Fernando Lugo
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fernando Armindo Lugo Méndez (født 30. mai , 1951 i San Pedro del Paraná i Paraguay) er den paraguayske president, og en tidligere biskop for et katolsk bispedømme.
Etter teologistudier ved Det katolske universitet i Asunción ble han presteviet i 1977 for den katolske ordenen verbittene. Han var i slutten av 1970-årene misjonær i Ecuador, der han samarbeidet med biskopen av Riobamba, msgr. Leonidas Proaño, kalt «de fattiges biskop».
I 1983 ble han utvist fra fedrelandet av Stroessner-diktaturet; han levde så i fire år i eksil i Roma. I 1994 utnevnte pave Johannes Paul II ham til biskop av San Pedro, en av de fattigste delene av Paraguay.
Han ble valgt til president i Paraguay i april 2008. I forkant bad han i desember 2006 Den hellige stol om å få fratre som biskop og bli løst fra sine presteløfter for å kunne bli valgt som president. Kongregasjonen for biskopene fastholdt at han var kleriker, meb forbød ham å utåve biskoppelige eller prestelige funksjoner. Det betyr at Roma faktisk ikke etterkom det han hadde bedt om, men at blokkeringen av hans utøvelse av geistlige oppgaver gjorde at han etter paraguayansk lov ikke var forhindret fra å bli president. Den paraguayanske forfatnings artikkel 235 forbyr geistlige embedsbærere å være president eller visepresident.
Sammen med venstresiden, indianere og fattige bønder dannet han Den patriotiske alliansen for endring i kampen for å bli president.
Fernando Lugo betraker seg som rotfestet i katolsk frigjøringsteologi og går for å være en forkjemper for de fattigere befolkningsskikt. Av denne grunnen sammelignes han noen ganger – særlig av sine politiske motstandere – med den venezuelaniske president Hugo Chávez. Lugo anser imidlertid seg selv som tilhørende det politiske sentrum, og har flere ganger distansert seg fra polarisering og personkult. Han forsvarer den private eiendomsrett og går inn for et økonomisk system med både privat og statlig eierskap. I kampen for de fattige går han inn for en omfattende landreform, ettersom han mener at den paraguayanske eiendomsstruktur, med fem prosent av befolkningen som besitter 90 prosent av det produktive land, er urettferdig. Dessuten er han motstander av landrydding ved hjelp av branner og motstander av utstrakt bruk av plantegifter.
Han har også uttrykt at han akter å reforhandle avtalene med Brasil og Argentina om deres felles kraftverker, og særlig vannkraftverket Itaipú, for å kunne finansiere mer omfattende sosialprogrammer i eget land.
