Ernst Bergmann
| Ernst Bergmann | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. aug. 1881[1][2][3] Colditz | ||
| Død | 16. apr. 1945[4][3] (63 år) Naumburg | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, universitetslærer, pedagog | ||
| Akademisk grad | Doktorgrad[5] | ||
| Utdannet ved | Sächsisches Landesgymnasium Sankt Afra zu Meißen Universitetet i Leipzig | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Ernst Bergmann (født 7. august 1881 i Colditz i Sachsen i Tyskland, død 16. april 1945 i Naumburg) var en tysk filosof og forkjemper for nasjonalsosialismen.
Han studerte filosofi og tysk filologi ved Universitetet i Leipzig og fikk doktorgrad i 1905. Deretter fortsatte han med studier i Berlin. Senere vendte han tilbake til Leipzig der han ble privatdosent ved universitetet i 1911, og professor i 1916.
Han utviklet en religiøs filosofi med mystiske aspekter. Den «völkisch-religiøse»-bevegelse som var så viktig – sammen med folk som Herman Wirth, Artur Dinter og Ludendorfferne – er blitt beskrevet som «et utfløde av en protestantisme som manglet enhver kirkelig forankring og dermed ble stadig mer styrt av sine egenåpenbaringer».[6]
Senere sluttet han seg til nasjonalsosialismens tankegods og ble en av nazismens fremste akademiske forkjempere.
Hans arbeider Die deutsche Nationalkirche og Die natürliche Geistlehre ble satt på Vatikanets liste over forbudte bøker (Index Librorum Prohibitorum) i hhv. 1934 og 1937.
I verket Die 25 Thesen der Deutschreligion anså han at Det gamle testamente og deler av Det nye testamente ikke var passende for Tyskland. Han hevdet at Jesus ikke var jøde, men snarere av nordisk bakgrunn. Han foreslo Adolf Hitler som den nye messias, og anså hakekorset som et egnet symbol som kunne erstatte det kristne korset.
Han meldte seg inn i NSDAP i 1930, men under krigen ble han stadig mer fremmedgjort av regimet, og i 1943 ble han ekskludert fra partiet.[7]
Han begikk selvmord i 1945 etter at de allierte inntok Leipzig.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Erkenntnisgeist und Muttergeist. Eine Soziosophie der Geschlechter, 1932.
- Die Deutsche Nationalkirche, 1933.
- Deutschland, das Bildungsland der neuen Menschheit. Eine nationalsozialistische Kulturphilosophie, 1933.
- Die 25 Thesen der Deutschreligion. Ein Katechismus, 1934.
- Die natürliche Geistlehre. System einer deutsch nordischen Weltsinndeutung, 1937.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Ekkehard Hieronimus: Zur Religiosität der völkischen Bewegung. I: Hubert Cancik (Hrsg.): Religions- und Geistesgeschichte der Weimarer Republik. Patmos, Düsseldorf 1981, ISBN 3-491-77248-6
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Ernst Bergmann (philosopher), SNAC Ark-ID w6qn9kw0, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 15561533j, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ekkehard Hieronimus: Zur Religiosität der völkischen Bewegung. I: Hubert Cancik (Hrsg.): Religions- und Geistesgeschichte der Weimarer Republik. Patmos, Düsseldorf 1981, ISBN 3-491-77248-6, s. 175.
- ^ W. Dieter Bergmann: Between Two Benches, 1995, p. 233.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (de) Liste over forelesninger ved Universitetet i Leipzig (sommersemestret 1911 til sommersemestret 1914)