Einar Gelius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Einar Gelius
Gelius i september 2011
Foto: Kjetil Ree
Født15. mai 1959Rediger på Wikidata (64 år)
Arendal
BeskjeftigelseSkribent, politiker, prest
Embete
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
SøskenJon Gelius[1]
NasjonalitetNorge
SpråkNorsk
IMDbIMDb
Einar Gelius på Commons

Einar Gelius (født 15. mai 1959 i Arendal) er en norsk luthersk prest og sakprosaforfatter særlig kjent fra sin tid som sokneprest i Vålerenga menighet i Oslo (1995–2011). Han ble senere ansatt som prest i Hamar bispedømme.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn og utdanning[rediger | rediger kilde]

Einar Gelius vokste opp i både Arendal og Stavanger. Som 13 åring gjorde han seg bemerket da han vant en stilkonkurranse om byens kirker i forbindelse med Arendals byjubileum i 1973.[2] Da han var 18 år gammel begynte han å studere juss ved Universitetet i Oslo, før han droppet ut av jusstudiene etter to og et halvt år. Han studerte deretter teologi, først i Stavanger, så ved Det teologiske fakultet (UiO).[3] Årsaken til byttet var i stor grad kirkekampen mot apartheidlovene i Sør-Afrika på slutten av 1970-årene.[4] Under studiene skrev Gelius hovedfagsoppgave om svart teologi og frigjøringsteologi.[4] Han studerte både ved Misjonshøgskolen i Stavanger og ved Universitetet i Oslo. Han tok teologisk embetseksamen ved sistnevnte lærested i 1985.[4]

Han er bror av NRK-journalist Jon Gelius.[5][6]

Virke i Den norske kirke[rediger | rediger kilde]

Etter at han ble ordinert prest i 1986 var han fungerende sokneprest i Ørland menighet, og han var sokneprest i Beitstad og Namdalseid menigheter fra 1986 til 1995.[7] I 1995 kom han til Oslo hvor han ble sogneprest i Vålerenga kirke. I tiden i Vålerenga var han også aktiv i den offentlige debatten og var med i flere debattprogram om moral, politikk og Den norske kirkes rolle i samfunnet. I perioder var han omstridt og hans prestegjerning vakte tidvis harme innad i deler av kirken. Blant annet invitere han flere kontroversielle talere til gudstjenestene sine. Disse inkluderer forretningsmannen Stein Erik Hagen som talte om toleranse, legning og tro, Se og hør-redaktør Knut Haavik om tro og tvil og Per Fugelli som hadde benyttet anledningen til å angripe Fremskrittspartiet og snakke politikk. Det ble skapt debatt om hva kirken skulle og ikke skulle være. Etter hans oppfatning skulle det være rom for alle i folkekirken.[4] I 2010 utgav han den omstridte boka Sex i Bibelen. Kort tid etter varslet biskop Ole Christian Kvarme oppsigelsessak mot Gelius, og en drøy måned senere ble det kjent at Gelius hadde fratrådt sin stilling etter press fra biskopen. Hovedårsaken var innholdet i boka. Den 22. mai 2011 holdt han en avskjedsgudstjenesten i Vålerenga kirke. Samme år utgav han boka Det er håp i foldede hender, som i stor grad omhandler striden som oppstod i forbindelse med hans forrige bokutgivelse. Her tar han et oppgjør med flere norske kjendiser og personer innen kirka. Han går hardest ut mot biskop Kvarme og tildligere Oslo-biskop Gunnar Stålsett.[8]

I 2014 ble han ansatt som prest i Lom i Hamar bispedømme[9] og i 2019 ble han ansatt som sokneprest i Søre Ål i Lillehammer i Hamar bispedømme.[10] I 2021 ble han ansatt som sokneprest i Sør-Odal, fremdeles i Hamar bispedømme.

