Tjuvholmen
Koordinater: 59°54′26,734″N 10°43′19,553″Ø
| Tjuvholmen | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Basisdata | |||
| Navn | Tjuvholmen ([1]–[2]) |
||
| Bydel | Frogner | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Grenser til | Aker Brygge, Filipstad, Pipervika | ||
| Innbyggere | 950 boliger (pr 2012) | ||
| Arbeidsplasser | 1 450 (pr 2012) | ||
| Navnebakgrunn | Tyver pleide å være her på 1700-tallet | ||
|
|
|||
- For odden i Hamar med samme navn, se Tjuvholmen (Hamar).
Tjuvholmen er et strøk på et landfast område og to øyer, til sammen 33 dekar, i indre havnebasseng i Oslo, mellom Pipervika og Filipstad og rett syd for Aker brygge. Tjuvholmen vil frem til 2014 bli utbygget som et eget strøk i Fjordbyen, og vil da etter planen inneholde 1 450 arbeidsplasser og rundt 950 boliger i tillegg til blant annet nye Astrup Fearnley-museet samt en rekke restauranter og kulturtilbud. Området har en lang historie med pottemakeri, offentlige bad, havne- og verftsvirksomhet og annet.
Innhold |
Beliggenhet og transport [rediger]
Tjuvholmen ligger vest og ytterst i Pipervika, landfast med Filipstad brygge, med landforbindelse gjennom broer til Aker brygge, og ved planlagt bro fra Holmen til Filipstadutstikkeren i vest. Avstanden til Rådhusplassenn er 6-700 meter, og Tjuvholmen ligger som den sydvestligste del av Oslo sentrum, men hører til Bydel Frogner.
Buss finnes på Filipstad brygge (holdeplass Bryggetorget) og trikk på Rådhusplassen (holdeplass Aker brygge).
Utbyggingen 2005–2014 [rediger]
Oslo bystyre vedtok Fjordbyplanen i 2000. Sommeren 2002 ble det gjennomført en salgskonkurranse der det kom inn ni forslag. Utstillingen av forslagene ble besøkt av 8 000. I finalen var utkastene «Fjordparken» (Linstow eiendom og arkitektfirmaet Snøhetta) og «Utsyn» (Selvaag-gruppen, Aspelin Ramm og arkitekt Niels Torp). «Utsyn» vant. Hele Tjuvholmen eies i dag av Tjuvholmen KS, eiet med 60 % av Selvaag-gruppen og 40 % av Aspelin Ramm.
Utkastet til reguleringsplan for Skjæret og Akerhaven (senere fastsatt navn er Holmen) fra april 2008 ble behandlet i bystyret i 2009.[1]
Byggestart var sommeren 2005. I 2007 åpnet gatene Bolette brygge, Lille Stranden og Tjuvholmen allé, foruten Olav Selvaags plass, som alle ligger på Odden, og de første butikkene og serveringsstedene. I kanuar 2013 er også Albert Nordengens plass, gatene Bryggegangen, Sjøgangen, Strandpromenaden, parken Strandhagen og kanalen Landgangen åpnet. Andre navn bydelsutvalget i bydel Frogner har vedtatt for Tjuvholmen er Dyna brygge, Filipstadbro, Fru Kroghs brygge, Kanalbroen, Kanalen, Kavringen brygge, Kobbernaglen, Salmakersvenn Marius Jantzens plass, .[2]
Odden, som er landfast og nærmest Aker brygge, med høy andel næring, Holmen, mot syd og med mest boliger, og Skjæret (skulpturpark, kunstmuseum) avdeles med kanaler for å utnytte nærheten til vannet. Parkering er lagt i et undersjøisk parkeringshus med 800 plasser, slik at gater og plasser stort sett er bilfrie.
Ferdigstillelse er planlagt i 2014. Flere norske arkitekter som Kristin Jarmund, MAD, Kari Nissen Brodtkorb, Jensen & Skodvin, Lund Hagem m. fl. tegner hver sine deler av utbyggingen. Men også danske Schmidt Hammer Lassen, finske Gullichsen Vormala og italienske Renzo Piano, som står bak det nye kunstmuseet, har gjennomført prosjekter. Landskapsarkitekt for Skjæret og Holmen er Gullik Gullksen AS, for overordnet skisse og delene Odden og Holmen står Bjørbekk & Lindheim Landskapsarkitekter.
Ferdig utbygget vil Tjuvholmen inneholde
- ca. 950 boliger, hvorav ca. 300 utleieboliger
- kontorer for ca. 1450 arbeidsplasser
- hotellet The Thief, åpnet i januar 2013[3]
- handel, servering og gallerier, i januar 2013 ca. 15 spisesteder, 5 butikker og 10 gallerier og andre kunsttilbud
- Astrup Fearnley Museet på Skjæret, innflyttet 2012. Museet er tegnet av arkitekt Renzo Piano
- parkanlegg: Strandhagen på østsiden av Odden, på Skjæret med Tjuvholmen skulpturpark langs museumsbygningen, og i tilknytning til boliger på Holmen
- badestrand ved kanalen mellom Skjæret og Holmen, og sjøbad på den sydligste spissen av Holmen
- utsiktstårnet Tjuvtitten, med heis for publikum opp til 83 meters høyde. Tårnet står på Albert Nordengens plass langs Tjuvholmen allé på Tjuvholmens høyeste punkt. Tårnet er foreslått som et vardepunkt med særskilt belysning, som i intensitet og fargebruk kan varieres gjennom døgnet og med årstidene og ved høytider og spesielle anledninger,[4]
- anløpssted for rutebåt på sydspissen.
