om Tjuvholmen Icon Complex, Tjuvtitten, Astrup Fearnley Museet, BAHRs bygg m.m. på side 36–71.
  • Odd Brovold: Kjenn din havn, Oslo Havnevesen 1990.
  • Oslo byleksikon, 2010-utgaven, side 568
  • Gunnar Rudie: «Omkring Tyveholmen og dens historie». I: Byminner, 3/1976, ss. 17-32.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]