Filemon og Baukis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jupiter og Merkur hos Filemon og Baukis, Adam Elsheimer, cirka 1608, Dresden.
Jupiter og Merkur i huset til Filemon og Baukis, maleri av Rubens (1630/1633); Kunsthistorisches Museum, Wien

Filemon og Baukis er den romerske dikteren Ovidius' moraliserende fabel Metamorfoser VIII som står i periferien av gresk og romersk mytologi. Filemon og Baukis er et eldre ektepar i regionen rundt byen Tyana, som i henhold til Ovidius i Frygia. De er de eneste i deres by som ønsker velkommen de forkledde gudene Zevs og Hermes (Jupiter og Merkur i romersk mytologi), således viser de from gjestmildhet, det ritualiserte gjest-vennskapet som kalles xenia, eller theoxenia når en guddom var involvert.

Zevs og Hermes kom i forkledning som vanlige bønder og begynte å spørre folk i byen etter et sted å sove for natten. De ble avvist alle steder inntil de kom til Filemon og Baukis' enkle og landsens hytte. Selv om ekteparet var fattig viste de mer omsorg enn deres rike naboer hvor «alle dører var låst og intet vennlig ord bli gitt, så onde var folket ved dette landet.» Etter å ha servert de to gestene med mat og vin, som Ovidius avbildet med stor detaljrikdom, merket Baukis at selv om hun hadde fylt opp gjestene trekopper mange ganger var vinkrukken fortsatt full. Da hun innså at gjestene faktisk var guder løftet hun og hennes ektemann «deres hender i bønn og bønnfalt overbærenhet for deres enkle hjem og kost». Filemon tenkte på å fange og drepe den gås som voktet huset deres og således gjøre et måltid for sine gjester, men da han dro ut for fange gåsen løp den til Zevs for trygghet. Zevs sa at de ikke trengte å slakte gåsen og at de skulle forlate byen. Zevs fortalte deretter at han ville ødelegge byen og alle menneskene som hadde vist ham ryggen og vist ham gjestfrihet. Han sa at Filemon og Baukis skulle klatre opp fjellet med ham og ikke snu seg før de nådde toppen.

Etter å ha klatret opp fjellet til de toppen, «så langt som en pil kunne skyte i ett drag», snudde Filemon og Baukis seg og så tilbake på byen som var blitt ødelagt av en flodbølge. Imidlertid hadde Zevs forvandlet deres hytte til et utsmykket tempel. Ekteparet ble også gitt et ønske, de valgte da å holde sammen for evig og være templets voktere. De ba også om at når tiden kom for at en av dem døde skulle også den andre dø. Da tiden kom da deres liv var slutt ble de forvandlet til to trær, et eiketre og et lindetre, som var viklet inn hverandre.

Filemon og Baukis opptrer ikke i andre greske myter, heller ikke i noen kult, men gjestfrihetens hellige vesen ble spredt over hele den antikke verden. Etter at Lot og hans hustru hadde gitt mat til to fremmede ble de avslørt som «to engler», i henhold til Bibelens Første Mosebok 19:1. I henhold til Brevet til hebreerne 13:2: «Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det.» Muligheten at uidentifiserte fremmede som trengte ly og gjestefrihet var egentlige guder i forkledning festet seg kulturen i løpet av den første århundre e.Kr. Apostlenes gjerninger 14:11-12 nevner den ekstatiske mottagelsen som ble mottatt mindre enn to generasjoner etter Ovidius' bok ved en tale av Apostelen Paulus og Barnabas: «Folkemassen så hva Paulus hadde gjort, og satte i å rope på lykaonisk: «Gudene er blitt som mennesker og er kommet ned til oss.» Og de kalte Barnabas for Zevs og Paulus for Hermes, siden det var han som førte ordet.» Barnabas kalte de Zevs og Pauls kalte de Hermes.

Senere tekster[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ovid VIII, 611. (Online)
  • Philemon and Baucis (2003) i Mythology: Myths, Legends, & Fantasies. ISBN 1740480910
  • Smith, William (red. 1873): A Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology
  • Peck, Harry Thurston (1898): Harpers Dictionary of Classical Antiquities

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Philemon and Baucis – bilder, video eller lyd
Wikisource-logo.svg Wikisource: Baucis and Philemon – originaltekst