Erich Muhsfeldt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Erich Muhsfeldt
Født18. feb. 1913[1]Rediger på Wikidata
Neubrück
Død28. jan. 1948Rediger på Wikidata (34 år)
Kraków
hengning
BeskjeftigelseBaker, konsentrasjonsleirvakt, politiker Rediger på Wikidata
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetTyskland
Medlem avSturmabteilung
Schutzstaffel
Dømt forForbrytelser mot menneskeheten
Erich Muhsfeldt på Commons

Erich Muhsfeldt (også kalt Muβfeldt; 1913–1948) var en tysk SS-offiser (Oberscharführer) som tjenestegjorde i utryddelsesleirene Auschwitz og Majdanek under andre verdenskrig. Han hadde særlig ansvar for krematoriene og til dels gasskamrene i utryddelsesleirene, og han medvirket ved gjennomføring av Aktion Erntefest. Erntefest var den største enkeltmassakren under holocaust. Etter krigen ble han dømt til døden i Auschwitzprosessen i Krakow og hengt.

Muhsfeldt var baker av yrke.[2]

Holocaust[rediger | rediger kilde]

Han kom til Auschwitz første gang i august 1940 og ble overført til Majdanek år etter der han medvirket blant annet ved gjennomføring av Aktion Erntefest høsten 1943 der nær 43 000 jøder ble drept på to dager; målet med operasjon «høstfest» var å drepe alle gjenværende jøder i Lublin-området innenfor Generalguvernementet. Erntefest var den største enkeltmassakren under holocaust.en.[3][4][2][5][6][7]

Muhsfeldt kom tilbake til Auschwitz i mai 1944. Det største krematoriet i Birkenau hadde en kapasitet på 1500 lik om dagen.[3][4][2][5][6][7] I Auschwitz henrettet Muhsfeldt egenhendig (ved skyting) mange internerte med misdannelser og leverte likene til obduksjonssalen.[8]

Rettsoppgjør[rediger | rediger kilde]

Muhsfeldt ble arrestert av amerikanske styrker og for drap på fanger i Flossenbürg konsentrasjonsleir. Han dømt til livsvarig fengsel 23. januar 1947. Han ble deretter utlevert til Polen i henhold til avtalen om at naziforbrytere skulle stilles for retten i det landet der forbrytelsene ble begått. I Polen avga han en omfattende forklaring om Josef Mengeles eksperimenter.[9] I Auschwitzprosessen ble han dømt til døden 22. desember 1947[10] og hengt 28. januar 1948.[11][12]

Primo Levis bok[rediger | rediger kilde]

I sin bok I sommersi e i salvati (1986; norsk utgave De druknede og de bergede) beskriver Primo Levi Muhsfeldt som en person i den moralsk tvetydige «gråsonen» innenfor Auschwitz (den amerikanske filmen The Grey Zone har tittel fra Levis bok). Levi antok at naziregimet satte personer som Muhsfeldt under ekstremt press og at Muhsfeldt under normale omstendigheter ville ha oppført seg som ethvert normalt menneske.[13][14]

I den amerikanske filmen The Grey Zone (2001; delvis basert på Primo Levis bok De druknede og de bergede) fremstilles Muhsfeldt av Harvey Keitel (som selv er av jødisk opphav).[15][16] Muhsfeldt opptrer som en figur i romanen Poland (1984; norsk Polen 1987) av James A. Michener.[17][18]

Muhsfeldts forklaring om Aktion Erntefest[rediger | rediger kilde]

Fra Muhsfeldts forklaring under rettsoppgjøret (16. august 1947).[19]

I Majdanek måtte fangene fra slutten av oktober 1943 grave brede grøfter, omtrent 2 meter dype, omtrent 50 meter fra krematoriet. Otto Moll og Franz Hössler kom fra Auschwitz med ti SS-menn. Til sammen kom rundt 100 SS-menn fra forskjellige steder og de dannet en spesialkommando (Sonderkommando). Leiren ble bevoktet av flere hundre politifolk med maskingevær og andre automatvåpen.

Tidlig på dag 3. november begynte operasjonen. Piggtrådgjerdet ble åpnet og rader av politimenn dannet en korridor fra leiren til grøften. Nakne jøder ble jaget fra leiren til grøften der puljer på ti ble henrettet av SS-menn som sto på kanten av grøften. Den etterfølgende puljen ble tvunget til å legge seg på de døde før de ble skutt slik at grøften etterhvert ble fylt opp. Kvinner og menn ble skutt hver for seg.

Operasjonen pågikk uten stans til klokken 17:00 på ettermiddagen. Biler med store høytalere (fra propagandakontoret) ble satt opp og det ble spilt høy musikk (marsjer, tyske sanger og dansemusikk). I løpet av denne dagen ble alle jødene i Majdanek drept sammen med jøder på tvangsarbeid i klesfabrikker, rustningsindustri og andre steder (til sammen over 17 000). Massegravene ble dekket med et tynt lag jord.

