Artur Dinter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Artur Dinter (født 27. juni 1876 i Mülhausen, død 21. mai 1948 i Offenburg, Baden) var en tysk antisemittisk forfatter og nazipolitiker.

Dinter begynte å studere naturvitenskap og filosofi i München og Strasbourg i 1895. Fra 1901 til 1903 arbeidet han som fysikkassistent ved Universitet i Strasbourg. Allerede mens han studerte skrev han tekster. Skuespillet Die Schmuggler (Smuglerne) kom ut i 1906.

Etter uteksaminering ble Dinter i 1904 direktør for den botaniske skole i Strasbourg. I 1905 ble han teaterleder og fra 1906 til 1908 var han direktør for byteateret i Rostock og Schillertheater i Berlin. Samtidig startet han forbundet for tyske skuespillforfattere. På samme tid var han engasjert i det antisemittiske og kolonialistiske forbundet Alldeutscher Verband, frem til han ble ekskludert i 1917.

[rediger] Politisk virksomhet

Under den første verdenskrig fungerte Dinter som Oberleutnant og ble raskt forfremmet til kaptein. Han fikk kolera i 1915, ble senere skadet og brukte mye tid på feltsykehuset. I 1917 utga Dinter den antisemittiske boken Die Sünde wider das Blut («Synden mot blodet») som frem til 1934 ble solgt i 260 000 eksemplarer. Dette ble første del av en trilogi som senere fikk navnet "Die Sünden der Zeit" ("Tidens synder"). Han var medlem av flere ”Völkishe”- bevegelser og knyttet etter hvert nærere kontakt med Adolf Hitler. Da Hitler ble løslatt fra fengselet i 1925 utpekte han Dinter som leder for NSDAP i Thüringen. På samme tid ble han utgiver av avisen Der Nationalsozialist som kom ut i Weimar.

[rediger] Konflikt med Hitler

Dinter ble etter hvert mer religiøst enn politisk engasjert. I 1927 startet han Geistchristliche Religionsgemeinschaft som senere fikk navnet den tyske folkekirke (Deutsche Volkskirche). Målet var å ”dejødifisere” kristen lære, noe som innebar å permittere det gamle testamentet. Han kom på kant med Hitler og ble fratatt jobben som Gauleiter. Dette gjorde Dinter sjokkert og han startet å angripe Hitler gjennom sitt kristne magasin ” Geistchristentum”. Dette førte til at han ble ekskludert fra NSDAP i 1928. Han fortsatte å polemisere mot Hitler og stilte til valg mot NSDAP i 1932 gjennom det som ble kalt ”Dinterbund”.

Etter NSDAPs maktovertakelse forsøkte Dinter å bli gjeninntatt i NSDAP. Dette lyktes ikke. I stedet ble han tidvis forfulgt av Gestapo og i 1937 ble "Deutsche Volkskirche” forbudt av Heinrich Himmler. ' Etter krigen ble han stilt for en ”denazifiseringsrett” i Offenburg og fikk en bot på 1000 Reichsmark.

Dinter døde i Offenburg, Baden i 1948.

[rediger] Publikasjoner

• Jugenddrängen. Briefe und Tagebuchblätter eines Jünglings, 1897
• Der Dämon, Schauspiel in fünf Akten, 1906
• Das eiserne Kreuz. Volksstück in 5 Akten, 1913
• Weltkrieg und Schaubühne, 1916
• Mein Ausschluß aus dem "Verbande Deutscher Bühnenschriftsteller", 1917
• Lichststrahlen aus dem Talmud, 1919
• Die Sünden der Zeit (Trilogie)
  • Bd. I: Die Sünde wider das Blut. Ein Zeitroman, 1917
  • Bd. II: Die Sünde wider den Geist. Ein Zeitroman, 1920
  • Bd. III: Die Sünde wider die Liebe. Ein Zeitroman, 1922
• Der Kampf um die Geistlehre, 1921
• Das Evangelium unseres Herrn und Heilandes Jesus Christus, nach den Berichten des Johannes, Markus, Lukas und Matthäus im Geiste der Wahrheit, 1923
• Völkische Programm-Rede im Thüringer Landtag, 1924
• Ursprung, Ziel und Weg der deutschvölkischen Freiheitsbewegung. Das völkisch-soziale Programm, 1924
• 197 Thesen zur Vollendung der Reformation. Die Wiederherstellung der reinen Heilandslehre, 1924