Artur Dinter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bundesarchiv Bild 119-1416, Arthur Dinter.jpg

Artur Dinter (født 27. juni 1876 i Mülhausen, død 21. mai 1948 i Offenburg, Baden) var en tysk antisemittisk forfatter og nazipolitiker.

Dinter begynte å studere naturvitenskap og filosofi i München og Strasbourg i 1895. Fra 1901 til 1903 arbeidet han som fysikkassistent ved Universitet i Strasbourg. Allerede mens han studerte skrev han tekster. Skuespillet Die Schmuggler (Smuglerne) kom ut i 1906.

Etter uteksaminering ble Dinter i 1904 direktør for den botaniske skole i Strasbourg. I 1905 ble han teaterleder og fra 1906 til 1908 var han direktør for byteateret i Rostock og Schillertheater i Berlin. Samtidig startet han forbundet for tyske skuespillforfattere. På samme tid var han engasjert i det antisemittiske og kolonialistiske forbundet Alldeutscher Verband, frem til han ble ekskludert i 1917.

Politisk virksomhet[rediger | rediger kilde]

Under første verdenskrig fungerte Dinter som oberleutnant og ble raskt forfremmet til kaptein. Han fikk kolera i 1915, ble senere skadet og brukte mye tid på feltsykehuset. I 1917 utga Dinter den antisemittiske boken Die Sünde wider das Blut («Synden mot blodet») som frem til 1934 ble solgt i 260 000 eksemplarer. Dette ble første del av en trilogi som senere fikk navnet Die Sünden der Zeit («Tidens synder»). Han var medlem av Völkisch-bevegelsen og knyttet etter hvert nærere kontakt med Adolf Hitler. Da Hitler ble løslatt fra fengselet i 1925 utpekte han Dinter som leder for NSDAP i Thüringen. På samme tid ble han utgiver av avisen Der Nationalsozialist som kom ut i Weimar.

Konflikt med Hitler[rediger | rediger kilde]

Dinter ble etter hvert mer religiøst enn politisk engasjert. I 1927 startet han Geistchristliche Religionsgemeinschaft som senere fikk navnet den tyske folkekirke (Deutsche Volkskirche). Målet var å «dejødifisere» kristen lære, noe som innebar å permittere det gamle testamentet. Han kom på kant med Hitler og ble fratatt jobben som Gauleiter. Dette gjorde Dinter sjokkert og han startet å angripe Hitler gjennom sitt kristne magasin ” Geistchristentum”. Dette førte til at han ble ekskludert fra NSDAP i 1928. Han fortsatte å polemisere mot Hitler og stilte til valg mot NSDAP i 1932 gjennom det som ble kalt «Dinterbund».

Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen forsøkte Dinter å bli gjeninntatt i NSDAP, men uten hell. I stedet ble han tidvis forfulgt av Gestapo og i 1937 ble Deutsche Volkskirche forbudt av Heinrich Himmler. ' Etter krigen ble han stilt for en denazifiseringsrett i Offenburg og fikk en bot på 1000 Reichsmark.

Dinter døde i Offenburg, Baden i 1948.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Jugenddrängen. Briefe und Tagebuchblätter eines Jünglings, 1897
  • Der Dämon, Schauspiel in fünf Akten, 1906
  • Das eiserne Kreuz. Volksstück in 5 Akten, 1913
  • Weltkrieg und Schaubühne, 1916
  • Mein Ausschluß aus dem "Verbande Deutscher Bühnenschriftsteller", 1917
  • Lichststrahlen aus dem Talmud, 1919
  • Die Sünden der Zeit (Trilogie)
    • Bd. I: Die Sünde wider das Blut. Ein Zeitroman, 1917
    • Bd. II: Die Sünde wider den Geist. Ein Zeitroman, 1920
    • Bd. III: Die Sünde wider die Liebe. Ein Zeitroman, 1922
  • Der Kampf um die Geistlehre, 1921
  • Das Evangelium unseres Herrn und Heilandes Jesus Christus, nach den Berichten des Johannes, Markus, Lukas und Matthäus im Geiste der Wahrheit, 1923
  • Völkische Programm-Rede im Thüringer Landtag, 1924
  • Ursprung, Ziel und Weg der deutschvölkischen Freiheitsbewegung. Das völkisch-soziale Programm, 1924
  • 197 Thesen zur Vollendung der Reformation. Die Wiederherstellung der reinen Heilandslehre, 1924