Andre aktiviteter[rediger | rediger kilde]

Gelius var statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet under statsråd Sylvia Brustad i Jens Stoltenbergs første regjering (2000–2001).[11] Som ung voksen var han også aktiv i Frp/FpU, og møtte blant annet som varamann i Aust-Agder fylkesting.[12]

Han hadde i en 10 års periode sitt faste program på radiokanalen P4 hvor han inviterte kjente mennesker til en samtale om tro og tvil. Han har videre utgitt flere bøker og har hatt eget firma, Gelius Kommunikasjon, som drev foredragsvirksomhet for privat og offentlig sektor. Han var i tiden i Vålerenga et profilert medlem av Vålerengas supporterklubb, Klanen.[4]

Gelius har utgitt en rekke bøker med forskjellig emnetilfang. Han siste, Jesus og Muhammed fra 2019, tar opp forskjellene mellom kristen og muslimsk tro.[13]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.dagbladet.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Da Einar Gelius skrev kirkehistorie under Byjubileet i 1973, avtrykk.no, 02.05.2024
  3. ^ Sørensen, Sigmund (16. mai 2003). «Prest og plage». Dagbladet Magasinet (norsk). Besøkt 26. november 2019. «Han vokste opp i både Arendal og Stavanger. 18 år gammel dro han til Oslo for å studere jus. Etter to og et halvt år droppet han ut og begynte å lese teologi. Først i Stavanger, så på Blindern.» 
  4. ^ a b c d e Hoffengh, Sissel; Møller, Mimsy (21. desember 2013). «Tankekorsets seier». Dagsavisen (norsk). Vårt Land. Besøkt 27. mars 2019. «- Jeg hadde min barnetro. Men det var først litt senere at jeg begynte å tro så veldig sterkt, sier Gelius på sitt lett skarrende arendalske mål. Og forteller at det var den sørafrikanske anti-apartheidkampen som vekket ham. Sterke personligheter som kombinerte presterollen med å være aktivister, åpnet øynene hans for at presteyrket kunne være samfunnsnyttig, ikke bare autoritetsfigurer som prekte litt blodfattig om Gud og fikk folk til å skamme seg.» 
  5. ^ Witzøe, Torbjørn (12. desember 2017). «Jon Gelius til NRK Sørlandet»Betalt abonnement kreves (norsk). Fædrelandsvennen. Besøkt 26. november 2019. 
  6. ^ Sørensen, Sigmund (16. mai 2003). «Prest og plage». Dagbladet Magasinet (norsk). Besøkt 29. mars 2020. «EINAR GELIUS HAR TO BRØDRE og en søster. Eldstemann er professor i fysikk ved Universitetet i Oslo, søsteren er lærer i Haugesund og den fem år yngre Jon kjenner vi fra Dagsrevyen.» 
  7. ^ Gansmo, Arne Kristian (17. november 2010). «Beitstad vil ha Einar Gelius tilbake». NRK (norsk). Besøkt 27. mars 2019. «Einar Gelius ble ordinert som prest i 1986, og fikk sin første post i Ørland i Sør-Trøndelag, før han kom til Beitstad og Namdalseid menigheter i Nord-Trøndelag. I 1995 søkte han og fikk stillingen som sokneprest i Vålerenga og Gamlebyen menigheter i Oslo. Her ble han raskt lagt merke til som en folkelig og populær prest, som sto last og bram med bydelens eget fotballag.» 
  8. ^ Skogrand, Merete; Ottosen, Peder; Jonassen, Trine Høklie (15. juni 2011). «Einar Gelius sammenlikner Stålsett og Kvarme med Stasi». Dagbladet (norsk). Besøkt 27. mars 2019. «Einar Gelius går til frontalangrep på både Den norske kirke, Bjørn Eidsvåg og en rekke andre kjendiser i sin ferske bok «Det er håp i foldede hender», som lanseres torsdag.» 
  9. ^ NTB (25. februar 2014). «Einar Gelius ny prest i Lom» (norsk). ABC Nyheter. Arkivert fra originalen 31. desember 2019. Besøkt 31. desember 2019. 
  10. ^ «Einar Gelius ny prest i Lom» (norsk). Kirkeguiden. 22. august 2019. Arkivert fra originalen 31. desember 2019. Besøkt 31. desember 2019. 
  11. ^ «Sogneprest Einar Gelius blir statssekretær». NRK Østlandssendingen. 8. desember 2000. Besøkt 26. november 2019. 
  12. ^ «Ikke lenger Fremskrittspartiet». Fædrelandsvennen, 21. februar 1981.
  13. ^ «Dette er den store forskjellen, mener Einar Gelius: – Jesus er frigjøring, Muhammed er underkastelse» (norsk). Agderposten. 25. februar 2014. Arkivert fra originalen 31. desember 2019. Besøkt 17. november 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Einar_Gelius&oldid=23531465»