Flattrykning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En flattrykt sfæroide

Flattrykthet er et mål på hvor flattrykt en planet er. En flattrykt sfæroide er en ellipsoide med en kort akse og to like lengre akser. En planet som er tilnærmet sfærisk i formen kan være bulende utover i senter på grunn av rotasjonen. (Den ikkeeksisterende) sentrifugalkraften kjemper mot tyngdekraften som gjør at planeten ser mer ut som en sfære dratt ut ved ekvator.

Matematisk defineres flattrykthet som følger:

\epsilon = {R_{e}-R_{p} \over R_{e}} \approx {3 \pi \over 2 G T^{2} \rho}

der R_{e} er den ekvatoriale radiusen og R_{p} er den polare radiusen. Tilnærmingen gjelder i tilfellet for en flytende planet med konstant tetthet; det er en funksjon av Newtons gravitasjonskonstant G, rotasjonsperioden T og tettheten \rho.