Avisen Aften skrev i mars 2012 at gjennomsnittspris for leilighetene i det da siste byggetrinnet på Tjuvholmen var 90 000 kr per kvadratmeter, tilsvarende i hele Bydel Frogner, Oslos dyreste, var på samme tidspunkt 56 000 og gjennomsnitt for byen 43 000. På Sørenga, også med nye boliger i fjordkanten, var prisen 69 000.[5] I oktober var andelen barnefamilier 10 prosent av beboerne i de 830 leilighetene som til da var solgt, tilsvarende andel for Sørenga var 13 prosent og Barcode (Operakvarteret) ingen. Aldersfordelingen på Tjuvholmen var på samme tidspunkt 23 prosent under 40 år, 25 prosent i alderen 40-49, 25 prosent i alderen 50-59 og 27 prosent 60 år eller eldre.[6]
Bilder fra 2007 og senere [rediger]
-
Plassen ved Lille Stranden, Odden. Aker brygge til høyre -
Strandhagen på østsiden av Odden, 2008 -
Bebyggelsen ved Strandpromenaden, sett fra Skjæret -
Bebyggelsen på Odden sett fra broen til Holmen -
Sjøgangen sett fra Bryggegangen mot Olav Selvaags plass -
Tjuvtitten, utsiktstårn på Albert Nordengens plass -
Utsyn over Tjuvholmen og Pipervika fra Tjuvtitten -
Astrup Fearnley-museet på Skjæret, inngangspartiet sett fra Albert Nordengens plass -
Kanalen mellom Skjæret med Astrup Fearnley-museet (høyre) og Holmen (venstre), sett mot Oslo rådhus -
Skulpturparken på Skjæret, ytre del -
Albert Nordengens plass og bygget til advokatfirmaet BA-HR -
Tjuvholmen sett fra Aker brygge, mars 2008 -
Starten på parken som skal strekke seg ut på Skjæret, august 2008
Kunstig undervannsrev [rediger]
Utbyggerne på Tjuvholmen har satt ut kunstige undervannsrev som består av hundrevis av betongelementer med skjulesteder for fisk og skalldyr, og 1 500 blåskjelltau. Småfisk, sjøstjerner, krabber og hummer har søkt til anleggene, som er et mål også for sportsdykkere.[7]
[rediger]
Navnet Tjuvholmen stammer fra 1700-tallet. Før annen verdenskrig var Tyveholmen også i bruk, som den dannede formen. Tjuvholmen er Vikamålets form. Navnet (Thiugholmen) er første gang nevnt i 1616, i en innskrift på Akershus festning. Man vet at tyver ble hengt her i 1730. Det var vanlig langs kysten med rettersteder på holmer og odder.
En gang har Tjuvholmen vært en øy, og det er oppfyllinger som ga landfeste. Den bratte knausen på 13 meter over havet (39 fot på kartet), som utgjorde mye av den smale tangen Tjuvholmen, ble sprengt bort en gang etter 1860.[8] Bukten mellom Tjuvholmen og Aker brygge, i dag Dokken, ble opprinnelig kalt Rakkerbukten, senere Tyveholmsbukten. Tyvholmsgrunnen som lå utenfor odden var en mye brukt fiskeplass.
I 1806 fant den tyske geologen Leopold van Buch på Tjuvholmen bergarten som fikk navnet rombeporfyr. Bergarten er spesiell for Oslofeltet.
Stiftsprost Holmboe startet i 1757 pottemakeri på Tjuvholmen, med leire fra Pipervika. Driften varte i 80 år, og bedriften laget blant annet blå, glasserte takstein, glasserte kakkelovner og ornamenter.[9] Fra 1856 drev F.H. Frölich Holmens fyrstikfabrik på Tjuvholmen, til den brant i 1861.
Fra 1828 ble det arbeidet med planer om slottsbrygge på Tjuvholmen, men planene ble ikke satt ut i livet. Tidlig på 1800-tallet hadde familien Andresen, Nicolai Andresen (1781–1861) som stiftet senere Andresens Bank og sønnen Nicolai August Andresen som eide Skøyen Hovedgård løkke (landsted) på Tjuvholmen.[10] I 1839 ble det åpnet sjøbad for kvinner på Tjuvholmen, etter initiativ fra Oslo Byes Vel. Badet ble kommunalt i 1872, og flyttet til Filipstadbukten i 1899. Fra 1869 var det et herrebad på vestsiden av holmen, i drift til 1921.
