Elveøyenstikkere
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Elveøyenstikkere | |
|---|---|
En hann Foto: Pompilid
|
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Gomphidae |
| Norsk(e) navn: | Elveøyenstikkere |
| Hører til: | mosaikkøyenstikkere, øyenstikkere og libeller, øyenstikkere |
| Antall arter: | ca. 950 i verden 12 i Europa 2 i Norge |
| Habitat: | i tilknytning til ferskvann |
| Utbredelse: | alle verdensdeler unntatt Antarktis |
| Delgrupper: |
|
Elveøyenstikkere (Gomphidae) er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata).
Elveøyenstikkere er utbredt i hele verden unntatt i Antarktis. De fleste arter finnes i varmere strøk.
Innhold |
[rediger] Utseende
Elveøyenstikkere er blant de større øyenstikkerne, vanligvis større enn vannymfene. Men størrelsen varierer mellom de ulike artene.
Kroppen har ofte mørke farger. På bakkroppen er de siste ledd bredere (oppsvulmet), noe som danner en «klubbe».
Hanner er generelt mer fargerike enn hunnene. Øynene møtes ikke, støter ikke sammen, på hodet overside, noe som skiller delgruppen fra alle de andre arter i gruppen øyenstikkere og libeller.
Alle de fire vingene er omtrent like av utseende og størrelse, de holdes rett ut fra kroppen under hvile. Bakvingene er noe bredere ved roten, nærmest kroppen, enn framvingene. Vingemerket (pterostigma) er langt og firkantet. Vingespennet er mellom 50 og 100 millimeter.
Nymfene er kraftige, med sylindrisk kropp. På ryggsiden har den anlegg til vinger. Beina er godt utviklet og på hodet har den litt store øyne. På hodets underside har nymfene en fangmaske (en «leddet munn»).
[rediger] Levevis
Elveøyenstikkere er gode flygere, men holder vanligvis til i vegetasjonen ikke langt fra vannet der de hadde sine nymfestadier. Hannene er de mest aktive. Hunnene finnes ofte gjemt i vegetasjonen eller sittende på en grein, og er ikke så aktive som hannene.
Parringen skjer på land. Under eggleggingen flyr hunnen over vannoverflaten og slår bakkroppen mot vannet.
Nymfene lever i vegetasjonen, langs bredden av både elver, kanaler, dammer og innsjøer. Nymfene er rovdyr og spiser andre mindre dyr.
Elveøyenstikkere har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.
[rediger] Systematisk inndeling med europeiske arter
- ordenen øyenstikkere, (Odonata)
- delgruppe Øyenstikkere og libeller (Anisoptera).
- overfamilie mosaikkøyenstikkere, (Aeshnoidea)
- familien elveøyenstikkere, (Gomphidae)
- Gomphus
- Gomphus flavipes (Charpentier 1825)
- Gomphus graslinii Rambur 1842
- Gomphus pulchellus Selys 1840
- Gomphus schneiderii Selys 1840
- Gomphus simillimus Selys 1850
- Klubbe-elveøyenstikker, Gomphus vulgatissimus (Linnaeus, 1758)
- Lindenia
- Lindenia tetraphylla (Vander Linden 1825)
- Onychogomphus
- Onychogomphus costae Selys 1885
- Tang-elveøyenstikker, Onychogomphus forcipatus (Linnaeus, 1758)
- Onychogomphus uncatus (Charpentier 1840)
- Ophiogomphus
- Ophiogomphus cecilia (Fourcroy 1785)
- Paragomphus
- Paragomphus genei (Selys 1841)
- Gomphus
- familien elveøyenstikkere, (Gomphidae)
- overfamilie mosaikkøyenstikkere, (Aeshnoidea)
- delgruppe Øyenstikkere og libeller (Anisoptera).
[rediger] Kilder
- Fauna Europa (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org - utbredelsesdatabase for europeiske dyr.
- Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9
- Sømme, Laurits 2001. Insekter. (Original: McGavin, George C. 2000. Insects, spiders and other terrestical arthropods.) N. W. Damm & Søn AS. ISBN 82-512-0601-4
[rediger] Eksterne lenker
| Commons: Kategori:Gomphidae – bilder, video eller lyd |
- www.nhm.uio.no/norodo/ - Et norskspråklig nettsted om norske øyenstikkere.
vannymfer (Zygoptera) — Epiprocta ( Anisozygoptera — øyenstikkere og libeller (Anisoptera) )
De norske øyenstikkere
Vannymfer
praktvannymfer (Calopterygoidea): — Blåvingevannymfe — Blåbåndvannymfe — metallvannymfer (Lestinoidea): — Vanlig metallvannymfe — Sørlig metallvannymfe — blåvannymfer (Coenagrioidea): — Elvevannymfe — Rød vannymfe — Rødøyevannymfe — Vanlig blåvannymfe — Måneblåvannymfe — Armert blåvannymfe — Nordisk blåvannymfe — Sørlig blåvannymfe — Variabel blåvannymfe — Stor blåvannymfe — Kystvannymfe
Øyenstikkere og libeller
mosaikkøyenstikkere (Aeshnoidea): — Fjelløyenstikker — Vanlig øyenstikker — Torvmoseøyenstikker — Takrørøyenstikker — Blågrønn øyenstikker — Brun øyenstikker — Trekkøyenstikker — Vårøyenstikker — Klubbeelveøyenstikker — Tangelveøyenstikker — kongeøyenstikkere (Cordulegasteridea): — Kongeøyenstikker — libeller (Libelluiodea): — Smaragdøyenstikker — Vanlig metalløyenstikker — Fjellmetalløyenstikker — Myrmetalløyenstikker — Nordlig metalløyenstikker — Gulflekket metalløyenstikker — Toflekkøyenstikker — Bred blålibelle — Firflekklibelle — Stor blålibelle — Liten blålibelle — Rødbrun høstlibelle — Vestlig høstlibelle — Sørlig høstlibelle — Gulvinget høstlibelle — Blodrød høstlibelle — Svart høstlibelle — Vannlilje torvlibelle — Grå torvlibelle — Liten torvlibelle — Østlig torvlibelle — Stor torvlibelle