I dagene etter operasjonen ble Muhsfeldt satt til å brenne likene med 20 russiske arbeidere til hjelp. Likene ble lagt på stabler av stokker og planker og påtent med metanol. Benrestene ble knust til pulver i en slags mølle og pulveret ble spredd som gjødsel på åkrene. Muhsfeldt fortalte at kremeringen var fullført før jul i 1943. Gulltenner og andre verdigjenstander ble samlet sammen.

Operasjonen var militært organisert og SD-offiseren som ledet aksjonen rapporterte jevnlig over radio til politiet i Lublin om antall drepte. Guvernør Hans Frank hadde gitt ordre om å eliminere alle jødene i Lublin. Operasjonen ble ledet Globocnik og SD. Etter operasjonen var det i Majdanek igjen 300 jødiske kvinner som ble satt i arbeid og 300 menn som ble stilt til rådighet for Sonderkommando 1005 (disse ble senere drept). I Majdanek var det etter dette rundt 5000 russiske og etnisk polske fanger.[19]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Weindling, P. (2000). Epidemics and genocide in Eastern Europe, 1890-1945. Oxford University Press, Oxford, s.320.
  3. ^ a b «Aktion "Erntefest" (Operation "Harvest Festival")». encyclopedia.ushmm.org (engelsk). Besøkt 24. mai 2022. 
  4. ^ a b Smith, P. L. (2005). Auschwitz: Koncentrationslejren 1938-1945. Gyldendal A/S.
  5. ^ a b Bartrop, P. R., & Dickerman, M. (red.). (2017). The Holocaust: An Encyclopedia and Document Collection. ABC-CLIO.
  6. ^ a b Elissa, Mailänder (2014). «A specialist: the daily work of Erich Muhsfeldt, chief of the crematorium at Majdanek concentration and extermination camp, 1942–441». Destruction and human remains. Manchester University Press. ISBN 978-0-7190-9602-0. doi:10.7228/manchester/9780719096020.001.0001/upso-9780719096020-chapter-3. Besøkt 2. mai 2022. 
  7. ^ a b Pauer-Studer, H., & Velleman, J. (2015). Konrad Morgen: the conscience of a Nazi Judge. Springer.
  8. ^ Hildebrandt, S., Offer, M., & Grodin, M. A. (red.). (2020). Recognizing the Past in the Present: New Studies on Medicine before, during, and after the Holocaust. Berghahn Books.
  9. ^ Nyiszli, M. (2012). Auschwitz: A doctor's eyewitness account. Penguin UK.
  10. ^ «March of Time -- outtakes -- War Crimes Trial: "Butchers of Auschwitz" - Collections Search - United States Holocaust Memorial Museum». collections.ushmm.org. Besøkt 2. mai 2022. 
  11. ^ Bergsmo, M., Ling, C. W., Tianying, S. O. N. G., & Ping, Y. I. (red.). (2015). Historical Origins of International Criminal Law: Volume 4. Torkel Opsahl Academic EPublisher.
  12. ^ Pauer-Studer, H., & Velleman, J. (2015). Konrad Morgen: the conscience of a Nazi Judge. Springer.
  13. ^ Gigliotti, S., & Earl, H. (red.). (2020). A Companion to the Holocaust. John Wiley & Sons.
  14. ^ «Time to revisit the greatest Holocaust film ever, starring Steve Buscemi». The Jerusalem Post | JPost.com (engelsk). Besøkt 27. juni 2022. 
  15. ^ «There’s a long history of Jews playing Nazis on screen». Jewish Telegraphic Agency (engelsk). 23. oktober 2019. Besøkt 2. mai 2022. «Keitel plays SS-Oberscharfuehrer Eric Muhsfeldt in this dark film about an insurrection among some of the Sonderkommandos (Jewish prisoners charged with disposing of bodies) at the crematoria in Auschwitz. The son of Jewish immigrants from Poland and Romania, Keitel plays a cruel Nazi villain opposite Jewish prisoners played by Steve Buscemi, David Arquette and Natasha Lyonne.» 
  16. ^ Ebert, Roger. «The Grey Zone movie review & film summary (2002) | Roger Ebert». rogerebert.com (engelsk). Besøkt 2. mai 2022. 
  17. ^ Michener, J. A. (1984). Poland: a novel. Fawcett.
  18. ^ Michener, James A. (1987). Polen. Oslo: Peter Asschenfeldts bokklubb. ISBN 8240105025. 
  19. ^ a b Kowalczyk, Patrycja (2012). «« Erntefest » à Majdanek. Extrait du témoignage d’Erich Muhsfeldt, chef du Krematorium du camp de concentration de Majdanek (16 août 1947)». Revue d'Histoire de la Shoah. 2 (fransk). 197: 245–251. ISSN 2111-885X. Besøkt 24. mai 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Erich_Muhsfeldt&oldid=24413209»