I 1874 var holmen forsamlingssted for byens sosialister, med blant annet Olaus Fjørtoft, omtalt som byens første sosialistmøter. Møtene er tema i Gunnar Heibergs skuespill Tante Ulrikke. Aftenposten refererte spottende fra møtene, og mente at Tjuvholmen hadde en «fortrinlig Beliggenhed som Forlystelsesetablissement for Kristiania».
Akers mekaniske verksted lå fra 1854 på Holmen, der Aker brygge ligger i dag. I bukten mellom Holmen og Tjuvholmen var det i 1876 båthavn (Holmens båtforening). Akers mek. planla tørrdokk på Tjuvholmen da bedriften fikk overdratt 9,4 dekar av holmen og tilgrensende område i 1917, men heller ikke dette ble gjennomført. Oslo kommune kjøpte Tjuvholmen i 1914 og overdro den til havnevesenet i 1919. Havnevesenet startet utfyllingsarbeidet for Tyveholmsutstikkeren i 1925, i 1932 var 200 meter østkai og 52 meter av søndre tverrkai ferdig. I 1934-35 ble det lagt kranspor og jernbanespor med tilknytning til sporet i Dokkveien via Filipstadbryggen. To skur på 85 x 20 og 55 x 20 meter ble ferdige i 1936. Avmudring og bygging av vestkaien skjedde i årene fra 1933 til 1946. I 1949-51 ble det på vestkaien oppført to skur på 100 x 30 meter.[11] Arealet på Tjuvholmen økte med utbyggingen fra 5 til 33 dekar, og denne utstrekning og bebyggelse ble beholdt til utbyggingen startet i 2005.
På 1960-tallet leiet Fred Olsens rederi kaien, fra 1971 drev Nylands Mek. Verksted verft her. Fra 1982 ble Tjuvholmen brukt til kontor, lager, terminal, og Statens balletthøgskole, Operahøgskolen og andre kunstnere hatt lokaler på Tjuvholmen.
Referanser [rediger]
- ^ Tjuvholmen, felt 4, 5, 6 med Skjæret og Akerhaven. Planforslag til offentlig ettersyn. Reguleringsplan. Plan- og bygningsetaten, 2008, 21 sider, pdf (lest 3. mai 2008)
- ^ Albert på Tjuvholmen. nrk.no, 3. februar 2007 (besøkt 14. august 2011)
- ^ The Thief, hjemmeside (besøkt 24. januar 2013)
- ^ Belysningsplan for Oslo sentrum. Høringsutkast. Plan- og bygningsetaten, 2009, side 9 og 16 (avlest 19. mars 2010) og sak 14/2011 Tårnet på Tjuvholmen, behandlet i Rådet for byarkitektur 29. mars 2011 (besøkt 14. august 2011)
- ^ «Rådyr utsikt», Aften, 22 mars 2012, side 6 og 7
- ^ «Er det noen barn her?» Aften, 16. oktober 2012, side 6 og 7.
- ^ Nybygg i Oslo sentrum skal skape yrende fiskeliv. TV2-nyhetene nett, 25. november 2009 (avlest 15. mars 2010)
- ^ Næsers kart over Christiania fra 1860. Byarkivets hjemmeside. Tjuvholmen ligger i nedre, venstre del av kartet (avlest 24. januar 2013)
- ^ Olav Wetting: «Et tverrsnitt gjennom industrihistorien». I: Oslo – bygd og by i Norge. Oslo, Gyldendal, 1984, side 302
- ^ Jan Eivind Myhre: Oslo bys historie. Oslo, Cappelen, 1990, side 133.
- ^ Oslo havns historie for tidsrommet inntil 1954. Oslo havnevesen, 1962, side 185, 250-52 og 284. Se også bilde av Tjuvholmen i 1959, nettstedet oslobilder.no(besøkt 22. januar 2012)
Litteratur [rediger]
- Gunnar Rudie: «Omkring Tyveholmen og dens historie». I: Byminner, 3/1976, ss. 17-32.
Eksterne lenker [rediger]
- Kart med Tjuvholmen, 1794. Byarkivets hjemmeside (besøkt 23. januar 2013)
- Tjuvholmen. Prosjekt Fjordbyens nettsted. Oslo kommune. 26. november 2009 (besøkt 23. januar 2013)
- Prinsippsak om byutvikling på Tjuvholmen, Plan- og bygningsetaten 2002, 59 sider pdf. Vinnerutkastet Utsyn er beskrevet fra side 23 (besøkt 23. januar 2013)
- Tjuvholmen KS' hjemmeside (besøkt 23. januar 2013)
- Her er Oslos heteste bydel. VG.no, 12. januar 2013. Oversikt over kulturattraksjoner. (besøkt 23. januar 2013)
- Historiske bilder av Tjuvholmen. Nettstedet oslobilder.no (besøkt 24. januar 2013)
 |
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til: Tjuvholmen |
|
||||||||
