Elveøyenstikkere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Elveøyenstikkere
En hann Foto: Pompilid
En hann
Vitenskapelig(e)
navn
:
Gomphidae
Norsk(e) navn: Elveøyenstikkere
Hører til: mosaikkøyenstikkere,
øyenstikkere og libeller,
øyenstikkere
Antall arter: ca. 950 i verden
12 i Europa
2 i Norge
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis
Delgrupper:
  • (europeiske slekter)
    • Gomphus
    • Lindenia
    • Onychogomphus
    • Ophiogomphus
    • Paragomphus

Elveøyenstikkere (Gomphidae) er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata).

Elveøyenstikkere er utbredt i hele verden unntatt i Antarktis. De fleste arter finnes i varmere strøk.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Elveøyenstikkere er blant de større øyenstikkerne, vanligvis større enn vannymfene. Men størrelsen varierer mellom de ulike artene.

Kroppen har ofte mørke farger. På bakkroppen er de siste ledd bredere (oppsvulmet), noe som danner en «klubbe».

Hanner er generelt mer fargerike enn hunnene. Øynene møtes ikke, støter ikke sammen, på hodet overside, noe som skiller delgruppen fra alle de andre arter i gruppen øyenstikkere og libeller.

Alle de fire vingene er omtrent like av utseende og størrelse, de holdes rett ut fra kroppen under hvile. Bakvingene er noe bredere ved roten, nærmest kroppen, enn framvingene. Vingemerket (pterostigma) er langt og firkantet. Vingespennet er mellom 50 og 100  millimeter.

Nymfene er kraftige, med sylindrisk kropp. På ryggsiden har den anlegg til vinger. Beina er godt utviklet og på hodet har den litt store øyne. På hodets underside har nymfene en fangmaske (en «leddet munn»).

Levevis[rediger | rediger kilde]

Elveøyenstikkere er gode flygere, men holder vanligvis til i vegetasjonen ikke langt fra vannet der de hadde sine nymfestadier. Hannene er de mest aktive. Hunnene finnes ofte gjemt i vegetasjonen eller sittende på en grein, og er ikke så aktive som hannene.

Parringen skjer på land. Under eggleggingen flyr hunnen over vannoverflaten og slår bakkroppen mot vannet.

Nymfene lever i vegetasjonen, langs bredden av både elver, kanaler, dammer og innsjøer. Nymfene er rovdyr og spiser andre mindre dyr.

Elveøyenstikkere har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Systematisk inndeling med europeiske arter[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Gomphidae – bilder, video eller lyd